ADVOKATSPALTEN
Her gir vi deg juridisk innsikt skreddersydd for VVS-bransjen. Erfarne advokater deler verdifull juridisk kunnskap og råd. Følg med for å få bedre forståelse som kan hjelpe deg med å navigere tryggere og mer vellykket i VVS-verdenen.
Det har blitt mer krevende tider i bygge- og anleggsbransjen, og flere bedrifter har gått konkurs i denne sektoren. Det er flere aktører som er bekymret for at deres kontraktsmotparter i pågående prosjekter kan gå konkurs.
Begrensninger i avtalefriheten
Selv om utgangspunktet er avtalefrihet, også der det offentlige er kontraktsmotpart, medfører anskaffelsesregelverket betydelige begrensninger på denne friheten. Det innebærer at dersom det offentliges entreprenør går konkurs, kan ikke denne kontrakten uten videre settes bort til en ny entreprenør. Samtidig anerkjenner regelverket at det kan oppstå et legitimt behov for å endre entreprenør underveis i kontraktsperioden.
Med endringer av entreprenør siktes det i denne sammenheng til endring av hovedentreprenøren, altså oppdragsgivers kontraktspartner. Endring av underentreprenører kan i utgangspunktet foretas uten at dette reguleres av anskaffelsesregelverket.
Det er viktig å være klar over at å gjennomføre en leverandørendring uten å følge anskaffelsesreglene kan ha alvorlige juridiske konsekvenser. Endringer i offentlige kontrakter kan i visse tilfeller betraktes som tildeling av en helt ny kontrakt, og dette krever normalt kunngjøring av en ny konkurranse.
Dersom en slik endring gjennomføres uten korrekt kunngjøring, kan det anses som en ulovlig direkte anskaffelse. Konsekvensene kan være at kontrakten blir annullert eller avkortet i varighet. Det er derfor viktig å ha god oversikt over anskaffelsesregelverket og sikre at endringer blir gjennomført i samsvar med dette.
Leverandørendring som følge av omstrukturering
Anskaffelsesforskriften § 28-1 første ledd bokstav e åpner for at leverandørendringer kan gjennomføres uten ny kunngjøring dersom endringen skyldes en omstrukturering. Det som tillates er:
«endringer som gjelder skifte av leverandøren ved at en ny leverandør helt eller delvis trer inn i den eksisterende leverandørens rettigheter og plikter som følge av en omstrukturering, for eksempel ved overtakelse, fusjon, oppkjøp eller konkurs. Dette gjelder bare når
1. den nye leverandøren oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene,
2. det ikke foretas andre vesentlige endringer i kontrakten og
3. skiftet av leverandøren ikke skjer for å omgå forskriften».
Unntaket fra kunngjøringsplikt forutsetter etter bestemmelsen en «omstrukturering». Bestemmelsen nevner flere relevante omstruktureringer, som overtakelse, fusjon, oppkjøp og konkurs, og disse angis som eksempler. I det følgende behandles muligheten for omstrukturering som følge av konkurs nærmere.
Konkurs som et mulig grunnlag for leverandørskifte
Ifølge anskaffelsesforskriften § 28-1 første ledd bokstav e kan en ny entreprenør tre inn i en kontrakt uten forutgående kunngjøring, dersom overføringen skyldes konkurs hos den opprinnelige entreprenøren.
Et nærliggende scenarium i slike tilfeller er at underentreprenører overtar deres respektive kontraktsarbeid fra hovedentreprenøren, som er gått konkurs.
I medhold av anskaffelsesforskriften kan det foretas et skifte av entreprenør for hele eller deler av kontrakten. Det vil særlig være sistnevnte som er aktuelt dersom underentreprenører skal overta kontraktsforpliktelsene for sine respektive arbeider fra kontrakten til den konkursrammede hovedentreprenøren.
Delvis overføring av kontrakt ved konkurs synes å være særlig aktuelt hvor det ikke finnes én entreprenør som alene kan eller vil overta hele kontrakten. Etter anskaffelsesforskriften står offentlige oppdragsgivere fritt til å kunne dele opp kontrakten på flere entreprenører.
Krav til oppfyllelse av kvalifikasjonskravene
Forutsetningen for at slik oppsplitting skal være mulig er at det ikke gjøres andre endringer i kontrakten, totalt sett, og at de nye delleverandørene oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene. Kvalifikasjonskravene er de kravene oppdragsgiver har stilt til f.eks. leverandørens økonomiske, tekniske og faglige kapasitet. Ofte vil en underentreprenør ikke alene oppfylle disse kravene for hele kontrakten.
