KULDE
Kuldefaget er en godt bevart hemmelighet
Kuldebransjen har akutt mangel på fagfolk. Til tross for at en jobb i kulde- og varmefaget er godt betalt og gir garantert jobb, er det altfor få som søker seg til faget.
– Nei, det er ikke enkelt å rekruttere, sier Inger Johansen. Hun er avdelingsleder service hos PTG i Tromsø. Firmaet med 60-70 ansatte i ishavsbyen jobber jevnt og trutt for å gjøre seg lekre for ungdommer som snuser på fagutdanning.
Samtidig som olje og gass i stor stil fases ut til fordel for elektriske varme- og kjøleanlegg, henger ikke antallet fagfolk med i det hele tatt. Noe skyldes fagets manglende synlighet. Alle vet hva en rørlegger eller elektriker gjør. Kuldeteknikk er langt mindre kjent. Inger Johansen mener det er en litt for godt bevart hemmelighet.
Europeisk problem
– Ka e en kjølemontør? Når vi spør ungdommene, har alle hørt om ei varmepumpe, sånn som mange har hjemme. Men når vi forteller at det utgjør en veldig liten del av jobben vår å reparere varmepumper i private hjem, så får de en aha-opplevelse, sier hun.
Espen Rønning, fagsjef hos bransjeforeningen VKE, bekrefter situasjonen.
– Det er et generelt problem at det er mangel på folk i bransjen, sier Rønning. VKEs Europeiske motstykke, AREA, melder om tilsvarende utfordringer.
– Mangel på fagfolk er et stort problem i hvert eneste land i Europa. Når den termiske produksjonen skal elektrifiseres og man skal bort fra fossilt brennstoff, trengs det kuldeteknikere. I tillegg krever datasentre mer folk. Det er press fra alle kanter – og det er ikke nok etterfylling, slår Rønnning fast.
Samarbeider med skolen
I dag er det 12 videregående skoler som tilbyr egen linje for kuldeteknikere. Rønning anslår at det starter totalt ca 180 elever i året, men det skaller en del av underveis. For eksempel går noen over til ventilasjonsbransjen. VKE organiserer bedrifter innen begge fag og anslår at det trengs rekruttering av minst 200 ventilasjonsteknikere og 100 kuldeteknikere hvert år. Det tallet er de langt unna å nå.
– Det er veldig lett å få seg jobb, konkluderer Espen Rønning.
I Tromsø samarbeider PTG tett med Ishavsbyen videregående skole. Det har avdelingsleder Inger Johansen veldig god erfaring med.
– Vi er ofte ute på skolene og forteller om yrket vårt og hva vi jobber med, mulighetene for videre jobb og ikke minst lønn – det er jo noe ungdommene er opptatt av. Vi tar inn en del elever fra VK1 elektro og har i flere år invitert skoleklasser inn til oss på informasjonsbesøk. Vi tilbyr også førsteårselever å være utplassert hos oss i ei uke, hvis de etter informasjonen de får syns faget høres spennende ut, forteller Johansen.
Eneste linje i nord
I tillegg har bedriften noe de kaller «fredagsguttan» og «fredagsjentan» sine. Det er VK1-elever som får fordypning i faget med praksis hver fredag ute hos PTG.
– Det er effektivt, vi ser at elever som har vært innom oftere velger kuldelinja etterpå. Her får de jobbe sammen med en dedikert tekniker, sånn at de får være med og skru og få jobben i fingrene. Vi skulle gjerne ha tatt imot enda flere, men vi kan ikke ta inn flere enn vi har mulighet til å følge opp.
Kuldelinja i Tromsø har 15 elevplasser og er den eneste i hele Nord-Norge. Verken Finnmark eller Nordland har dette tilbudet, så de som fullfører fra Ishavsbyen videregående er ikke nok til å dekke etterspørselen i nord. Likevel er Johansen bekymret for den ene linja som finnes i Nord-Norge.
– Vi er veldig bekymret for at det skal komme politiske vedtak om å legge ned linja. Det hadde vært en katastrofe for oss som industribedrift, sier Johansen.
Økte interessen
Bekymringen er ikke ubegrunnet. For noen år siden ble den lagt ned på grunn av manglende søking.
– Da tok vi grep og sendte ut unge teknikere og lærlinger for å promotere yrket overfor ungdommen. Det vi så, var at kuldeteknikk gikk fra å være tredje- eller fjerdevalget for ungdommene, til at mange hadde det på førsteplass. Så det hjelper, men rekruttering er en vedvarende prosess, sier Inger Johansen, som håper at fagutdanninger vil få økt status framover.
– Det har vært veldig stort fokus både fra foreldre og samfunnet ellers på at det er allmennfagene som gir status og god lønn. Men hva hadde en dagligvarebutikk eller et sykehus vært, uten disse folkene våre, spør Inger Johansen.
