Torsdag presenterte olje- og energiminister Terje Aasland regjeringens handlingsplan om energieffektivisering. Her fra pressekonferansen der ministeren fikk overrakt rapporten fra Energikommisjonen 1. februar 2023.
OED
Kraftløs handlingsplan for energieffektivisering
Regjeringen la torsdag fram sin handlingsplan for energieffektivisering. Byggenæringens Landsforening (BNL) kaller planen kraftløs. Norske Boligbyggelag (NBBL) mener også planen kommer til kort.
Enova, som støtter alt fra solcellepaneler og isolasjon av boliger til tiltak i industrien, skal få 180 millioner kroner mer å bruke på energieffektiviseringstiltak. Husbanken skal få 300 millioner kroner, 37 millioner kroner mer enn i år, til en tilskuddsordning for kommunale bygg.
Det går fram av en handlingsplan om energieffektivisering som olje- og energiminister Terje Aasland og klima- og miljøminister Espen Barth Eide presenterte under en pressekonferanse torsdag.
– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok. Nå styrkes innsatsen, og regjeringen setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tida som kommer, sier Aasland (Ap), ifølge NTB.
Utløser ikke potensialet
– Endelig, men regjeringens handlingsplan følger ikke opp Energikommisjonen i tilstrekkelig grad. Denne planen utløser dessverre ikke det store potensialet for energieffektivisering i norske boliger og bygg. Regjeringen har dårlig tid for å kutte CO2-utslipp og fikse kraftunderskuddet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør NBBL i en pressemelding.
– Dessverre mangler regjeringens plan effektive mål og midler som gir et energieffektiviseringsløft i bygg og bolig. Vi trenger folk med oss til klimaomstilling, ikke mot oss. Det betyr at regjeringen må gjøre det enklere for folk å energieffektivisere egne bygg, både økonomisk og på andre måter. 180 millioner kroner ekstra til Enova og 300 mill i fortsatt støtte til kommunale bygg er bra, men bevilgningene må økes i årene fremover, sier Fredriksen.
BNL peker også på at planen mangler et tydelig mål og kraftfulle grep for å utløse det store potensialet for energieffektivisering:
– For å løse klimaproblemet og forbedre kraftsituasjonen er energieffektivisering det som raskest kan frigjøre fornybar energi. Tiden er overmoden for et krafttak for energieffektivisering. Regjeringens handlingsplan var ikke det. Nå er det viktig at Stortinget sørger for at det blir satt et tydelig konkret mål for energieffektivisering og at det blir innført kraftfulle grep for å utløse potensialet, sier Guro Hauge, bærekraftsdirektør i BNL, i en pressemelding.
Strengere byggekrav
Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg, påpekes det i planen. Mesteparten av dette går til oppvarming.
Regjeringen vil også stille større krav til statlige byggeprosjekter. I løpet av neste år skal det legges fram konkrete krav til energieffektivitet.
«Når det er lønnsomt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme», heter det i planen.
