STRAMMET INN: Knut Jarle Kvaløy er enig i at det var nødvendig å stramme inn, men mener at bransjen og myndighetene klarte det på egen hånd.

ARBEIDSLIV

Slik slipper konkurrentene unna innleieforbudet

RUD: Konkurrenter leier inn folk og kommer seg rundt innleieforbudet, helt lovlig. Innleieforbudet gjør at de største blir større, advarer Knut Jarle Kvaløy.

Han er daglig leder i Bærum Rørleggerbedrift. Da han var med kollegene i Rørnorge på Stortinget for å møte politikere i vår, omtalte han innleieforbudet som «yrkesforbud» – et forbud mot å delta i deler av markedet.

Ikke likt for alle

– Det er urimelig at det ikke er likt i hele Norge. Det gjelder i prinsippet bare innenfor en radius av en time fra Oslo, sier Kvaløy.

Han forklarer hvordan en bedrift utenfor forbudssonen kan arbeide innenfor sonen helt lovlig og samtidig leie inn folk. 

– I praksis kan bedrifter utenfor sonen leie inn arbeidskraft for å utføre oppdrag utenfor sonen, og sende sine egne ansatte på oppdrag i sonen. Reglene stiller ikke de samme kravene utenfor gamle Viken, Oslo og Vestfold, forklarer han.

– Forbudet var unødvendig. Det ble tatt i bruk som en medisin etter at pasienten var frisk, mener Knut Jarle Kvaløy.

Enig i innstramming

Han er enig i at det var nødvendig å stramme opp bemanningsbransjen:

– Det ble sterk vekst og mangel på svenner og hjelpearbeidere. Sterk vekst i kombinasjon med import av arbeidskraft, mye av den uorganisert, skapte en del ugreie situasjoner. Det var nødvendig å rydde opp, og har bransjen og myndighetene gjort sammen, sier han.

Da tenker han på krav til Startbank, lærlingkrav, krav til kontraktsforhold og antall ledd, miljøsertifisering, krav om HMS-kort, påseplikt og Cobuilder. Kontrollene fra Arbeidstilsynet bekreftet at summen av disse kravene rettet opp de problemene som var, mener Kvaløy. 

Han peker på at synsere som mener noe annet, trekker konklusjoner ut fra svart arbeid i privatmarkedet, ikke den organiserte og profesjonelle bransjen.

Reduserer konkurransen

Nå mener han at bemanningsforbudet reduserer konkurransen og at det er prisdrivende. 

– Når du ikke har mulighet til å leie inn for å ta en topp, så må du si nei der du ellers kunne si ja, sier han og kommer med et eksempel:

– Du har tre prosjekter og har planlagt bemanningen så det går så noenlunde. Så blir det første av de tre prosjektene utsatt og det siste forsert. I stedet for å fordele jobbene over tre år, får du alle komprimert på ett år, beskriver han. 

– Det reduserer konkurransen, spesielt på store prosjekter.

– Du kan gjerne planlegge, men virkeligheten er ikke sånn at det ikke oppstår ting etter at du har sittet et år i forveien og regnet på et prosjekt. I tider hvor det er veldig svake konjunkturer, kan du kanskje være heldig og leie inn av en kollegabedrift med ledig kapasitet, men det er ikke sikkert. Og er det høykonjunktur, er det mangel på arbeidskraft og ikke rørleggere å ansette eller leie inn fra andre produksjonsbedrifter, sier Kvaløy.

Ville mistet prestisjeprosjekt

Bærum Rørleggerbedrift hadde den nye kommunegården i Sandvika, en 100 millioners kontrakt og et prestisjeprosjekt rett utenfor egen stuedør. 

UMULIG: Demenslandsbyen Carpe Diem er et lokalt prosjekt som Bærum Rørleggerbedrift ikke ville hatt mulighet til å regne på etter at innleieforbudet trådte i kraft.

– Det hadde vi ikke hatt muligheten til å regne på hvis vi ikke hadde hatt mulighet til å leie inn fra bemanningsselskap, sier han og forteller at han først prøvde å leie inn fra andre rørentreprenører.

Nå ville det bare vært et lite knippe bedrifter med stor kapasitet, som for eksempel Assemblin Caverion og Bravida, som hadde hatt mulighet til å ta det, sier han.

Når et stort prosjekt starter opp tolv måneder etter at det er regnet på det, er det vanskelig å basere seg på innleie fra kollegabedriftene. Ingen av dem vil binde seg opp tolv måneder i forveien på tilbudsstadiet. Det er jo sine egne rørleggere de tjener penger på, som Kvaløy sier det.

Store blir større

Han mener at bemanningsforbudet styrer utviklingen i bransjen urimelig mye. 

– Det forsterker en strukturendring der vi blir mer og mer som dagligvarebransjen med noen få store aktører og sentrale avgjørelser. Det er tydeligvis det myndighetene ønsker, mener Knut Jarle Kvaløy.

Han understreker at nesten alle de ansatte i bedriften er organisert og at han heier på organisering og er er opptatt av trygge og ryddige forhold i bransjen. 

– Dette burde ikke være en politisk sak. Forbudet bør fjernes uavhengig av hva slags politisk ståsted du har, sier Kvaløy.

Powered by Labrador CMS