Rørseier på Stortinget

– Hovedreglene er - og skal være, praksis i bedrift. Punktum, sa Hanne Dyveke Støttar, rørlegger og Frp-representant fra Nordland.

Sammen med Ap, Sv og Senterpartiet satt hun og partiet hennes en stopper for forslaget som har skapt bølger i rørbransjen.

Strid om nødløsning

Regjeringen ønsket å la elever uten lærlingeplass, få rett til å ta svenne- og fagbrev gjennom ett år ekstra på skolebenken.

– Å få et B-fagbrev gjennom skole, som ikke er etterspurt noe sted og som næringslivet selv sier ikke er tilstrekkelig og godt nok, det en feil vei å gå, sa Jorodd Asphjell, fagarbeider og AP-representant fra Sør Trøndelag.

- Vi trenger ikke A- og B-rørleggere

Regjeringspartiene argumenterte med at forslaget om å gi elever retten til fag- eller svennebrev, handlet om å styrke et skoletilbud som allerede er der for elever som ikke får lærlingplass.

– Det må ikke være et mål i seg selv at en nødløsning er dårligst mulig – og det er en nødløsning. Når vi først har et tilbud må det ha en grunnleggende kvalitet, der fortjener elevene våre, argumenterte Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

Opplæringskontorene styrket

Også i spørsmålet om opplæringskontorets rolle sto opposisjonen sammen og gav full støtte til opplæringskontorene, som ellers kunnet fått en mindre tydelig plass som del av opplæringen. Flertallet ba om at opplæringskontorene som bindeledd mellom skole og lærebedrift forsterkes og blir lovregulert.

– Opplæringskontorene er alfa og omega for mange små og mellomstore bedrifter over hele landet. De bør heller få mer å gjøre, ikke mindre, mente Støttar.

– Vi er lettet

Rørentreprenørene Norge har pekte både på opplæringskontorenes rolle og faren for A- og B-rørleggere i eget innspill til Stortinget, og var i BNLs innspill med på å understreke viktigheten av høy kvalitet og god undervisning.

– Vi er strålende fornøyd med Stortinget denne uken. De to sakene som er så viktig for god utdanning, rekruttering og kvalitet har vi fått full støtte. Det er vi veldig, veldig glade for, sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i RørNorge.

Hun påpeker at Fullføringsreformen er det største løftet for videregående skole og yrkesfag siden Reform94. På de aller fleste områdene står Stortinget samlet, og regjeringen har fått gjennomslag for 88 tiltak som skal løfte videregående skole og sikre at flere fullfører.

Det viktigste med reformen

– Videregående opplæring har blitt en forutsetning for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er frivillig å begynne i videregående, men det finnes ikke noe alternativ til ikke å gjøre det. Videregående må derfor bli lettere tilgjengelig for alle og vi må bidra til at alle har en mulighet til å fullføre, sa kunnskaps og integreringsminister Guri Melby. Hun er glad for at Stortinget stiller seg bak hovedlinjene i fullføringsreformen.

• Alle som trenger mer faglige støtte skal få det, uansett hvor lang tid det tar rett frem
• Det skal tidlig settes i gang intensivopplæring for de som står i fare for å stryke
• Mer støtte og overgangstilbud med særlig norskopplæring
• Voksne skal kunne få ta videregående som kortere moduler
• Norge trenger flere fagarbeidere og des gis rett til yrkesfaglig re-kvalifisering, både for de som har tatt studiespesialisering og de som ønsker et nytt fagbrev
• Opplæringskontorene styrkes
• Fag- og svennebrev tas i bedrift etter endt læretid