BYGGDRIFT
90 prosent feil på varmen
FRANKFURT: De digitaliserer varmeanlegget på en time, uten å trenge en tekniker. Over 90 prosent av varmesystemene er feilinnstilt, sier Matthias Zeh.
Han er daglig leder for Sensaru. Det tyske oppstartfirmaet stilte opp på ISH-messen i Frankfurt med store tall og sterke påstander.
Ikke justert
– Her i Tyskland går over 30 prosent av all energien som forbrukes, til bygninger. Det meste av dette brukes til oppvarming og varmtvann. Problemet er at over 90 prosent av alle varmesystemer er feilinnstilt, sier Zeh.
Dessuten er det mange anlegg som ikke har vært justert på flere år.
– Derfor bruker de unødvendig mye energi. Dette betyr at det er et enormt potensial for energibesparelser og kostnadsreduksjon, sier han.
Kjapp digitalisering
Løsningen fra Sensaru er å digitalisere varmeanlegget. Det skal gå på en time.
– Vi har utviklet et system basert på IoT – tingenes internett – som gjør det mulig på under en time, uten å kreve en tekniker, sier Matthias Zeh.
Vaktmesteren eller byggdrifteren får noen sensorer og en gateway. Etter at de er installert, begynner systemet å samle inn data umiddelbart.
Sensorene registrerer temperatur, gjennomstrømming og varmeforbruk. Dataene sendes annethvert minutt. Så brukes kunstig intelligens til å analyse varmeanlegget og justere det slik at det drives best mulig. Systemet sender automatisk tilbake varmekurver til anlegget.
– Resultatet er 10 til 20 prosent lavere energikostnader og betydelig redusert CO₂-utslipp. Men det gir også bedre varmekomfort i byggene, ifølge Matthias Zeh.
Resirkulerer solceller
En annen oppstartbedrift som markerte seg på ISH-messen i Frankfurt, er Better Sol. Gründer Luisa Schulze tester brukte solceller og sørger for at de kan brukes en gang til.
Braunschweig i Tyskland har en kvart million innbyggere. Schulze er en av dem.
– Hele energibehovet til byen min kunne vært dekket med solcellemoduler som er kassert. I dag havner de i avfallet. Det er dette vi ønsker å endre. Vi vil gi kasserte moduler et nytt liv og fremme gjenbruk, sier hun.
Shulze har startet Better Sol nettopp for å gjøre noe med solcellene som kastes.
– Energikrisen og de økende strømprisene påvirker hverdagen vår. Likevel vil over to millioner solcellemoduler bli kastet i år, selv om de fortsatt fungerer, sier hun.
Testestasjon
Better Sol har bygd sin egen testestasjon for å se på disse solcellemodulene.
– Vi skiller de fungerende fra de defekte. De virkelig ødelagte modulene går til resirkulering, mens vi selger de fullt fungerende videre som brukte, forteller Schulze.
Teststasjonen ser på hvordan rammen ser ut, om det er skader på overflaten og om kontaktene er intakte. Så måles ytelsen for å se hvor mye strøm modulen fremdeles produserer og om den er egnet for gjenbruk.
– Vi undersøker også solcellelagene på mikronivå for å vurdere om cellene fortsatt fungerer eller om de har for mange sprekker og skader. Til slutt tester vi elektrisk sikkerhet, sier hun.
Ikke så gamle
Programvaren til Better Sol kan gi en nøyaktig vurdering av hvor godt modulen fungerer og hvor lenge den vil kunne brukes. Luisa Schulze mener at resirkuleringsfirmaene og solkraftanleggene nyter godt av å selge modulene sine i stedet for å betale dyrt for å bli kvitt dem.
– De brukte solcellemodulene våre er ikke så gamle som du kanskje tror. Moduler fra næringsbygg kan være bare to–tre år gamle, mens de som kommer fra solparker, ofte er mellom sju og ti år gamle. Dette er svært ungt for en solcellemodul som har en levetid på 20–30 år, sier hun.
De gjenbrukte modulene selges til 30 prosent lavere pris enn nye.
