Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning

Bakgrunnen for tvisten var byggingen av en fiskeforedlingsfabrikk på Grønøra i Orkanger. Fabrikken ble bestilt av Orkland kommune, og skulle leies av Isfjord Norway AS. Byggherren organiserte prosjektet ved å dele det inn i fem totalentrepriser:

1. Byggteknisk totalentreprise
2. Luftbehandling og automatisering
3. Rørtekniske anlegg inkl. komfortkjøling og utendørs VVS
4. Prosesskjøling, frysing, varmepumpe og kjølemaskin for ventilasjonskjøling
5. Elektro

Etter at det tekniske anlegget ble overtatt sommeren 2019, varslet byggherren om kritiske utfordringer med luftbehandlingsanlegget, da særlig i form av høye temperaturer i produksjonslokalene, høy luftfuktighet, og etter hvert også problemer med driftsstans på grunn av isdannelser i ventilasjonsaggregatene (roterende gjenvinnere). 

Totalentreprenøren for luftbehandling- og automatiseringsentreprisen gikk konkurs kort tid etter, og byggherren rettet derfor direktekrav mot rådgiveren til denne totalentreprenøren, som hadde stått for prosjekteringen. Deretter overdro byggherren kravet sitt til leietakeren, Isfjord, slik at tvisten for domstolene stod mellom leietakeren og den prosjekterende rådgiveren i totalentreprise 2.

Ikke-fungerende avfukting

Når saken stod for domstolene, hadde man lykkes med å gjennomføre midlertidige tiltak for å bøte på de høye temperaturene. Men det gjenstod fortsatt betydelige utfordringer i form av manglende avfukting, som ble beskrevet som hovedproblemet.

Lagmannsretten understreket i den forbindelse at ansvarlig prosjekterende for ventilasjon var ansvarlig for å ivareta grensene på 80 prosent for relativ fuktighet for å unngå mugg og 60 prosent for å unngå korrosjon, selv om dette ikke sto konkret i funksjonsbeskrivelsen. 

Prosjekterende hadde beregnet luftbehovet gjennom et eget beregningsprogram for luftbehovet (SIMIEN), som prosjekterende mente også skulle ta høyde for avfuktingsbehovet. På grunnlag av disse beregningene prosjekterte de et anlegg uten avfukting.

Retten mente imidlertid at SIMIEN ikke alene var egnet til å beregne dette, ikke minst i lys av de spesielle forholdene i fabrikken, hvor det bl.a. var tilførsel av vann nesten døgnet rundt. Retten anså det derfor som en rådgivningsfeil når prosjekterende ikke hadde vurdert og dokumentert behovet for avfukting særskilt.

Manglende kjøling

I tillegg mente retten at rådgiverne hadde undervurdert kjølebehovet i glykolkretsen. Et spørsmål retten påpekte som problematisk i den forbindelse, var hvem som hadde ansvaret for å beregne kjølebehovet i fabrikken, og da særlig kjølebehovet som ble skapt som følge av prosessanleggene. 

Problemet var at prosjekteringen av luftbehandlingsanlegget var lagt i totalentreprisen for luftbehandling og automatisering, mens krav til kjøling av de ulike rommene var inntatt i funksjonsbeskrivelsen til totalentreprise 4, som hadde ansvaret for prosesskjøling, frysing, varmepumpe og kjølemaskin for ventilasjonskjøling.

Retten kom imidlertid til at dette var en del av forpliktelsen til totalentreprisen for luftbehandlingsanlegget, og begrunnet det særskilt med at totalentreprenøren i sitt tilbud hadde medtatt fancoils, som nettopp var inntatt på grunn av det særskilte kjølebehovet prosessene skapte. Retten gav heller ikke rådgiveren medhold i at de ikke hadde påtatt seg ansvaret for å prosjektere dette overfor totalentreprenøren, og uttalte at når de hadde påtatt seg å gjøre luftbehovsberegningene, var de også ansvarlige for å utføre kjølebehovsberegningene.

Bruk av roterende gjenvinner ikke ansett som mangel

Byggherren hadde også anført at bruk av roterende gjenvinner ikke var egnet for et industrilokale med så lave temperaturer som 0-10 °C, bl.a. fordi den ville fryse ved vinterdrift. 

Retten kom imidlertid til at dette ikke kunne anses som en mangel, fordi den ville vært egnet dersom det var etablert frostsikring – noe rådgiveren hadde påpekt, men byggherren hadde valgt bort. Det var heller ikke en mangel at anlegget ikke var prosjektert med omluft, mtp. spredning av aerosoler.

Erstatningskravet redusert på grunn av svak organisering fra byggherren

Retten mente derfor at avfuktingen og kjølingen var beheftet med prosjekteringsfeil, og kom også til at dette var uaktsomt, slik at Isfjord hadde krav på erstatning for utbedringskostnadene.

Samlet beløp disse seg til 12,7 millioner, som bl.a. dekket kostnader til nye avfuktingsaggregat med kanalnett, nye kjølebatterier med isvannsnett og glykolnett, hjelpearbeider, prosjektering, samt uforutsette kostnader – i tillegg til kostnader til midlertidige tiltak som allerede var påløpt.

Rådgiveren oppnådde likevel en viss reduksjon i kravet, fordi retten mente byggherrens organisering og oppfølgning av prosjektet ikke ble gjennomført på en egnet måte. Retten uttalte om dette:

«Lagmannsretten er av den klare oppfatning at [byggherrens] manglende rigging av en prosjektstruktur som ivaretok VVS-faget – særlig hensett til at det var tre totalentrepriser som samlet skulle etablere fabrikkens VVS-anlegg – er en klar medvirkende årsak til utfordringene en ser i fiskeforedlingsfabrikken i dag. Manglende bevissthet rundt grensesnitt, informasjonsflyt og ikke minst behovet for at de tre entreprisene ved overtakelse av fabrikken skulle forenes til ett anlegg, har samlet bidratt til utfordringene knyttet til klimabehandlingen i anlegget. Dette forsterket seg da [byggherren] ikke fulgte prosedyrene for overtakelse av anlegget, ved at nødvendig dokumentasjon ikke forelå for drift av klimaanleggene og ikke minst ved at anlegget ble overtatt uten at det tilfredsstilte kravene fastsatt for ferdigbefaring og uten at «alle byggets tekniske anlegg» var «prøvekjørt og i drift», jf. konkurransegrunnlaget pkt. 4.7»

Retten mente derfor at byggherren hadde medvirket til skaden ved egen skyld, og satte erstatningen ned fra 12,7 til 10 millioner kroner. Dermed måtte partene også bære sine egne sakskostnader.