Om en leverandør som overtar en del av kontraktsarbeidene, må oppfylle kvalifikasjonskravene som om selskapet overtok hele kontrakten er ikke klart ut fra forskriften. For at adgangen til å dele opp kontrakten skal ha en realitet i en konkurssituasjon må trolig kvalifikasjonsvurderingen kunne ta utgangspunkt i krav som er relative til den delen av kontrakten som overtas.
Det betyr at underentreprenøren ikke trenger å oppfylle kvalifikasjonskravene, som om han overtok hele kontrakten. Det er tilstrekkelig at hans økonomiske, tekniske og faglige kapasitet står i forhold til den delen av kontrakten som overtas fra den konkursrammede underentreprenøren.
Om en underentreprenør oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene må etter dette behandles konkret for den enkelte underentreprenøren og dens forpliktelser etter kontrakten.
Ingen vesentlige endringer eller omgåelseshensikt
Det er videre et vilkår etter forskriften at det ikke foretas endringer i kontrakten som er vesentlige. Den opprinnelige kontraktens forpliktelser må derfor også gjøres gjeldende ovenfor underentreprenøren så langt disse passer. Det er heller ikke adgang til å foreta vesentlige endringer i det som skal leveres.
Det tredje vilkåret er at inngåelsen av kontrakten ikke må bygge på omgåelseshensikt. Dersom de øvrige vilkårene er oppfylt skal det svært mye til for at omgåelseshensikt vil kunne påvises.
På denne måten kan oppdragsgiver videreføre arbeider etter hovedentreprenørens konkurs ved at det inngås kontrakt direkte med samtlige eller enkelte av underentreprenørene. Forsinkelser kan være dyrt i et byggeprosjekt, og en ny konkurranse kan bidra til økte byggekostnader. Ved å videreføre eksiterende kontrakt vil det offentlige derfor kunne spare betydelige summer, og det tjener leverandørbedriftene godt.
Relevante unntak fra kunngjøringsplikten
Selv om omstrukturering, som følge av konkurs, kan tenkes å være et alternativt grunnlag for å la en underentreprenør overta en kontraktsposisjon, er det også andre alternative fremgangsmåter.
I medhold av anskaffelsesforskriften § 13-3 bokstav e kan oppdragsgiver inngå kontrakt direkte uten forutgående kunngjøring dersom:
«det er umulig å overholde fristene for en åpen anbudskonkurranse, en begrenset anbudskonkurranse eller en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring som følge av forhold som ikke skyldes oppdragsgiveren, og som oppdragsgiveren ikke kunne forutse. Kontraktens omfang skal ikke være større enn strengt nødvendig»
Bestemmelsen forutsetter ikke at man viderefører de opprinnelige kontraktsvilkårene, og bestemmelsen gir derfor noe mer fleksibilitet.
For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge «særlige forhold». Departementets veileder til forskriften peker på at konkurs hos en entreprenør kan være et slikt særlig forhold.
Videre må oppdragsgiver «ikke kunne forutse» det særlige forholdet. Spørsmålet er hva en normalt forstandig oppdragsgiver burde ha forstått basert på objektive kriterier. Det vil neppe være grunnlag for å hevde at oppdragsgiver på tidspunktet for kontraktsinngåelse skulle forutsett en mulig konkurs i løpet av kontraktsperioden. Bestemmelsen er derfor relevant i konkurssituasjoner.
Umulig å overholde fristene
Det praktisk viktigste kriteriet vil derfor være det tredje vilkåret om at det må være «umulig å overholde fristene». Det må foretas en konkret vurdering av om anskaffelsen objektivt sett ikke kan utsettes i den tid det tar å gjennomføre en konkurranse.
Ifølge departementets veileder til bestemmelsen må oppdragsgiver kunne sannsynliggjøre at å anvende de ordinære fristene vil få alvorlige konsekvenser. I veilederen trekkes frem eksempler som fare for liv eller helse, eller ødeleggelse av eiendom. Det er ifølge departementets veileder ikke tilstrekkelig grunn for å benytte bestemmelsen at anskaffelsen vil bli dyrere, eller mer ineffektiv.
Å se helt bort fra eventuelle økonomiske konsekvenser samsvarer imidlertid dårlig med regelverkets formål. Det følger av anskaffelsesloven § 1 at formålet med regelverket er å «fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser». Dersom en stans i arbeidene vil medføre betydelige merkostnader for prosjektet vil det derfor kunne argumenteres for at hastebestemmelsen må kunne benyttes.
Det er dog viktig å understreke at unntaket ikke rekker lengre enn begrunnelsen, slik at hasteanskaffelsene ikke kan dekke et større arbeidsomfang enn det som må gjennomføres innen man har fått konkurranseutsatt og tildelt nye kontrakter etter de ordinære regler. Bestemmelsen gir således et noe snevrere handlingsrom enn reglene for omstrukturering.
