ADVOKATSPALTEN
Nye krav til energimerking av flerbolighus
Stadig blir det større fokus på energiforbruket i bygg, og hvordan man kan få forbruket ned. En del av den juridiske rammen for dette, er reguleringen av energimerking av bygg. Flere av disse reglene ble oppdatert i mars, og en viktig endring er hvordan bygninger med flere boenheter skal merkes.
Energimerkeordningen har som formål å bidra til at informasjon om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring er tilgjengelig og inngår som en del av markedets beslutningsgrunnlag.
På denne måten ønsker man å oppnå større interesse for energitiltak, tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut.
Gjennom energimerkeordningen skal et bygg gis en karakter mellom A og G. Direktoratet for byggkvalitet beskriver karakterskalaen som følger:
- Karakter A–B blir gitt til bygninger som overoppfyller kravene i byggeforskriftene og/eller har et effektivt varmesystem, altså lavenergibygninger, passivhus og lignende.
- Karakter C gis til nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
- Karakter D–G blir gitt til bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens, hvor eldre hus som ikke er utbedret, normalt vil få en karakter nederst på skalaen.
Når er energimerking av bygg relevant?
Som hovedregel skal eieren innhente en energiattest som blant annet viser bygningens energikarakter når et nyoppført bygg er ferdigstilt, og ved salg eller utleie av en bygning. I noen tilfeller må eieren av bygget også sørge for at et sammendrag av energiattesten er synlig for brukerne av bygningen.
Dette gjelder (i) alle bygg med samlet bruksareal på mer enn 500 kvm som ofte besøkes av allmennheten, (ii) bygg der mer enn 250 kvm av bygningens bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten, og (iii) bygg der mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av departementer, direktorater eller tilsynsorganer.
Overgang til samlet energimerking for flerbolighus
Tidligere var det slik at plikten til å innhente energiattest lå på eieren av hver enkelt boenhet i borettslag, sameier og andre flerbolighus. Dette skyldtes betydningen av tiltak den enkelte kan gjøre i sin boenhet, slik som utskifting av vinduer, og betydningen internplasseringen i bygget kan ha for boenhetens energibehov.
Fra og med 1. mars 2024 følger det av energimerkeforskriften at plikten til innhenting av energiattest kan oppfylles samlet for bygninger med flere boenheter. Dette innebærer at det er valgfritt om hver boenhet skal ha sin egen karakter, eller om man skal innhente en samlet energiattest for bygget som sådan. Dette gjelder for eksempel eneboliger med utleiedel, tomannsboliger, rekkehus, borettslag og sameier.
Endringen er begrunnet med at det er begrenset hva eieren av den enkelte boenhet kan gjøre for å bedre energitilstanden i boenheten isolert sett. Tiltak som gjelder fasade, oppvarmingsløsninger mv.
er ofte beslutninger som må tas i fellesskap, og kostnadene for slike tiltak kan det også være hensiktsmessig at samles og pålegges fellesskapet.
Uklart når samlet energimerking er mulig
Selv om forskriften trådte i kraft i mars, melder Enova på sine sider at det vil ta litt tid fra forskriftsendringene er gjort gjeldende til energimerkesystemet er tilpasset, da juridiske og faglige veiledere må oppdateres. Det innebærer at boenheter fortsatt bare kan energimerkes individuelt inntil nødvendige tilpasninger og oppdateringer er gjort.
ADVOKATSPALTEN
-
Har utredet et mulig krav til nullutslipp og fossilfrie byggeplasser
-
Hva dekkes av påslaget i regningsarbeid?
-
Snart slutt på å ruge på nettreservasjoner
-
Markedsføring av bærekraftspåstander slått ned på i EU
-
Hvordan få innsyn i konkurrerende tilbud i anbudskonkurranser?
-
Har du kontroll på når bindende avtale er inngått?
-
Hva skjer når oppdragsgiver bestiller endringsarbeid utover kontraktens rammer?
-
Avlysning av en offentlig anbudskonkurranse gir ofte rett på erstatning
-
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
-
Vant kontrakt til 450 millioner etter rettstvist
-
Hva gjør du når du tror oppdragsgiver er i ferd med å gå konkurs?
-
Fem myter om «Back to back»
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
-
Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning
-
Anbudssamarbeid kan gi store gevinster, om det gjøres riktig
-
Kommune foretok ulovlige direkte anskaffelser for nesten fem millioner kroner
-
Bruker din bedrift forbrukeromtaler i markedsføringen? Det kan være forbudt
-
Hvordan redusere risikoen fra å bli avvist i en offentlig anbudskonkurranse
-
Er det fortsatt mulig å fremme mangelskrav når leverandøren går konkurs?
-
Når konkurs truer prosjektet
-
Nå stilles nye krav til markedsføring av salg
-
For mange underentreprenører går i «overtakelsesfella»
-
Ikke gå glipp av kontrakten: Sjekk at du dokumenterer kvalifikasjonene på riktig måte
-
Kan åpenhetsloven pålegge deg å avslutte et forretningsforhold?
-
Hvilket ansvar har totalentreprenøren for ytelser som ikke er priset i tilbudet?
-
Rammene for dialog i tilbudskonkurranser er ikke ubegrenset
-
Nå har det blitt lønnsomt for flere å produsere sin egen strøm
-
Byggenæringen vil snart møte nye kontraktskrav i møte med det offentlige
-
Gjentatte brudd kan føre til overtredelsesgebyr
-
Står det ikke i tilbudsspesifikasjonen, så er det ikke med i prisen! Eller?
-
Terskelheving og reguleringsskifte
-
Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpnenhetsloven?
-
Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser
-
Denne gjengen vil gi deg gode råd
-
Kostnadsøkninger i prosjektet: Når har entreprenøren krav på kompensasjon?