ADVOKATSPALTEN
Gripe inn i underentrepriser: Reglene alle bør kjenne til
Hovedentreprenøren har en sjelden brukt, men kraftfull rett til å gripe inn i underentreprenørens arbeider. Her ser vi på vilkårene for intervensjon og dens potensielle konsekvenser.
Hva er intervensjon?
Intervensjon som begrep er ikke definert i kontraktstandardene, men innebærer at hovedentreprenøren griper inn i underentreprenørens arbeider, og får disse utført selv. Bakgrunnen for at hovedentreprenørene er gitt en slik adgang etter underentreprisestandardene, er at underentreprenørens forsinkelse som regel vil forplante seg videre til hovedentreprenøren, som står ansvarlig overfor byggherren for underentreprenørens forsinkelse. Intervensjon vurderes imidlertid som et inngripende tiltak, og er underlagt strenge regler, både med hensyn til når hovedentreprenøren har adgang til det, og hvordan han må gå frem.
Når kan hovedentreprenøren intervenere?
Etter NS 8415 pkt. 18.4 kan hovedentreprenøren intervenere i underentreprenørens arbeider i to tilfeller:
- Hvis hovedentreprenøren blir vesentlig hindret i sin fremdrift fordi underentreprenørens fremdrift avviker vesentlig i forhold til underentreprenørens fremdriftsplan, eller
- Hvis hovedentreprenøren vil bli vesentlig hindret fordi det er klart at underentreprenøren vil bli forsinket med sin fremdrift
Hva som mer konkret ligger i disse vilkårene (da i den tilsvarende bestemmelsen i NS 8416) ble vurdert av Gulating lagmannsrett i en relativt ny dom, avsagt i oktober 2023. Gulating konstaterte da at intervensjon var å anse som et alvorlig inngrep, som tilsa at terskelen for at hovedentreprenøren skulle ha rett til å intervenere burde settes relativt høyt.
I den saken vurderte Gulating først om hovedentreprenøren hadde rett til å intervenere etter det første alternativet, som forutsetter et vesentlig avvik fra underentreprenørens fremdriftsplan. Underentreprenøren hadde imidlertid aldri laget noen egen fremdriftsplan. Lagmannsretten kom da til at det første alternativet ikke kunne brukes. Intervensjon etter dette alternativet forutsetter altså at underentreprenøren faktisk har en fremdriftsplan. Har han ikke det, kan ikke hovedentreprenøren intervenere etter dette alternativet.
Deretter vurderte retten om det andre alternativet kunne brukes, altså om hovedentreprenøren ville bli vesentlig hindret fordi det var klart at underentreprenøren ville bli forsinket med sin fremdrift. Dette alternativet krever ikke at det foreligger en fremdriftsplan. Men lagmannsretten la til grunn at alvoret i en intervensjon krevde at det måtte foreligge forutsigbare kriterier å måle fremdriften mot, og at intervensjon etter dette alternativet derfor måtte forutsatte at
underentreprenøren oversitter en fastlagt frist. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å påvise at underentreprenøren «ligger bakpå», hovedentreprenøren må påvise at det er klart at en konkret fastsatt frist vil bli oversittet. Dette ble ikke vurdert å være tilfellet i den aktuelle saken, og lagmannsretten kom derfor til at intervensjonen i den saken ikke var berettiget.
I tillegg til den alminnelige intervensjonsbestemmelsen, fastslår hevingsbestemmelsene at dersom underentreprenøren er i vesentlig mislighold, slik at hovedentreprenøren kan heve kontrakten, så kan hovedentreprenøren i stedet velge å intervenere, se eksempelvis NS 8415 pkt. 39.8. Etter denne bestemmelsen kan hovedentreprenøren også intervenere dersom underentreprenøren misligholder sin plikt til å overholde sikkerhetspålegg etter standardens pkt. 12.1, som pålegger begge parter å følge de lover, offentlige forskrifter og vedtak som gjelder.
Hvordan skal intervensjon gjennomføres?
Etter NS 8415 pkt. 18.4 kan intervensjon først skje etter at hovedentreprenøren skriftlig har varslet underentreprenøren, og gitt underentreprenøren en rimelig frist til å rette forholdet. Dette er tilsvarende reguleringen som gjelder for heving.
