Forbruket bidrar til å svekke naturens evne til å gi oss de
økosystemtjenestene vi er avhengige av, som rent vann, karbonlagring og
matjord. Ifølge Else Hendel, teamleder for politikk og næringsliv i WWF Verdens
naturfond, er det ikke bare én krise vi har å gjøre med.
– Situasjonen i dag er slik at vi har både en klimakrise, en
naturkrise og en forurensningskrise. Forbruket vårt underminerer naturens evne
til å opprettholde økosystemtjenester som rent vann og karbonlagring. For hver
dag som går svekker vi naturens robusthet, sier Hendel.
Ukultur
Ifølge rapporten,
som har fått navnet Naturen har grenser – hvordan redusere Norges
materialfotavtrykk, utgjør bygg- og rivingsavfall en betydelig andel av
Norges skyhøye materialfotavtrykk. Dette inkluderer alt av materialer som
brukes i bygging, drift og til slutt riving av bygninger. I noen tilfeller kan
materialene gjenbrukes, men som oftest er det billigere å kaste og kjøpe nytt.
– Vi har en kultur i Norge for å bygge nytt. Det er en
utstrakt samfunnsoppfattelse at det er billigere og enklere å rive enn å
rehabilitere, til tross for at det er
rapporter som avkrefter dette. Det er et grunnleggende problem vi er nødt
til å adressere, sier Hendel.
WWFs rapport peker på flere mulige løsninger for å få ned
materialforbruket: smartere design og bruk av bygninger, forlenget levetid for
eksisterende bygg og gjenbruk av bygningskomponenter. I to av sektorene med
størst materialfotavtrykk, bygg og anlegg og transport, finner rapporten et
betydelig potensial for å redusere forbruket av naturressurser. I førstnevnte
er potensialet for reduksjon på 72 prosent.
Hendel trekker frem behovet for politiske virkemidler som
kan gjøre gjenbruk og sirkulære løsninger mer attraktive.
– En slik omstilling krever imidlertid at både myndigheter
og næringsliv ser verdien av langsiktige investeringer som kan redusere
kostnader og miljøbelastning over tid, legger hun til.
Mange forslag
Teknisk entreprenør GK er blant Nordens største på VVS-faget. Deres
fagdirektør Mads Mysen lanserer flere konkrete tiltak som kan redusere
materialforbruket i VVS-bransjen.
– Et første forslag er at vi planlegger helhetlig og
installerer ventilasjonsanlegg som kan brukes til både oppvarming og kjøling, i
stedet for et aggregat til hver funksjon. Det er rimeligere for utbygger, men
viktigst er det at det reduserer energiforbruket og materialbruken, sier han.
Adiabatisk kjøling, som senker temperaturen ved å bruke
fordampning, er en annen teknikk han trekker frem som kan redusere behovet for
tradisjonelle kjøleanlegg.
– Bransjen er også nødt til å få opp øynene for mer gjenbruk
av rør og kanaler, enten fra eksisterende bygg eller andre prosjekter. Det vil
redusere materialbehovet betraktelig. Men vi har noen utfordringer vi må løse
med hensyn til for eksempel garantier før gjenbruk blir normalen, forklarer
Mysen.
Prosjekter viser at det går an
Men også produsenter har et ansvar i verdikjeden. Mysen mener at de må bli
bedre på å produsere for gjenbruk. Ett eksempel er rør som kan skrus sammen i
stedet for å limes, slik at det blir lettere å bytte ut deler og demontere og
gjenbruke rørene. Han problematiserer også det han kaller for
overautomatisering i bygg:
– I stedet for å installere separate sensorer for funksjoner
som lys og ventilasjon, kan enkle og kombinerte løsninger spare kostnader og
redusere materialforbruket. Også innen brannvern er det mulig å bygge smartere.
Høytrykksvanntåke som alternativ til tradisjonelle sprinkelanlegg reduserer
mengden stålrør betraktelig, samtidig som det gir mer effektiv brannslukking,
illustrerer han.
Rehabprosjektet i Glynitveien i Ski er et eksempel på et
prosjekt der GK har lyktes med gjenbruk og smartere løsninger. Disse
prosjektene viser at det er mulig å kombinere lavere kostnader for byggherrer
med mer miljøvennlige løsninger.
– For GK er kunnskap om miljøvennlige løsninger i stadig
større grad et konkurransefortrinn. Blant annet ser vi det i offentlige anbud,
der dette ofte er et kriterium som begynner å måles på lik linje med pris og
kvalitet, sier Mysen.
Han legger til at GK og bransjen i sin helhet har store
ambisjoner for utslippsnivået til VVS-feltet, og nevner blant annet forskningsprosjektet Grønn VVS,
som tar sikte på å halvere utslipp fra VVS i norsk byggebransje innen utgangen
av året.
Et kulturproblem
Hendel i WWF påpeker at bygg- og anleggsbransjen i Norge bare var 7 prosent
sirkulær i 2023, noe som viser et betydelig uutnyttet potensial for gjenbruk av
byggematerialer. Selv om Norge gjenvinner rundt 57 prosent av bygg- og
rivingsavfall, ender mer enn 30 prosent på søppelfyllinger. Det utgjør en av de
høyeste andelene i Europa. Blant hindringene for økt gjenbruk er bekymringer
rundt kvalitetssikring, kostnader og tilgang til egnede bygningsdeler.
Begrepet urban
mining, det vil si gjenbruk av materialer som stål og betong fra
eksisterende bygg, ser hun på som en metode med stort potensial:
– Vi må maksimere bruken av arealene vi allerede har tatt i
bruk, som takflater og andre gråarealer, i stedet for å bygge ut urørt natur.
Dette bør være et grunnleggende prinsipp, sier Hendel.
Hun påpeker også at en mer sirkulær tankegang ikke bare
handler om teknologi, men om kultur.
– Hele Norge, alt fra næringsliv til myndigheter og deg og
meg, trenger å utvide forståelsen av kretsløp og sirkularitet, der vi ser
verdien i å bruke om igjen det vi allerede har. Det gjelder ikke bare
byggebransjen.
Et aktuelt eksempel hun trekker frem er måten vi
eksperimenterer med nye boformer og bruksmønstre, som OBOS Living Lab, hvor arealutnyttelse
og fleksible løsninger står i sentrum.
– Det er jo absolutt ingen grunn til at en etasje på et
sentralt næringsbygg som er kantine for de ansatte på dagtid, ikke kan omgjøres
til restaurant på kveldstid. Det er slik vi må tenke for å bli bedre på å bruke
det vi faktisk har, i hvert fall når alternativet er å bygge ut flere urørte
arealer, sier Hendel.
Myndighetene og bransjen i front
Men i hvilken ende skal vi egentlig begynne? WWF etterlyser tydeligere
politisk handling. Blant anbefalingene er å fjerne dokumentavgiften ved
rehabilitering av bygg og å innføre et nasjonalt mål for materialbruk. Dette
kan skape flere insentiver til å fremme sirkulære løsninger. Samtidig
oppfordrer Hendel bransjen til å ta en mer aktiv rolle.
– Næringslivet må heve stemmen og vise at dette er veien de
ønsker å gå. Uten en tydelig beskjed fra bransjen vil det være vanskelig å
skape endring og ringvirkningene som faktisk har en effekt, sier Hendel, og
legger til:
– Med konkrete tiltak fra aktører som GK og tydelige
politiske virkemidler kan byggenæringen raskere komme i gang med overgangen til
en mer sirkulær økonomi.