RØRLEGGERYRKET
Departementet snur – loven består
Regjeringen har snudd og vil ikke lenger skrote Opplæringsloven, noe som ville gått hardt ut over dagens lærlingeordning. – Kjempebra, sier Merete Larsen i RørNorge og leder for Opplæringskontoret for rørleggerfaget i nord.
– Det betyr at de ser og anerkjenner den jobben vi gjør. Vi kvalitetssikrer opplæringen til rørleggerlærlingene, sier avdelingsleder for RørNorge i Troms og leder for opplæringsleder for rørleggerfaget i nord (ORiN), Merete Larsen.
Gambler med lærlingeordningen
Tidligere i vår varslet Kunnskapsdepartementet at de ville endre opplæringsloven og dermed også opplæringskontorenes status. Lovendringen ville medføre at de gikk fra å være lærebedrift til et samarbeidsorgan for lærebedrifter.
I proposisjonen står det: «Opplæringskontora vil derfor ikkje få lærlingtilskot direkte frå fylkeskommunen, men godkjende lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrative tenester frå opplæringskontor…».
Forsker ved NIFU, Håkon Høst og Svein Michelsen, professor ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen har jobbet mye med yrkesutdanning. De to var ikke imponert over forslaget, noe som kom til uttrykk i et debattinnlegg i Dagsavisen som de skrev i april.
– Å bygge opp igjen et system som det har tatt 50 år å utvikle – dersom det først rakner – kan vise seg å bli en nærmest umulig oppgave. Det er ikke til å forstå dersom regjeringen på denne måten tar sjansen på å gamble med 50.000 læreplasser, skriver de to i innlegget.
Glad for at de snur
Larsen er ansvarlig for Opplæringskontoret i nord og har dermed ansvar for de 120 rørleggerlærlingene i Troms, Nordland og Finnmark. Hun er glad for at Kunnskapsdepartementet og regjeringen snur.
– Jeg tror kanskje de ikke helt har tenkt igjennom de praktiske konsekvensene ved å endre loven. At de nå snur er kjempebra. Ikke først og fremst for vår del, men for lærlingene sin del. Det sikrer at den opplæringstiden de har ute i bedriftene er av god kvalitet og at de får gjennomført alle opplæringsmålene, sier Larsen.
Hun forteller at de er et bindeledd mellom skolen, bedriftene og lærlingene.
– Er det for eksempel læringer som ikke passer inn i den aktuelle lærebedriften, så hjelper vi til med å få de flyttet, slik at de finner en ny bedrift å fullføre utdanningsløpet i, sier Larsen, som legger til at opplæringskontoret har vokst kraftig i antallet lærlinger de siste par årene.
– Vi har i dag 120 lærlinger, opp fra 90 for to år siden. Vi har med andre ord hatt en kraftig vekst i løpet av koronatiden. Man skulle kanskje tro at det ville vært motsatt, men pandemien har lært oss at vi ikke kan basere oss på innleie. Vi må utdanne nok fagpersoner selv, sier Larsen.
Helt avgjørende
De to forskerne har over flere år forsket på fag- og yrkesopplæringssystemet. De understreker at Opplæringskontorene har en viktig rolle.
– Vår omfattende forskning på fag- og yrkesopplæringssystemet opp gjennom årene viser entydig at opplæringskontorene ikke bare er viktige, men at de er et helt avgjørende mellomledd, som knytter bedriftene til det offentlige utdanningssystemet. De oversetter og tilpasser utdanningens krav til bedriftenes produksjonshverdag. Kontorene representerer med dette en av de særlige styrkene til det norske systemet, sier Håkon Høst og Svein Michelsen.