Dersom forholdet ikke er utbedret innen utløpet av fristen, vil hovedentreprenøren kunne intervenere. Noen nærmere regulering av hvordan dette skal gjennomføres inneholder bestemmelsen ikke, ut over den nokså selvsagte presiseringen av at intervensjon skal skje under overholdelse av de lover, offentlige forskrifter og vedtak som gjelder. Dermed er rammene for hva intervensjonen kan bestå i forholdsvis vide, når vilkårene for intervensjon først er oppfylt. Det må imidlertid antas at intervensjon er begrenset til overtakelse av deler av arbeidene. En overtakelse av alle gjenværende arbeider vil i realiteten være en heving av kontrakten, som er underlagt egne reguleringer.
Hvilke konsekvenser har en intervensjon?
En intervensjon vil fort kunne medføre betydelige konsekvenser, for begge parter. Derfor er det viktig å nøye overveie situasjonen før en beslutning om intervensjon tas.
Det som eksplisitt er regulert i standarden, er tilfellene hvor hovedentreprenøren rettmessig intervenerer i underentreprenørens arbeider. I så fall vil arbeidene som omfattes av intervensjonen overtas av hovedentreprenøren, som kan kreve erstattet de merkostnader dette medfører av underentreprenøren. Dette erstatningsansvaret er imidlertid underlagt en særskilt begrensning:
Med mindre forsinkelsen som forårsaket intervensjonen skyldtes forsett eller grov uaktsomhet hos underentreprenøren, kan underentreprenørens erstatningsansvar for intervensjonen ikke overstige 50 prosent av kontraktssummen.
Dersom intervensjonen er urettmessig, vil underentreprenøren kunne kreve erstatning av hovedentreprenøren for de tap underentreprenøren påføres gjennom intervensjonen. Dette fremgår ikke eksplisitt av standarden, men følger av ulovfestet kontraktsrett. Underentreprenørens krav er, i motsetning til hovedentreprenørens krav ved en berettiget intervensjon, ikke underlagt noen særskilte ansvarsbegrensninger, og vil omfatte alle kostnader som er forårsaket av intervensjonen. Det typiske vil være et erstatningskrav for tapt fortjeneste for arbeidene som ble overtatt av hovedentreprenøren.
ADVOKATSPALTEN
-
Har utredet et mulig krav til nullutslipp og fossilfrie byggeplasser
-
Hva dekkes av påslaget i regningsarbeid?
-
Snart slutt på å ruge på nettreservasjoner
-
Markedsføring av bærekraftspåstander slått ned på i EU
-
Hvordan få innsyn i konkurrerende tilbud i anbudskonkurranser?
-
Har du kontroll på når bindende avtale er inngått?
-
Hva skjer når oppdragsgiver bestiller endringsarbeid utover kontraktens rammer?
-
Nye krav til energimerking av flerbolighus
-
Avlysning av en offentlig anbudskonkurranse gir ofte rett på erstatning
-
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
-
Vant kontrakt til 450 millioner etter rettstvist
-
Hva gjør du når du tror oppdragsgiver er i ferd med å gå konkurs?
-
Fem myter om «Back to back»
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
-
Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning
-
Anbudssamarbeid kan gi store gevinster, om det gjøres riktig
-
Kommune foretok ulovlige direkte anskaffelser for nesten fem millioner kroner
-
Bruker din bedrift forbrukeromtaler i markedsføringen? Det kan være forbudt
-
Hvordan redusere risikoen fra å bli avvist i en offentlig anbudskonkurranse
-
Er det fortsatt mulig å fremme mangelskrav når leverandøren går konkurs?
-
Når konkurs truer prosjektet
-
Nå stilles nye krav til markedsføring av salg
-
For mange underentreprenører går i «overtakelsesfella»
-
Ikke gå glipp av kontrakten: Sjekk at du dokumenterer kvalifikasjonene på riktig måte
-
Kan åpenhetsloven pålegge deg å avslutte et forretningsforhold?
-
Hvilket ansvar har totalentreprenøren for ytelser som ikke er priset i tilbudet?
-
Rammene for dialog i tilbudskonkurranser er ikke ubegrenset
-
Nå har det blitt lønnsomt for flere å produsere sin egen strøm
-
Byggenæringen vil snart møte nye kontraktskrav i møte med det offentlige
-
Gjentatte brudd kan føre til overtredelsesgebyr
-
Står det ikke i tilbudsspesifikasjonen, så er det ikke med i prisen! Eller?
-
Terskelheving og reguleringsskifte
-
Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpnenhetsloven?
-
Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser
-
Denne gjengen vil gi deg gode råd
-
Kostnadsøkninger i prosjektet: Når har entreprenøren krav på kompensasjon?