Så langt har det ikke vært noen dramatiske konsekvenser av
innleieforbudet, for politikerne har vært utrolig heldige med timingen. Det
sier kommersiell direktør Kåre Elnan.
Kommer til å snu
Tidligere i år ga Prognosesenteret ut en rapport om
effektene av forbudet mot å leie inn hjelp fra bemanningsfirmaer i Oslo,
Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold.
– Ser vi litt videre og fremover i
tid, så kommer byggeaktiviteten til å ta seg opp. Det er definitivt for lav
produksjon av boliger, og i tillegg er rentenivået så høyt at det sperrer for
igangsetting av en del planlagte nærings- og yrkesbyggprosjekter, sier Elnan.
Og det er der han mener at politikerne har vært utrolig
heldige. Når markedet er som det er og byggeaktiviteten er unormalt liten, så
mangler det heller ikke folk. De fleste rørentreprenørene – og andre i
byggenæringen – klarer seg med sine egne ansatte. Og om de må leie, så er det
gjerne en kollega som har litt for lite å gjøre og er villig til å leie ut noen
av sine egne faste ansatte.
– Når
rammevilkårene endrer seg, da vil du få en dobbelt effekt. Betydelig
etterspørselsøkning i byggemarkedet og betydelig økning i etterspørselen etter
arbeidskraft, varsler Elnan.
Rømte landet
Den arbeidskraften blir det mye vanskeligere å få tak i
enn før innleieforbudet. Ikke bare er det forbudt å leie fra et
bemanningsforetak. Nei, mange av dem som arbeidet for bemanningsforetakene, har
også reist fra Norge slik at det heller ikke er mulig å ansette dem i faste
stillinger. De har rømt landet både frivillig og ufrivillig, som
prognosesenterdirektøren beskriver det.
– Det vil bety at de kostnadene til arbeidskraft som
allerede er høye, antageligvis kommer til å øke enda mer, forklarer Elnan.
Han trekker frem at det blir vanskeligere enn før å lokke
håndverkere til Norge fra andre land: Lønnsnivået er fortsatt høyere i Norge,
men forskjellen er mye mindre enn før.
Rapporten fra Prognosesenteret forklarer hvordan
innleieforbudet og den svake kronekursen påvirker både kapasiteten til
entreprenørene og konkurransen mellom dem. Konsekvensene av innleieforbudet er
både økte kostnader og konkurransevridning.
Når de ikke får lov til å leie inn ekstra hjelp fra
bemanningsselskapene, så kan ikke entreprenørene levere like mange tilbud
parallelt som før. De kan heller ikke levere tilbud på prosjekter som er litt
for store, slik som daglig leder Knut Jarle Kvaløy i Bærum Rørleggerbedrift
også har forklart.
Én tendens trekker i motsatt retning. Bedriftene i
bransjen har høyere grunnbemanning enn de ville hatt hvis de hadde fått lov til
å leie inn folk. Det skjerper konkurransen.
– Det kan dermed bli færre tilbydere i hver
anbudskonkurranse, men samtidig kan hvert enkelt tilbud bli viktigere, skriver
Prognosesenteret i rapporten.
Når underentrepriser og ansettelser erstatter innleie,
blir kostnadene til entreprenørene høyere. Og når aktiviteten tar seg opp igjen
– tidligst i 2025, med dagens prognoser – så kan det oppstå problemer med
kapasiteten.
Før forbudet ble innført, mente over halvparten av
bedriftene i byggenæringen at tiltakene ville være negative for dem. Én av tre
svarte «svært negativt» i en undersøkelse som Fafo gjennomførte. Halvparten så
da for seg at de måtte løse begrensningene med å ta på seg færre oppdrag, og
det gjaldt spesielt de små og mellomstore. De større bedriftene ville heller
satse på midlertidige ansettelser, innleie fra produksjonsbedrifter og mer
prefabrikkering.
I en annen rapport tar De Facto sterkt til motmæle mot
både Fafo og en omtale av undersøkelsen hos Fri Fagbevegelse. Disse vurderingene
stemmer ikke med funnene i De Factos egen kartlegging av byggeplassene, ifølge
forskningsstiftelsen, som har brukt organisasjonsarbeidere i fagforeningene til
å gjøre kartleggingen.