Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?

Dersom du for eksempel rådgir kunder som vurderer å installere solceller eller andre lokale produksjonsanlegg, er det derfor greit å vite forskjellen.

Produsent, prosument og plusskunde – hva er forskjellen?

Både prosumenter og plusskunder er produsenter av energi, men (kanskje ikke overraskende) er ikke alle produsenter prosumenter eller plusskunder. I relasjonen til nettselskapet er en ren kraftprodusent utelukkende en innmatingskunde – de sender altså strøm inn på nettet, uten å hente strøm ut. Prosumenter og plusskunder vil derimot både mate strøm inn på nettet og hente strøm ut til å dekke eget forbruk. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, er alle plusskunder prosumenter, men som de minste kraftprodusentene er plusskundene gitt visse fordeler som ikke kommer alle prosumenter til gode.

De klassiske kraftprodusentene

Selv om «produsent» kan brukes som en samlebetegnelse på alle som produserer energi, vil de fleste tenke på de klassiske kraftprodusentene – selskapene som driver med storskala kommersiell kraftproduksjon. Disse kraftprodusentene trenger flere konsesjoner for å bygge og drifte sine kraftverk.

Alle store kraftprodusenter trenger en anleggskonsesjon for kraftverket sitt, som må innvilges før kraftverket kan bygges og tilkobles nettet. Anleggskonsesjonen gir tillatelse til å bygge og drive et spesifikt høyspent eller lavspent elektrisk anlegg, og innvilges bare dersom det anses samfunnsmessig rasjonelt.

Når kraftverket er ferdigbygd og tilkoblet, men før produksjon og salg av kraft kan skje, må kraftprodusenten få innvilget en omsetningskonsesjon. Uten omsetningskonsesjon kan ikke kraftprodusenter som driver omsetningskonsesjonspliktig virksomhet sende produsert kraft ut på nettet.

Omsetningskonsesjonen stiller krav til blant annet økonomisk og teknisk rapportering, leveringskvalitet, nøytralitet og et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettselskap og kraftselskap. Kraftprodusenter med begrenset produksjon kan få omsetningskonsesjon på forenklede vilkår.

Både anleggskonsesjon og omsetningskonsesjon innvilges av NVE etter energiloven.

Hvem er plusskundene?

«Plusskunde» er begrepet som benyttes om nettkunder som i tillegg til å forbruke strøm, også produserer en begrenset mengde strøm. En plusskunde er altså en type prosument. Denne produksjonen kan være fysisk (kunden har et eget produksjonsanlegg), eller virtuell (kunden mottar strøm produsert på samme eiendom gjennom delingsordningen for egenprodusert strøm). Plusskunder produserer typisk kraft primært til eget bruk, men den kraften de ikke bruker selv, sendes ut på nettet.

Plusskunder kan produsere inntil 1 GWh i året, og kan mate inn inntil 100 kW på nettet samtidig. Det er nok til å kunne drifte 100 panelovner med en effekt på 1.000 watt i 10.000 timer. Grensen for årlig produksjon gjelder for ordens skyld per organisasjonsnummer, ikke per bygg eller eiendom, og egenprodusert strøm plusskunden selv forbruker regnes med.

I kriteriene for plusskunder ligger også en begrensing i typen produksjonsanlegg man kan ha – det kan ikke være konsesjonspliktig. Grensene for når det kreves anleggskonsesjon er fastsatt i energilovforskriften: anlegg med spenning over 1.000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm krever konsesjon.

Oppfyller man kriteriene for å være en plusskunde, kan man som eneste type kraftprodusent produsere og selge kraft uten omsetningskonsesjon.

Plusskunder har flere fordeler ved småskala strømproduksjon

En plusskunde har rett til å utnytte all kapasiteten som ligger i hovedsikringen sin. Dette innebærer at så lenge hovedsikringen ikke må utvides for at kunden skal kunne mate (mer) strøm ut på nettet, kan ikke nettselskapet kreve anleggsbidrag av kunden dersom nettselskapet må gjøre oppgraderinger på nettet. Det er kun dersom kunden ønsker å oppgradere hovedsikringen for å overstige eksisterende kapasitet, at nettselskapet kan kreve anleggsbidrag dersom nettet dermed må styrkes.

I tillegg til den praktiske fordelen som ligger i at plusskunder ikke trenger konsesjon, kommer en rekke økonomiske fordeler. De åpenbare er muligheten til både å benytte og selge egenprodusert strøm. Ved å bruke egenprodusert strøm, slipper man kostnaden ved både kjøp av strøm og nettleie i bytte mot investeringskostnaden tilknyttet anlegget. Når strømmen selges, slipper kunden å betale nettleiens fastledd ved innmating, og får som regel prisen for den solgte strømmen trukket fra på neste regning.

Prosumentene

Begrepet «prosument» er satt sammen av «produsent» og «konsument». I likhet med plusskundene er prosumentene både produsenter og forbrukere av kraft, men produksjonen deres overstiger grensene for plusskundeordningen. Dette kan være fordi produksjonsanlegget er konsesjonspliktig, det på noe tidspunkt mates inn mer enn 100 kW på nettet samtidig, eller den årlige produksjonen overstiger 1 GWh.

Prosumenter kan få omsetningskonsesjon på forenklede vilkår dersom den årlige kraftproduksjonen ikke overstiger 2 GWh. I praksis innebærer det bare at prosumenten registreres – forenklet omsetningskonsesjon medfører ikke plikt til å levere hverken regnskap eller teknisk rapportering. Disse pliktene inntrer først dersom produksjonen overstiger 2GWh, og prosumenten dermed må ha ordinær omsetningskonsesjon.

Både produsenter, plusskunder og prosumenter kan dele strøm

Vi har tidligere skrevet om den nye delingsordningen for deling av fornybar strøm innenfor samme eiendom som produksjonen finner sted. Denne ordningen gjelder for alle typer kraftprodusenter. For borettslag, sameier og flermannsboliger antar vi likevel at det vil være en fordel å falle innenfor plusskundedefinisjonen.