Fremtidens verktøy for energismarte og bærekraftige bygg i Norge

Norge vs. EU: Går vi motsatt vei i energipolitikken?

I kronikken «Norge vs. EU: Går vi motsatt vei i energipolitikken?», skrev jeg om det nye Bygningsenergidirektivet fra EU (EPBD) av 2024, og hvilke endringer det har med seg opp mot forrige utgave fra 2018.

Smart Readiness Indicator (SRI) ligger under EPBD, og har gjennomgått en interessant utvikling siden introduksjonen i 2017-18. Fra å være et teoretisk rammeverk, har det modnet til et praktisk verktøy for å vurdere bygningers smarthet og tilpasningsevne. Den har vært ute til test i flere utvalgte land i EU siden 2021, bl.a. Danmark og Finland, med avslutting og evaluering i 2026. Obligatoriske implementeringer planlegges i større bygg fra 2027.

SRI er bygd på bl.a. prinsippene i EN-ISO 52120, men har i tillegg tunge element innenfor bruker opplevelse, -komfort, og energibehov og -fleksibilitet. Under det siste elementet ligger krav til lokal fornybar energiproduksjon, -lagring og effektstyring/-balansering. Dette betyr at man utfordrer flere mer avanserte deler i Smart-bygg terminologien.

Et veldig viktig punkt, som vi skal se nærmere på er; for å kunne oppnå høyeste «SRI-score», så må man planlegge med lokal energiproduksjon ala varmepumper og/el. solceller, samt løsninger for energilagring, samt tyngre løsninger for bygningsautomasjon.

Definisjonen av SRI:

«SRI er designet til å måle nivået av digitalisering og teknisk integrasjon i bygningen, for å indikere dets forberedelse til å implementere og optimere smart teknologi for å tilpasse bygget til brukernes behov. Videre skal tilført og brukt energi styres smart for å oppnå optimalt energiforbruk, og høyest mulig energieffektivitet».

I praksis fungerer SRI som et objektivt måleverktøy for å bedømme bygningers/prosjektets teknologiske modenhet. Til forskjell fra tradisjonelle energimerkeordninger fokuserer SRI på hvordan bygninger utnytter smarte teknologier for å oppnå både energimål og brukervennlighet, i tillegg til høy energieffektivitet.

Den nye versjonen av EPBD har styrket SRIs rolle ved å:

• Gjøre indikatoren obligatorisk for større bygninger
• Koble den tettere til energimerkeordningen
• Integrere den i renoverings- og oppgraderingsplaner
• Styrke koblingen mot EU-taksonomien

Dagens SRI vurderer bygninger via 3 hoved-funksjonaliteter:

1. Energy performance & operation
2. Respond to the needs of occupants
3. Energy flexibility & storage

Hovedfunksjonalitetene i SRI er fordelt med 1/3 (33,3%) hver, og er igjen delt inn i 7 «påvirkningskriterier», med sine %-vise fordelinger . Figuren under disse sammen med de overliggende 3 hovedfunksjonene.

Figuren viser at uten f.eks. lokal energiforsyning og fleksibilitetsløsninger (Energy flexibility), som teller 33,3%, vil bygget ikke kunne oppnå en høyeste SRI-score. Dette er en bevisst føring fra EPBD for å stimulere til investering i fornybare lokale energikilder, og mer avanserte tekniske systemer innenfor energifleksibilitet og -styring.

Det er også int. å se at det også settes større krav til funksjoner i den administrative delen av bygningsautomasjonssystemet (BAS) under «Respond to user needs», som går på bl.a. presentasjon av energiforbruk, muligheter for brukers personlige tilpasning. Langt fra alle BAS som leveres, også etter 2020, blir levert med disse funksjonene i det norske markedet.

Kalkuleringen i SRI

Kalkulasjonen i SRI består kort forklart av i tillegg til de 7 påvirkningskriteriene, av et sett med 9 tekniske domener (Varme, kjøling, etc.), som igjen består av totalt 54 servicer. Hver service er delt inn i 5 funksjonsnivå fra 0 til 4, hvor 4 er høyeste nivå. Dette likt prinsipp i ISO EN 52120 el. Powerhouse veilederen, for de som kjenner den best.

Som eksempel så er et valg under «Ventilasjon»; Styring av luftmengde på rom-nivå, hvor nivå 4 er VAV styrt av CO2/VOC sensorer. Mer avanserte valg ligger under f.eks. «Energilagring», hvor høyeste score oppnås ved valget; «lokal lagring av elektrisk- el. termisk energi med mulighet for tilbakeføring til nettet».

De klimatekniske servicene blir vektet etter hvilken klimasone bygget ligger i. Dette ses i figur under, hvor «Step 3» som er rød-markert, er avhengig av klimasone.

Vekting mellom de 7 tekniske domenene og de 9 påvirknings-kriteriene:

Eksempel på SRI-score etter kalkulasjon:

SRI og digitalisering av bygningsdrift

En sentral dimensjon ved SRI er dens rolle som katalysator for digitalisering av bygningsdrift. Moderne bygningsautomatisering genererer enorme mengder data som tradisjonelt har forblitt uutnyttet. SRI-rammeverket krever ikke bare at disse dataene samles inn, men at de anvendes aktivt til å optimalisere bygningens ytelse i sanntid.

