ADVOKATSPALTEN
Ny ordning for prising av leveringspliktig kraft
En ny, permanent ordning for prising av leveringspliktig kraft trådte i kraft 1. juli 2024. Den nye ordningen innebærer at nettselskaper må forholde seg til et fast påslag ved prisingen av leveringspliktige kraftleveranser.
Hva er leveringspliktig kraft?
Det norske kraftnettet er inndelt i ulike geografiske områder, der ett nettselskap har områdekonsesjon innenfor hvert område. Hvert nettselskap sørger for at nettkundene innenfor sitt område blir tilknyttet kraftnettet og leverer kraft til nettkundene innenfor sitt område, mens den enkelte kunden selv velger hvilken kraftleverandør den ønsker å kjøpe kraften fra.
Nettselskaper skal som den klare hovedregel ikke selge kraft. Et unntak fra dette er når nettselskapene selger og leverer såkalt leveringspliktig kraft.
Leveringspliktig kraft skal være en sikkerhetsmekanisme, som sørger for at kunder ikke mister krafttilgangen. Leveringspliktig kraft kan være aktuelt for kunder som av en eller annen grunn ikke har avtale med en kraftleverandør, for eksempel som følge av flytting, betalingsproblemer eller at kraftleverandøren har gått konkurs. Slike leveringspliktige kraftleveranser er ment å være en midlertidig ordning, og skal derfor være dyrere enn kraft som kjøpes direkte fra kraftleverandørene.
Hvordan har leveringspliktig kraft blitt priset tidligere?
Prisingen av leveringspliktig kraft har variert gjennom årene.
Fra 1. desember 2022 og frem til forskriftsendringen 1. juli 2024 var prisingen av leveringspliktig kraft basert på en midlertidig ordning, som hadde som formål å beskytte sårbare kunder i en periode med unormalt høye kraftpriser. Den midlertidige ordningen gikk ut på prisen ble satt lik områdepris på Nord Pool Spot pluss maksimalt 5 øre per kWh i påslag eksklusivt avgifter, uavhengig av hvor lenge kunden var på leveringspliktig kraft. Nettselskapene kunne selv bestemme påslagets størrelse innenfor det maksimale taket på 5 øre.
Før 1. desember 2022 var også påslaget maksimalt 5 øre per kWh ekskludert avgifter for de seks første ukene på leveringspliktig kraft. Etter dette kunne nettselskapene imidlertid selv fastsette priser og vilkår, slik at kunden ble gitt insentiv til å skaffe seg ordinær kraftavtale. Dette førte til at prisen etter de seks første ukene kunne bli høy.
Hvordan skal leveringspliktig kraft prises nå?
Den nye, permanente ordningen for prising av leveringspliktige kraftleveranser ble innført 1. juli 2024. Ifølge Energidepartementet er formålet å beskytte sårbare kunder mot urimelig høye priser og sørge for at kundene har tilstrekkelige insentiver til å inngå ny avtale med en kraftleverandør.
Ifølge avregningsforskriften § 2-1a skal prisen for de første seks ukene på leveringspliktig kraft settes lik spotprisen pluss 5 øre per kWh i påslag ekskludert avgifter. For perioden etter de første seks ukene, skal påslaget øke til 8 øre per kWh i påslag ekskludert avgifter.
Det innebærer at prisen på leveringspliktig kraft får et fast påslag, slik at nettselskapene ikke selv kan bestemme påslagets størrelse.
ADVOKATSPALTEN
-
Vant ikke frem med krav om erstatning på 52 millioner
-
Gripe inn i underentrepriser: Reglene alle bør kjenne til
-
Har utredet et mulig krav til nullutslipp og fossilfrie byggeplasser
-
Hva dekkes av påslaget i regningsarbeid?
-
Snart slutt på å ruge på nettreservasjoner
-
Markedsføring av bærekraftspåstander slått ned på i EU
-
Hvordan få innsyn i konkurrerende tilbud i anbudskonkurranser?
-
Har du kontroll på når bindende avtale er inngått?
-
Hva skjer når oppdragsgiver bestiller endringsarbeid utover kontraktens rammer?
-
Nye krav til energimerking av flerbolighus
-
Avlysning av en offentlig anbudskonkurranse gir ofte rett på erstatning
-
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
-
Vant kontrakt til 450 millioner etter rettstvist
-
Hva gjør du når du tror oppdragsgiver er i ferd med å gå konkurs?
-
Fem myter om «Back to back»
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
-
Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning
-
Anbudssamarbeid kan gi store gevinster, om det gjøres riktig
-
Kommune foretok ulovlige direkte anskaffelser for nesten fem millioner kroner
-
Bruker din bedrift forbrukeromtaler i markedsføringen? Det kan være forbudt
-
Hvordan redusere risikoen fra å bli avvist i en offentlig anbudskonkurranse
-
Er det fortsatt mulig å fremme mangelskrav når leverandøren går konkurs?
-
Når konkurs truer prosjektet
-
Nå stilles nye krav til markedsføring av salg
-
For mange underentreprenører går i «overtakelsesfella»
-
Ikke gå glipp av kontrakten: Sjekk at du dokumenterer kvalifikasjonene på riktig måte
-
Kan åpenhetsloven pålegge deg å avslutte et forretningsforhold?
-
Hvilket ansvar har totalentreprenøren for ytelser som ikke er priset i tilbudet?
-
Rammene for dialog i tilbudskonkurranser er ikke ubegrenset
-
Nå har det blitt lønnsomt for flere å produsere sin egen strøm
-
Byggenæringen vil snart møte nye kontraktskrav i møte med det offentlige
-
Gjentatte brudd kan føre til overtredelsesgebyr
-
Står det ikke i tilbudsspesifikasjonen, så er det ikke med i prisen! Eller?
-
Terskelheving og reguleringsskifte
-
Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpnenhetsloven?
-
Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser
-
Denne gjengen vil gi deg gode råd
-
Kostnadsøkninger i prosjektet: Når har entreprenøren krav på kompensasjon?