ENERGI OG MILJØ
Frustrasjon og glede over nye energimerkekrav
1. mars trådte Energidepartementets nye energimerkeforskrift i kraft, bedre tilpasset EUs taksonomi, Enovas støtteordninger og mulighetene til å få grønne lån til oppgradering. Boligbyggelagene gleder seg. Men for fattige kommuner klinger det ikke fullt så vakkert.
– Jeg er veldig enig i intensjonen, men det blir ikke mer penger til tiltak av at det kommer nye krav, lyder hjertesukket fra Kristian Kjønnøy Pedersen.
Han er relativt nyansatt som fagingeniør VVS og klimateknikk i Steigen i Nordland. De 2.600 innbyggerne i kommunen har godt med plass, vakker natur og en befolkning som faktisk har vokst littegrann den siste tiden. Men mange av de kommunale byggene er aldrende og har store vedlikeholdsbehov.
Omfatter flere bygg
Tidligere måtte alle yrkesbygg over 1.000 kvadratmeter ha energimerking. Men departementet ønsker at det offentlige skal gå foran med et godt eksempel, og nå er plikten til å ha energiattest utvidet.
I den nye forskriften gjelder derfor kravet alle offentlige bygg eller private bygg i offentlig bruk, med et oppvarmet areal på over 250 kvadratmeter.
Kjønnøy Pedersen har nettopp fått tilbud på energivurdering av fire formålsbygg over 1.000 kvadratmeter. Allerede der satt han med en utgift for Steigen kommune på 200.000 kroner. Og nå må han å få tilsvarende tilbud for flere av kommunens bygg.
Når en energivurdering blir gjort, skal det også følge med en liste over de mest aktuelle energitiltakene, i rangert rekkefølge. Det skal også være en beregning av antatt redusert energibruk dersom tiltakene blir gjennomført.
– Krevende
Kjønnøy Pedersen er redd for at han vil sitte igjen med gode anbefalinger om hva de skal gjøre for å spare energi, men små muligheter til faktisk å gjennomføre det de får anbefalt.
– Faglig skjønner jeg kravet, med tanke på den omstillingen vi står overfor. Men det er ressurskrevende, både økonomisk og organisatorisk, for en liten og fattig kommune. Når du ikke har penger til å vedlikeholde i utgangspunktet, blir det ikke noe mer penger av at det kommer et nytt krav, sier han.
– Dette vil innebære økte kostnader for det offentlige, siden det vil omfatte flere bygg, bekrefter Tor Brekke. Han er seniorrådgiver i Enova, som siden 2016 har forvaltet energimerkeordningen.
Samtidig understreker han at investering i energitiltak for bygg vil føre til en besparelse, særlig med dagens høye kraftpriser.
Brekke har ikke kjennskap til hvor mange flere offentlige bygg det dreier seg om på landsbasis som etter endringene kommer inn under kravet til energimerking.
Gjelder hele blokka
En annen nyhet i forskriften gjelder muligheten til å energimerke hele boligblokker i stedet for én og én leilighet. Dette er en endring Norske Boligbyggelag ønsker hjertelig velkommen:
– Vi har jobbet lenge for å få dette på plass, så vi er veldig positive, sier spesialrådgiver i NBBL, Madeleine C. Storås.
– Det er veldig begrenset hvor mye en enkelt leilighetseier kan påvirke energibruken i et bygg. Nå som man kan energimerke en hel blokk, får man et bedre bilde av hvilke energikvaliteter bygget har og kan lettere synliggjøre hvilke tiltak som er aktuelle å gjøre, sier Storås.
Hun ser stor interesse blant boligbyggelagene og mener at dette vil bli et godt verktøy, sammen med nye støtteordninger som kom fra Enova i fjor høst.
– Forbedring
– Økonomi og mangel på kompetanse er de største barrierene for å få gjennomført omfattende tiltak. En liste over de mest aktuelle energitiltakene, med beregning av hvor mye energi de kan spare, vil kunne brukes aktivt av styrene. Hvis det også kobles opp mot gunstige og grønne lån, tror vi dette blir veldig attraktivt og vil kunne gi en økt verdi av energimerkeordningen, sier Madeleine C. Storås.
Tor Brekke i Enova mener også at muligheten for å energimerke hele boligkomplekser er en klar forbedring av ordningen.
– For å få Enova-tilskudd må man dokumentere med energiattest før man setter i gang med tiltak og etter at de er gjennomført. Det hadde man ikke mulighet til så lenge energimerkeordningen gjaldt hver enkelt leilighet. Nå passer energimerkeordningen mye bedre sammen med vår tilskuddsordning, sier Brekke.
Kompetansekrav
Noe annet som er nytt, er kravet til kompetanse hos de som gjennomfører energimerkingen. Tidligere måtte energimerking av yrkesbygg og nybygg foretas av en ingeniør med minimum bachelorutdanning og to års erfaring innen energiberegning. Nå er ansvaret overlatt til ansvarlig prosjekterende virksomhet som skal kunne dokumentere at faglig ledelse oppfyller kravet til relevant kvalifikasjon for å utføre energimerkingen.
Departementet har også strammet inn på kravet til tiltakslister, som en konsekvens av at denne delen av energimerkeordningen ikke har vært god nok tidligere.
– Kvaliteten på tiltakslisten har dessverre ofte vært for dårlig. Dette skyldes trolig utformingen av kravene til tiltakslisten, heller enn kompetansen til de som energimerker, skriver departementet selv i høringsbrevet som ble sendt ut i vinter.
NVE jobber nå med å lage en ny veileder for å klargjøre detaljene i den nye energimerkeforskriften.
