INTERVENSJON: Et særskilt verktøy i underentreprise-kontrakter er hovedentreprenørens rett til å intervenere i underentreprenørens arbeider.

ADVOKATSPALTEN

Gripe inn i underentrepriser: Reglene alle bør kjenne til

Hovedentreprenøren har en sjelden brukt, men kraftfull rett til å gripe inn i underentreprenørens arbeider. Her ser vi på vilkårene for intervensjon og dens potensielle konsekvenser.

Publisert Sist oppdatert

ADVOKATSPALTEN

Her gir vi deg juridisk innsikt skreddersydd for VVS-bransjen. Erfarne advokater deler verdifull juridisk kunnskap og råd. Følg med for å få bedre forståelse som kan hjelpe deg med å navigere tryggere og mer vellykket i VVS-verdenen.

Hva er intervensjon?

Intervensjon som begrep er ikke definert i kontraktstandardene, men innebærer at hovedentreprenøren griper inn i underentreprenørens arbeider, og får disse utført selv. Bakgrunnen for at hovedentreprenørene er gitt en slik adgang etter underentreprisestandardene, er at underentreprenørens forsinkelse som regel vil forplante seg videre til hovedentreprenøren, som står ansvarlig overfor byggherren for underentreprenørens forsinkelse. Intervensjon vurderes imidlertid som et inngripende tiltak, og er underlagt strenge regler, både med hensyn til når hovedentreprenøren har adgang til det, og hvordan han må gå frem.

Når kan hovedentreprenøren intervenere?

Etter NS 8415 pkt. 18.4 kan hovedentreprenøren intervenere i underentreprenørens arbeider i to tilfeller:

  • Hvis hovedentreprenøren blir vesentlig hindret i sin fremdrift fordi underentreprenørens fremdrift avviker vesentlig i forhold til underentreprenørens fremdriftsplan, eller
  • Hvis hovedentreprenøren vil bli vesentlig hindret fordi det er klart at underentreprenøren vil bli forsinket med sin fremdrift
Vegard Vatne, assosiert partner i CMS Kluge.

Hva som mer konkret ligger i disse vilkårene (da i den tilsvarende bestemmelsen i NS 8416) ble vurdert av Gulating lagmannsrett i en relativt ny dom, avsagt i oktober 2023. Gulating konstaterte da at intervensjon var å anse som et alvorlig inngrep, som tilsa at terskelen for at hovedentreprenøren skulle ha rett til å intervenere burde settes relativt høyt.

I den saken vurderte Gulating først om hovedentreprenøren hadde rett til å intervenere etter det første alternativet, som forutsetter et vesentlig avvik fra underentreprenørens fremdriftsplan. Underentreprenøren hadde imidlertid aldri laget noen egen fremdriftsplan. Lagmannsretten kom da til at det første alternativet ikke kunne brukes. Intervensjon etter dette alternativet forutsetter altså at underentreprenøren faktisk har en fremdriftsplan. Har han ikke det, kan ikke hovedentreprenøren intervenere etter dette alternativet.

Deretter vurderte retten om det andre alternativet kunne brukes, altså om hovedentreprenøren ville bli vesentlig hindret fordi det var klart at underentreprenøren ville bli forsinket med sin fremdrift. Dette alternativet krever ikke at det foreligger en fremdriftsplan. Men lagmannsretten la til grunn at alvoret i en intervensjon krevde at det måtte foreligge forutsigbare kriterier å måle fremdriften mot, og at intervensjon etter dette alternativet derfor måtte forutsatte at

underentreprenøren oversitter en fastlagt frist. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å påvise at underentreprenøren «ligger bakpå», hovedentreprenøren må påvise at det er klart at en konkret fastsatt frist vil bli oversittet. Dette ble ikke vurdert å være tilfellet i den aktuelle saken, og lagmannsretten kom derfor til at intervensjonen i den saken ikke var berettiget.

I tillegg til den alminnelige intervensjonsbestemmelsen, fastslår hevingsbestemmelsene at dersom underentreprenøren er i vesentlig mislighold, slik at hovedentreprenøren kan heve kontrakten, så kan hovedentreprenøren i stedet velge å intervenere, se eksempelvis NS 8415 pkt. 39.8. Etter denne bestemmelsen kan hovedentreprenøren også intervenere dersom underentreprenøren misligholder sin plikt til å overholde sikkerhetspålegg etter standardens pkt. 12.1, som pålegger begge parter å følge de lover, offentlige forskrifter og vedtak som gjelder.

Hvordan skal intervensjon gjennomføres?

Etter NS 8415 pkt. 18.4 kan intervensjon først skje etter at hovedentreprenøren skriftlig har varslet underentreprenøren, og gitt underentreprenøren en rimelig frist til å rette forholdet. Dette er tilsvarende reguleringen som gjelder for heving.

Dersom forholdet ikke er utbedret innen utløpet av fristen, vil hovedentreprenøren kunne intervenere. Noen nærmere regulering av hvordan dette skal gjennomføres inneholder bestemmelsen ikke, ut over den nokså selvsagte presiseringen av at intervensjon skal skje under overholdelse av de lover, offentlige forskrifter og vedtak som gjelder. Dermed er rammene for hva intervensjonen kan bestå i forholdsvis vide, når vilkårene for intervensjon først er oppfylt. Det må imidlertid antas at intervensjon er begrenset til overtakelse av deler av arbeidene. En overtakelse av alle gjenværende arbeider vil i realiteten være en heving av kontrakten, som er underlagt egne reguleringer.

Hvilke konsekvenser har en intervensjon?

En intervensjon vil fort kunne medføre betydelige konsekvenser, for begge parter. Derfor er det viktig å nøye overveie situasjonen før en beslutning om intervensjon tas.

Det som eksplisitt er regulert i standarden, er tilfellene hvor hovedentreprenøren rettmessig intervenerer i underentreprenørens arbeider. I så fall vil arbeidene som omfattes av intervensjonen overtas av hovedentreprenøren, som kan kreve erstattet de merkostnader dette medfører av underentreprenøren. Dette erstatningsansvaret er imidlertid underlagt en særskilt begrensning: 

Med mindre forsinkelsen som forårsaket intervensjonen skyldtes forsett eller grov uaktsomhet hos underentreprenøren, kan underentreprenørens erstatningsansvar for intervensjonen ikke overstige 50 prosent av kontraktssummen.

Dersom intervensjonen er urettmessig, vil underentreprenøren kunne kreve erstatning av hovedentreprenøren for de tap underentreprenøren påføres gjennom intervensjonen. Dette fremgår ikke eksplisitt av standarden, men følger av ulovfestet kontraktsrett. Underentreprenørens krav er, i motsetning til hovedentreprenørens krav ved en berettiget intervensjon, ikke underlagt noen særskilte ansvarsbegrensninger, og vil omfatte alle kostnader som er forårsaket av intervensjonen. Det typiske vil være et erstatningskrav for tapt fortjeneste for arbeidene som ble overtatt av hovedentreprenøren.

ADVOKATSPALTEN

Powered by Labrador CMS