Byggenæringen vil snart møte nye kontraktskrav i møte med det offentlige

Allerede gjennom dagens regelverk er det offentlige pålagt å ta særlige sosiale hensyn, som går utover det man ordinært finner i norsk standard. Dette gjelder blant annet ved at det offentlige skal stille krav til antall ledd i underleverandørkjeden og særlige lønns- og arbeidsvilkår. Videre må det offentlige kreve at det benyttes lærlinger i kontrakter med en lengde på mer enn tre måneder. En rekke offentlige oppdragsgivere har også utviklet egne seriøsitetskrav som går ut over disse, slik som Skien-modellen og Oslo-modellen.

Disse kravene blir nå supplert av krav til kontraktsbestemmelser som blant annet krav til HMS-kort, språk og bankbetaling. De nye reglene inngår som en del av den såkalte Norgesmodellen, som ble varslet av regjeringen i Hurdalsplattformen.

Flere av disse kravene er allerede forpliktelser som er pålagt byggenæringen, og man skulle derfor ikke tro at endringene har stor betydning.

Kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank

Fra nyttår skal det i de fleste offentlige kontrakter inntas en bestemmelse om at lønn og annen godtgjørelse betales gjennom en bank eller et selskap med rett til å drive betalingsformidling. De avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under kontrakten, skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

Formålet med kravet er å gjøre det lettere å kontrollere om leverandører og underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i tråd med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon

Det er vedtatt at offentlige oppdragsgivere skal stille krav om obligatorisk tjenestepensjon i samsvar med OTP-loven, for de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. OTP-loven oppstiller allerede i dag en plikt for de fleste private foretak til å ha en form for tjenestepensjonsordning.

Fordi kravet er at det kun skal stilles krav om obligatorisk tjenestepensjon i den utstrekning den aktuelle leverandøren er forpliktet til å ha en slik ordning etter OTP-loven, innebærer ikke kravet nye materielle krav til å opprette tjenestepensjonsordning.

HMS-kort

Offentlige oppdragsgiver skal i tråd med de nye reglene også innta kontraktskrav om HMS-kort i samsvar med forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser. I henhold til forskriften skal alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser ha HMS-kort utstedt av en kortutsteder utpekt av Arbeidstilsynet. Kravet gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere.

Kravet til HMS-kort vil ikke være en ny plikt, ettersom kontraktsvilkåret bare forplikter de som allerede er bundet av reguleringen.

Det er imidlertid periodevise utfordringer med utstedelse av HMS-kort. Fordi forskriften forutsetter at kravet skal være oppfylt ved oppstart, vil det ikke være tilstrekkelig at det er søkt om HMS-kort. At kravet skal være oppfylt ved oppstart byr derfor på enkelte utfordringer, som byggenæringen vil måtte ta i betraktning.

Språkkrav

Regler om kommunikasjon og språk finnes flere steder i lovverket. I regelverket for bygge- og anleggsplasser finnes det særlige bestemmelser om kommunikasjon og informasjonsflyt, hvor også byggherren er pålagt plikter til å sørge for informasjonsflyt.

I tråd med reglene som trer i kraft fra nyttår skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om informasjonsplikt og språkferdigheter i samsvar med enkelte av bestemmelsene i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).

Den mest sentrale bestemmelsen er byggherreforskriften § 19 som stiller krav om at skriftlig dokumentasjon som benyttes i eller er relevant for arbeidet den enkelte skal utføre skal foreligge slik at den enkelte forstår informasjonen godt. For å oppfylle vilkåret om at informasjonen skal gis på «forståelig måte», må informasjonen gis på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår.

Videre er det fastsatt i ny § 19a i byggherreforskriften slått fast at arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og innleide arbeidstakere i virksomheten kan kommunisere på en slik måte at kommunikasjonen ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Utfordringen med de nye kontraktskravene

Det følger av forskriftene at samtlige kontraktskrav skal følges av sanksjoner. Dette er trolig dette punktet hvor det vil oppleves størst endring fra gjeldende rett. Forskriftene angir ikke noe om innholdet i sanksjonene. Dette kan imidlertid tenkes å være retting, dagbøter, erstatning og i ytterste konsekvens heving dersom kontraktsbruddet (kontraktsbruddene) vurderes som vesentlige.

Utfordringen, slik vi ser det, er at den enkelte oppdragsgiver gis myndighet til å sanksjonere. Det betyr at konsekvensene av brudd vil kunne bli svært fragmenterte. Dels vil graden av sanksjoner som er nedfelt i den enkelte kontrakt i stor grad variere fra oppdragsgiver til oppdragsgiver.

 Kontraktspraksis viser at det ikke er uvanlig å avtale meget strenge sanksjoner, eksempelvis dagmulkt av tilsvarende størrelse som ved oversittelse av sluttfrist. Dels kan terskelen for utøvelse av de ulike sanksjonene i praksis også variere, som også bidrar til å skape usikkerhet.

I den forbindelse er det også viktig å være klar over at man som entreprenør eller leverandør hefter fullt ut overfor oppdragsgiver for svikt hos eventuelle underleverandører. Dermed blir det vesentlig å sikre at oppdragsgivers krav videreføres nedover i kontraktskjeden. For enkelte av sanksjonsformene – som for eksempel en dagmulktssanksjon som tar utgangspunkt i leverandørens kontraktssum – kan dette imidlertid bli vanskelig å gjennomføre i praksis.

I forlengelsen av dette følger også at leverandøren skal måtte dokumentere overholdelse av kravene ovenfor hver enkelt oppdragsgiver, og ikke bare et kontrollorgan. Det betyr en økt administrativ byrde for den enkelte leverandør.

Det er heller ikke klart hva oppdragsgiveren skal kontrollere. Hva oppdragsgiver er gitt rett og plikt til å kontrollere beror derfor i stor grad på hvordan kontraktskravene er formulert.

En siste utfordring synes å være at de kravene som nå er forskriftsfestet kommer i tillegg til de kravene som den enkelte oppdragsgiver måtte stille. Det betyr at leverandørene vil oppleve å bli møtt med ulike kontraktskrav avhengig av hvem som er oppdragsgiver