ADVOKATSPALTEN
Snart slutt på å ruge på nettreservasjoner
De fleste har hørt at «nettet er fullt!», i den forstand at man i flere områder risikerer å måtte vente flere år på oppgradering av strømnettet før man kan realisere prosjekter som krever mye strøm. Dette vil det snart bli slutt på.
Kapasitet i nettet har blitt et knapphetsgode, og de som sikrer seg reservasjoner der det fortsatt er noe å hente, vil ha stor interesse i å beholde disse. I noen tilfeller fører dette til at prosjekter som nærmest er som hypotetiske å regne, sperrer for prosjekter som kan realiseres så snart de får tilknytte seg nettet.
Nå er det endringer på trappene.
Dagens tilknytningsordning
Nettselskaper har leveringsplikt i det området konsesjonen deres dekker, og skal sørge for at nettkunder uten ugrunnet opphold får tilknytning eller økt kapasitet på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. Tildelingen har i praksis skjedd på bakgrunn av først-til-mølla-prinsippet – var du først ute med å be om kapasitet, var du først i tilknytningskøen, selv om realiseringen av prosjektet ditt lå et stykke frem i tid.
Fordi forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet ikke er bindende for nettkunden, har nettkunder vært tjent med å være tidlig ute for å reservere kapasitet eller sikre seg plass i kapasitetskøen, og gjerne mer enn ett sted. Siden det kan være krevende å beregne hvor mye strøm et prosjekt trenger, har det vært forholdsvis vanlig å ta godt i for å være sikker på at man får nok. Når strømforbruket øker, utbygging og oppgradering av strømnettet tar lang tid, og noen prosjekter reserverer mye kapasitet ved flere lokasjoner, er det ikke rart at det oppstår kapasitetsproblemer.
Nettselskapene har allerede begynt å ta tak i problematikken. Innenfor rammene av leveringsplikten, kan nettselskapene stille kriterier for tilknytningen. Ettersom dette er opp til hvert enkelt nettselskap, har hvilke vilkår som blir stilt og hvordan de har blitt praktisert variert fra nettselskap til nettselskap. Tilknytningsordningen har derfor blitt kritisert for å være uforutsigbar og i for liten grad standardisert. Nå ser imidlertid flere og flere nettselskaper til etablerte standarder, slik som vilkårene benyttet av Statnett og Fornybar Norges modenhetsmatrise.
Foreslåtte forskriftskrav vil bidra til standardisering
7. mai 2024 sendte Energidepartementet et forslag om endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) på høring. Forslaget følger opp regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og mer effektiv utnyttelse av nettet. Energidepartementet foreslår blant annet en ny bestemmelse om krav om modenhet for nettselskapenes prioritering av nettkunder som ønsker tilknytning til eller økt kapasitet i strømnettet.
Forslaget innebærer at nettselskapet uten ugrunnet opphold skal gjennomføre en såkalt modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet for uttak eller innmating av elektrisk energi på 1 MW eller mer. For forespørsler om 30 MW eller mer, skal det regionale nettselskapet gjennomføre vurderingen. For forespørsler 100 MW eller mer, skal Statnett gjennomføre vurderingen.
Modenhetsvurderingen skal minst baseres på disse modenhetskriteriene:
- reelt kapasitetsbehov
- tidspunkt for bruk av kapasiteten
- forpliktende fremdriftsplan
- status på relevante tillatelser og avtaler
- lokalisering
- finansieringsplan
Dersom nettselskapet kommer til at en forespørsel om tilknytning eller økt kapasitet er moden, får nettkunden reservere kapasitet eller tildeles en plass i kapasitetskøen dersom det ikke er tilstrekkelig ledig kapasitet. Tidspunktet for positiv modenhetsvurdering er avgjørende for tildelingen eller plasseringen i køen. Kriteriene i modenhetsvurderingen ligner på vilkår flere nettselskaper har på plass i dag.
For å få beholde reservert kapasitet eller plassen i kapasitetskøen, må man sørge for tilstrekkelig fremdrift i prosjektet man har bedt om kapasitet til. Dersom det oppstår vesentlige endringer eller avvik av betydning for vurderingen av modenhetskriteriene, og dette ikke er noe nettselskapet direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal nettselskapet trekke tilbake den reserverte kapasiteten eller ta nettkunden ut av køen. Først når tilknytningsavtalen er signert og prosjektet skal realiseres, er kapasitet sikret.
