DYRERE: Kostnadene blir høyere, og snart blir det mangel på folk ifølge Prognosesenteret.

ARBEIDSLIV

Innleieforbud rammer de små

Innleieforbudet gjør det dyrere å bygge, og det vrir konkurransen. De store firmaene tjener, og de små taper, konstaterer Prognosesenteret.

Publisert

Så langt har det ikke vært noen dramatiske konsekvenser av innleieforbudet, for politikerne har vært utrolig heldige med timingen. Det sier kommersiell direktør Kåre Elnan.

Kommer til å snu

Tidligere i år ga Prognosesenteret ut en rapport om effektene av forbudet mot å leie inn hjelp fra bemanningsfirmaer i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. 

– Ser vi litt videre og fremover i tid, så kommer byggeaktiviteten til å ta seg opp. Det er definitivt for lav produksjon av boliger, og i tillegg er rentenivået så høyt at det sperrer for igangsetting av en del planlagte nærings- og yrkesbyggprosjekter, sier Elnan.

MÅ SI NEI: Entreprenørene må la være å levere inn tilbud på mange prosjekter, forklarer Kåre Elnan.

Og det er der han mener at politikerne har vært utrolig heldige. Når markedet er som det er og byggeaktiviteten er unormalt liten, så mangler det heller ikke folk. De fleste rørentreprenørene – og andre i byggenæringen – klarer seg med sine egne ansatte. Og om de må leie, så er det gjerne en kollega som har litt for lite å gjøre og er villig til å leie ut noen av sine egne faste ansatte.

Men før eller siden kommer det altså til å snu. 

– Når rammevilkårene endrer seg, da vil du få en dobbelt effekt. Betydelig etterspørselsøkning i byggemarkedet og betydelig økning i etterspørselen etter arbeidskraft, varsler Elnan.

Rømte landet

Den arbeidskraften blir det mye vanskeligere å få tak i enn før innleieforbudet. Ikke bare er det forbudt å leie fra et bemanningsforetak. Nei, mange av dem som arbeidet for bemanningsforetakene, har også reist fra Norge slik at det heller ikke er mulig å ansette dem i faste stillinger. De har rømt landet både frivillig og ufrivillig, som prognosesenterdirektøren beskriver det.

– Det vil bety at de kostnadene til arbeidskraft som allerede er høye, antageligvis kommer til å øke enda mer, forklarer Elnan.

Han trekker frem at det blir vanskeligere enn før å lokke håndverkere til Norge fra andre land: Lønnsnivået er fortsatt høyere i Norge, men forskjellen er mye mindre enn før.

Dyrere å bygge

Rapporten fra Prognosesenteret forklarer hvordan innleieforbudet og den svake kronekursen påvirker både kapasiteten til entreprenørene og konkurransen mellom dem. Konsekvensene av innleieforbudet er både økte kostnader og konkurransevridning.

Når de ikke får lov til å leie inn ekstra hjelp fra bemanningsselskapene, så kan ikke entreprenørene levere like mange tilbud parallelt som før. De kan heller ikke levere tilbud på prosjekter som er litt for store, slik som daglig leder Knut Jarle Kvaløy i Bærum Rørleggerbedrift også har forklart.

Én tendens trekker i motsatt retning. Bedriftene i bransjen har høyere grunnbemanning enn de ville hatt hvis de hadde fått lov til å leie inn folk. Det skjerper konkurransen. 

– Det kan dermed bli færre tilbydere i hver anbudskonkurranse, men samtidig kan hvert enkelt tilbud bli viktigere, skriver Prognosesenteret i rapporten.

Når underentrepriser og ansettelser erstatter innleie, blir kostnadene til entreprenørene høyere. Og når aktiviteten tar seg opp igjen – tidligst i 2025, med dagens prognoser – så kan det oppstå problemer med kapasiteten.

Ventet problemer

Før forbudet ble innført, mente over halvparten av bedriftene i byggenæringen at tiltakene ville være negative for dem. Én av tre svarte «svært negativt» i en undersøkelse som Fafo gjennomførte. Halvparten så da for seg at de måtte løse begrensningene med å ta på seg færre oppdrag, og det gjaldt spesielt de små og mellomstore. De større bedriftene ville heller satse på midlertidige ansettelser, innleie fra produksjonsbedrifter og mer prefabrikkering.

I en annen rapport tar De Facto sterkt til motmæle mot både Fafo og en omtale av undersøkelsen hos Fri Fagbevegelse. Disse vurderingene stemmer ikke med funnene i De Factos egen kartlegging av byggeplassene, ifølge forskningsstiftelsen, som har brukt organisasjonsarbeidere i fagforeningene til å gjøre kartleggingen.

Powered by Labrador CMS