Dette representerer et betydelig skifte fra reaktiv til prediktiv bygningsdrift. Maskinlæringsalgoritmer kan forutsi bruksmønstre, identifisere ineffektive systemer og automatisk justere driftsparametere. I praksis betyr dette at bygningen kontinuerlig tilpasser seg skiftende forhold - fra energipriser og værprognoser til brukernes bevegelsesmønstre.

Fire sentrale punkt vedr. SRI og digitalisering:

• SRI vurderer bygningers evne til å samle, lagre og analysere driftsdata
• Indikatoren evaluerer integrering av sensorer, målere og automasjonssystemer
• Datalagringssikkerhet og -integritet er et vurderingspunkt i SRI-rammeverket
• Evnen til å koble bygningsdata til digitale tvillinger gir høyere SRI-score

Kobling til EU-taksonomien

EU-taksonomien og SRI er nært forbundet gjennom felles mål om å fremme bærekraftige investeringer. Taksonomien setter kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som miljømessig bærekraftige, hvorav ett av kriteriene er "vesentlig bidrag til klimatilpasning". Her spiller SRI en nøkkelrolle ved å dokumentere hvordan bygninger aktivt bidrar til energieffektivisering og nettbalansering.

For finansinstitusjoner blir denne koblingen stadig viktigere. Bygninger med høy SRI-score vil lettere kvalifisere for grønn finansiering og gunstige lånebetingelser. Dette skaper et direkte økonomisk insentiv for utbyggere og eiendomseiere til å investere i smarte bygningsløsninger, noe som vil akselererer den grønne omstillingen i byggsektoren.

Hva betyr EPBD med SRI for nye og eksisterende bygg?

SRI gjelder for boliger, boligblokker, kontor-/forretningsbygg og offentlige bygg.

For nye prosjekter kan en tidlig SRI-evaluering raskt identifisere nødvendige tekniske føringer med tilhørende kost-nytte vurderinger. SRI erstatter ikke bygningsfysiske beregninger slik vi kjenner fra dagens regelverk, men vil koble på en ny dimensjon av kriterier.

For eksisterende bygg er det naturlig å se på dagens SRI score i hh. til eksisterende installasjoner, for så å «leke med» forskjellige oppgraderingsløsninger. SRI har moduler som kan direkte prise forskjellige alternativ og scenarier i en antatt oppgradering.

SRI som konkurransefortrinn

SRI speiler ikke bare et reguleringskrav, men et verktøy for verdiskapning. Bygg med høy SRI-score kan forventes å ha lavere driftskostnader, høyere brukerkomfort og bedre markedsverdi.

I et stadig mer krevende eiendomsmarked blir differensiering avgjørende. Bygninger med høy SRI-score posisjonerer seg i «premium-segmentet. Dette betyr mer attraktive utleieareal og potensielt høyere leieinntekter.

I kronikken Norge vs. EU… viste jeg til en SRI evaluering vi hadde utført for et nytt kontorbygg fra 2017, som har energiklasse A, men som i hh. til SRI er klassifisert som D. Disse klassifiseringene er ikke direkte sammenlignbare, men sier oss noe om hvordan de nye kriteriene som SRI og EPBD representerer, vil fremtvinge en endring i hvordan vi vil planlegge med mer bruk av teknikk og lokale fornybare løsninger i byggene fremover.

Næringslivet og leietakere begynner å erkjenne Smart-hus verdiene. Større internasjonale selskaper stiller allerede krav om smarte bygningsløsninger ved valg av lokaler, delvis drevet av egne ESG-forpliktelser (Environmental, Social, Governance). Et bygg med høy SRI-score representerer derfor ikke bare reduserte kostnader, men også et strategisk konkurransefortrinn i kampen om attraktive leietakere.

Rådet for Grøn omstilling i Danmark ledet i 2020 en utredning av SRI for det danske markedet, og konkluderte bl.a. med følgende: (sitat fra rapporten av oktober 2020)

Betydning for byggeriets aktører:

«Overordnet vil indførelse af en SRI-ordning i Danmark kunne betyde øget fokus på de områder, som SRI måler på, dvs. bl.a. det samlede energiforbrug, indeklimaet i bygningerne og samspillet med brugerne og energisystemerne. Det vil være oplagt for danske virksomheder at gå ind i dette forventeligt stærkt voksende marked, som kan bidrage til, at Danmark er i front i forbindelse med den grønne omstilling.»

Oppsummering: SRI som strategisk verktøy for norsk byggebransje

SRI representerer et markant skifte i hvordan vi vurderer bygningers ytelse, fra et ensidig fokus på energiforsyning- og effektivitet til en helhetlig tilnærming som inkluderer digitalisering, brukerkomfort og energifleksibilitet. For norsk byggebransje byr dette på både utfordringer og muligheter. Våre tradisjonelt energieffektive bygg må nå også bli smarte, fleksible og integrerte i fremtidens energisystem.

Uavhengig av implementeringstempo for EPBD i Norge, vil SRI-metodikken gi verdifull innsikt for byggeiere og -utviklere som ønsker å ligge i forkant. Ved å ta i bruk SRI-verktøyet frivillig nå, kan norske aktører bygge kompetanse, identifisere konkurransefortrinn og posisjonere seg for de kommende endringene i europeiske og norske byggeforskrifter. For å lykkes med den grønne omstillingen trenger vi ikke bare nye energiløsninger, men også smarte bygninger som aktivt bidrar til et bærekraftig energisystem.