Overgangsregel for forespørsler sendt før forskriften endres
Departementet foreslår også en overgangsregel for den nye modenhetsvurderingen. Overgangsregelen innebærer at kravet om modenhetsvurdering også skal gjelde for nettkunder som enten har fått reservert kapasitet, fått plass i kapasitetskøen eller som har sendt forespørsel om tilknytning eller økt kapasitet på 1 MW eller mer før forskriftsendringen trer i kraft. Slike nettkunder blir gitt en frist på seks måneder fra ikrafttredelsestidspunktet til å sende inn informasjon for å dokumentere at de oppfyller modenhetskriteriene.
Dersom en nettkunde ikke overholder fristen eller nettselskapet kommer til at prosjektet ikke er modent, vil kunden miste sin reserverte kapasitet eller plass i kapasitetskøen, eller ikke få reservere slik kapasitet eller få plass i kapasitetskøen før modenhetskriteriene er oppfylt.
Overgangsregelen skal ikke gjelde for nettkunder som har inngått tilknytningsavtale for tilknytning eller økt kapasitet før de foreslåtte endringene trer i kraft.
Veien videre
Departementet mener at de foreslåtte endringene vil gi nettselskapene bedre kunnskapsgrunnlag for tildeling av kapasitet og nettkundene færre insentiver til å reservere kapasitet for tidlig. Det gjenstår å se hvordan endringsforslaget tas imot av høringsinstansene.
Vi mener at nåværende forslag vil bidra til mer forutsigbare regler og forhåpentligvis også en mer effektiv og samfunnstjenlig tildeling av kapasitet i nettet. Samtidig vil ansvaret fremdeles ligge hos nettselskapet, slik at nettkundene vil være avhengig av å ha tilstrekkelig tillit til at nettselskapet følger lovkravene og gjør riktige prioriteringer.
Fristen for høringsinnspill var 7. august 2024, og departementet tar sikte på at endringene trer i kraft i løpet av høsten 2024.
ADVOKATSPALTEN
-
Har utredet et mulig krav til nullutslipp og fossilfrie byggeplasser
-
Hva dekkes av påslaget i regningsarbeid?
-
Markedsføring av bærekraftspåstander slått ned på i EU
-
Hvordan få innsyn i konkurrerende tilbud i anbudskonkurranser?
-
Har du kontroll på når bindende avtale er inngått?
-
Hva skjer når oppdragsgiver bestiller endringsarbeid utover kontraktens rammer?
-
Nye krav til energimerking av flerbolighus
-
Avlysning av en offentlig anbudskonkurranse gir ofte rett på erstatning
-
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
-
Vant kontrakt til 450 millioner etter rettstvist
-
Hva gjør du når du tror oppdragsgiver er i ferd med å gå konkurs?
-
Fem myter om «Back to back»
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
-
Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning
-
Anbudssamarbeid kan gi store gevinster, om det gjøres riktig
-
Kommune foretok ulovlige direkte anskaffelser for nesten fem millioner kroner
-
Bruker din bedrift forbrukeromtaler i markedsføringen? Det kan være forbudt
-
Hvordan redusere risikoen fra å bli avvist i en offentlig anbudskonkurranse
-
Er det fortsatt mulig å fremme mangelskrav når leverandøren går konkurs?
-
Når konkurs truer prosjektet
-
Nå stilles nye krav til markedsføring av salg
-
For mange underentreprenører går i «overtakelsesfella»
-
Ikke gå glipp av kontrakten: Sjekk at du dokumenterer kvalifikasjonene på riktig måte
-
Kan åpenhetsloven pålegge deg å avslutte et forretningsforhold?
-
Hvilket ansvar har totalentreprenøren for ytelser som ikke er priset i tilbudet?
-
Rammene for dialog i tilbudskonkurranser er ikke ubegrenset
-
Nå har det blitt lønnsomt for flere å produsere sin egen strøm
-
Byggenæringen vil snart møte nye kontraktskrav i møte med det offentlige
-
Gjentatte brudd kan føre til overtredelsesgebyr
-
Står det ikke i tilbudsspesifikasjonen, så er det ikke med i prisen! Eller?
-
Terskelheving og reguleringsskifte
-
Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpnenhetsloven?
-
Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser
-
Denne gjengen vil gi deg gode råd
-
Kostnadsøkninger i prosjektet: Når har entreprenøren krav på kompensasjon?