BYGGDRIFT
Sparer 33 prosent energi i 60 år gammelt bygg
VINDEREN: Værmelding, strømprisvarsel og en ny modell var alt som skulle til for at et gammelt bygg klarte å spare 33 prosent av energien. Men det tar tid før nye MPC er klart for alle byggdriftere.
Smart energistyring i et 60 år gammelt bygg, uten å bygge om eller pusse opp noe som helst. Er det mulig? Ja, fastslår Peder Ward. Og han har tallene som beviser det: Halvannen måneds testing der testbygget reduserte energiforbruket med 33 prosent.
Dårlig med sensorikk
– Bygget er ganske gammelt, og det var dårlig utnyttet med både sensorikk og funksjonalitet. Ut fra det perspektivet forventet vi ikke så godt resultat, slår han fast.
Ward er sivilingeniør, arbeider for GK og har forsket sammen med Sintef for å finne ut hvor vanskelig det er å sette i gang MPC på et gammelt bygg. MPC står for «model predictive control». Det betyr at du lager en modell av bygget. Så bruker du modellen, værmeldingen og varslingen om strømpriser til å styre energien til bygget.
60 år gamle løsninger
GK og Sintef gjorde dette på et kontorbygg fra 1960-tallet. Børrestuveien 3 i Oslo er ikke et hvilket som helst bygg: Her er Sintef en av dem som har kontorer, og det er også her laboratoriene for både ventilasjon og våtrom ligger.
Men på energisiden er det lite som vitner om siste nytt på forskningsfronten. Her har radiatorene stått i 60 år og bare vært regulert etter utetemperaturen.
Forsinket
Forskerne ville komme på forskudd.
– Hvis det blir kaldt ute, så blir det etter hvert kaldt på rommet inne i bygget. Da fanger sensorene opp at nå er det kaldt, og så begynner de å varme opp.
Slik beskriver Peder Ward den tidligere løsningen i dette bygget.
Det betyr forsinkelse.
– Det tar noen timer fra det blir kaldt ute til det påvirker rommet, og så tar det enda noen timer før rommet er varmet opp, fastslår han.
Værmelding
MPC, derimot, ser fremover i tid. Modellen bruker værmeldingene til å se hvordan været kommer til å bli om noen timer. Dermed går det an å øke eller redusere oppvarmingen på forhånd. I tillegg følger modellen med på energiprisene.
– Du kan se på spotprisprognosen og på energikostnadene frem i tid. Hvis du vet at kosten er veldig høy, slik som den normalt er midt på dagen, kan du planlegge slik at du varmer opp om natten i stedet og får mindre kostnader til energi, sier Ward. Det gjør at MPC også bidrar til å flate ut effekttoppene – det betyr at det ikke er nødvendig å bygge ut strømnettet for å kompensere for noen korte tidsperioder med høyt forbruk.
Modellbygging tar tid
Det som er vanskeligst, er å bygge modellen av et slikt gammelt bygg:
– For eksempel var vi avhengige av å vite temperaturen på alle rommene for å styre varmen der. Men det finnes ikke temperatursensorer på rommene, forteller Ward.
Derimot kunne forskerne anslå temperaturen på rommene ut fra temperaturen på returluften. Den samles i én felles kanal, og i kanalen kunne de finne gjennomsnittstemperaturen for rommene i bygget.
Datavansker
– Det er langt fra optimalt. Men det var dette forskningsprosjektet gikk ut på: At vi skulle prøve å bruke den teknologien vi allerede har, forteller han.
– Skal vi gjøre det optimalt, bør vi ha sensorer overalt. Men det koster, og det krever store automasjonsanlegg.
Det er heller ikke sikkert du klarer å få ut de dataene du trenger for å bygge en modell.
– Du skulle tro at det er det enkleste, men slik er det ikke, sier Ward og snakker om både GDPR, sikkerhet og nettverk. Dessuten kan systemet være så gammelt at det er vanskelig å få ut dataene effektivt og automatisk uten for mye manuell jobb.
– Det er slik på mange forskningsprosjekt. Ofte bruker vi halve prosjekttiden på å hente ut data. Men dette er nok noe som forbedrer seg frem i tid nå når byggherrene krever at det skal være mulig å dele data, håper han.
Ikke klart til bruk
Foreløpig kommer ikke GK til å kunne ta i bruk slike modeller på byggene de drifter for kundene sine. I en pressemelding sier Sintef-forsker Harald Taxt Walnum, som tar doktorgraden på MPC, det slik:
– Det må lages en bedre «plug and play»-løsning, som ikke krever store lokale tilpasninger.
Peder Ward er sikker på at mange bygg ville hatt fordeler av MPC på flere bruksområder. Det vanskeligste er å bygge modellene, og det står igjen en del forskning for å se hvor gjenbrukbare de er på tvers av bygg og systemer.
