Ni ting du bør tenke på hvis du vil montere solceller på bygget ditt

Våren 2024 vedtok Stortinget et mål om å få 8 TWh ny solkraft innen 2030, som vil kreve betydelig høyere utbyggingsaktivitet, og har lagt frem en tiltaksplan for å oppnå dette. Et slikt tiltak er Energidepartementets forslag om ny delingsordning tilpasset næringsområder, som vil kunne gjøre lokal produksjon av fornybar kraft mer attraktivt for næringsparker og andre som vil falle innunder ordningen. 

1. Har du sørget for nødvendige avklaringer med nettselskapet? 

Mer enn 90 prosent av norsk solkraft er tilknyttet nettet. Dersom dette også vil gjelde ditt solenergianlegg, bør du inngå dialog med ditt lokale nettselskap for nødvendige avklaringer. Hvis det vil være aktuelt at de nye solcellene vil innebære at du mater (mer) strøm inn på nettet, må du forsikre deg om at du ikke overstiger kapasiteten i hovedsikringen din. Dersom du må utvide hovedsikringen, og dette fordrer oppgraderinger i nettet, vil du måtte betale anleggsbidrag. Hvorvidt du må regne med denne kostnaden, og hvor stor den eventuelt vil kunne være, vil det være lurt å få oversikt over på et tidlig stadium.

2. Er tiltaket søknadspliktig etter plan- og bygningsloven? 

Etablering av solenergianlegg er som hovedregel et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, fordi det utgjør en fasadeendring og/eller bygningsteknisk installasjon etter lovens § 20-1. Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet. Fasadeendringer som ikke fører til at bygningens karakter endres, trenger ikke omsøkes. For bygningstekniske installasjoner er det unntak fra søknadsplikt for mindre tiltak i eksisterende byggverk. Ifølge veilederen til SAK10, vil installering og endring av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle være unntatt fra søknadsplikten. Hvorvidt akkurat ditt tiltak er søknadspliktig, kan avklares ved å inngå dialog med kommunen.

Videre skal ethvert tiltak etter plan- og bygningsloven ha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon, omgivelser og plassering. Hva som utgjør visuelle kvaliteter, beror på kommunens skjønn – ikke tiltakshavers. Her kan det med andre ord være kommunale variasjoner. For tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen også vektlegge hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier i vurderingen.

Tiltaket ellers må være i samsvar med plan- og bygningsloven for øvrig, og annet relevant regelverk.

3. Er bygget ditt verneverdig? 

Eiere av verneverdige bygg må alltid få innvilget søknad fra kommunen for å etablere solenergianlegg. For fredede bygg, som gir det sterkeste bygningsvernet i Norge, trenger man dispensasjon fra fylkeskommunen. I tillegg er det en rekke andre ting å hensynta, som visuelle hensyn og om bygget overhodet vil tåle belastningen. Riksantikvaren har gitt sju råd om solenergi for vernede bygg som det vil være lurt å sette seg inn i. 

4. Er tiltaket konsesjonspliktig etter energiloven? 

Solcellepaneler som monteres på bygg trenger vanligvis ikke konsesjon. Solkraftverk trenger anleggskonsesjon hvis utbygger eller nettselskapet blir nødt å etablere høyspenningsanlegg (spenning over 1kV) for å få strømmen ut på nettet, eller selve solenergianlegget har en spenning over 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm. Med andre ord vil mindre solkraftverk som kan kobles til eksisterende lavspenningsledning ikke trenge konsesjon. Dette bør avklares med nettselskapet på et tidlig tidspunkt.

Dersom solenergianlegget er forventet å produsere mer enn 1 GW per år, vil du trenge omsetningskonsesjon. Merk at dette gjelder samlet produksjon innenfor et organisasjonsnummer, ikke produksjonen per anlegg. Videre omfatter grensen på 1 GW all strømproduksjon, slik at eget forbruk fra egen strømproduksjon og den resterende strømmen som mates inn på nettet må vurderes samlet.

5. Må du bytte kraftleverandør? 

Dersom du som nettkunde både bruker strøm fra nettet og mater egenprodusert strøm inn på nettet gjennom nettselskapets tilknytningspunkt, er du en såkalt prosument. Dersom kraftleverandøren din ikke håndterer både forbruk og produksjon, vil du måtte bytte kraftleverandør – det er nemlig ikke alle som tilbyr avtaler for innmating av strøm.

6. Er du plusskunde? 

Dersom produksjonsanlegget ditt ikke er konsesjonspliktig (altså at du hverken trenger anleggskonsesjon eller omsetningskonsesjon), og innmatet effekt i tilknytningspunktet til nettet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW, er du i en underkategori av prosumenter kalt plusskunder. Plusskunder kan (som andre prosumenter) avgiftsfritt bruke egenproduksjon til dekning av eget forbruk, da dette ikke blir målt eller avregnet. I tillegg betaler ikke plusskunder fastleddet i nettleien for strømmen som mates ut på nettet. Innmatingstariffen for 2024 er satt til 1,49 øre/kWh.

7. Vil du falle innunder eksisterende eller foreslåtte delingsordninger? 

Fra og med 1. oktober 2023, har plusskunder kunnet dele egenprodusert strøm med andre enheter med egne målere på samme eiendom – altså innenfor samme gårds- og bruksnummer, og eventuelt også festenummer. De nærmere reglene rundt dette er tidligere behandlet i Advokatspalten.

Før jul i fjor la Energidepartementet frem sitt forslag til en ny delingsordning, som en del av tiltaksplanen for mer solkraft innen 2030. Målet med ordningen er å stimulere til ny fornybar kraftproduksjon, uten større naturinngrep og med minst mulig negativ påvirkning på kraftsystemet, og den skal være særlig aktuell for solcelleanlegg i næringsområder. Høringsfristen for forslaget gikk ut i februar i år, og vi forventer oppdateringer om veien videre i løpet av våren.

8. Hvem skal montere solcelleanlegget? 

Det er svært viktig solcelleanlegg monteres på en lovlig og trygg måte, særlig på grunn av brannfare. Dette ble tydelig desember 2023, da Eltilsynet kunne fortelle at omtrent tre av fire solcelleanlegg kontrollert de siste tre årene var mangelfulle. Elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir en oversikt over virksomheter som har tillatelse til å gjøre elektrisk arbeid i Norge. Elvirksomhetsregisteret bør brukes når du velger montør for ditt solcelleanlegg.  

9. Kan du få støtte fra Enova?

Private husholdninger kan på nærmere vilkår få inntil 32. 500 kroner i støtte fra Enova for strømproduksjon med solceller. Tiltaket skal være igangsatt, gjennomført og finansiert av deg for at støtte skal være aktuelt. Om du kan oppfylle vilkårene for støtte, kan du sjekke hos Enova. Noen kommuner har også lokale støtteordninger som det kan være lurt å orientere seg om før man setter i gang, for å unngå at man går glipp av støtte man ellers kunne fått.