RØRLEGGERYRKET
Bruker Operasjon Dagsverk til rekruttering
BODØ: De tok inn ni skoleelever på Operasjon Dagsverk. – Ringvirkningen er at de kommer tilbake til skolen og foreldrene og snakker pent om faget, sier Andreas Lillejord.
Han begynner tidlig. Lillejord er administrerende direktør i Nilsson. Nordlandsbedriften trekker inn ungdomsskoleelevene både på Operasjon Dagsverk og jobbskygging.
– Vi må snakke opp bransjen, sier han.
For Nilssons del begynte det med en byggebransjesamling i Bodø. Nilsson snakket med en kollega som driver malerfirma, og i løpet av praten lurte de på hvorfor de ikke bruker OD-dagen.
– Hvorfor skal elevene være hjemme hos mor og far og vaske badet? Hvorfor ikke bruke dagen til rekruttering? spør han retorisk.
Øredøvende stillhet
Han la inn spørsmål om åtte stillinger på hjemmesiden til Operasjon Dagsverk. Så sendte han epost til alle ungdomsskolene i fylket med kopi til rektor. Stillheten var total. Det var helt dødt; ingen svarte. Flere bedrifter var med på offensiven. Rørentreprenøren og elektrobedriften var blant dem som ikke fikk et eneste svar.
– Jeg ga meg ikke. Jeg sendte spørsmål til én skole om jeg kunne få lov til å komme, bare et kvarter, forteller Andreas Lillejord.
Det fikk han. Han stilte spørsmålet: «Hva gjør en rørlegger?» Hverken elevene eller lærerne hadde skikkelige svar.
Stor oppslutning
– De trodde vi holdt på med do. Jeg fortalte om brannsikkerhet, om alle prosjektene på varme, om medisinske gasser på sykehuset, snøsmeltingen på helikopterplattformen. Jeg spilte mer på følelser om hva vi faktisk bygger av arbeidsplasser og skoler. Reaksjonene var artige, smiler han.
Lillejord snakket også om det grønne skiftet, om hvordan byggenæringen er stedet å være hvis du vil bidra. Av rundt 25 elever meldte ni seg. Det var bare på én skole.
– Jeg tok ut sju rørleggere den fredagen og sa at «dere har én jobb i dag: De her ni skal ha den kuleste dagen de noen gang har hatt. Dere skal vise frem rørleggeryrket. De skal få lov til å gjøre det. Gjør de feil, så kapp ned. De skal føle mestring,» refererer han.
Ringvirkninger
Rørleggerne stortrivdes også. De fikk lov til å gå en hel dag og skryte av seg selv.
– Og elevene syntes det her var helt fantastisk. Tre av dem sier at nå vet de hva de skal søke. Jeg håper de gjør det, sier han.
– Ringvirkningen er at de ni drar tilbake til skolen og snakker pent om bransjen. De kommer hjem og prater med foreldrene sine om for en bra dag de hadde. De prater med vennene og lærerne om det samme, slår Lillejord fast.
Siste nytt i rørleggerbedriften er jobbskygging.
– Det er 13-åringer som skal skrive en oppgave i norsk. Så skal de følge en firma eller et yrke i to dager og skrive oppgave om det, forklarer han.
Nå utfordrer Andreas Lillejord kollegene sine: – Jeg håper alle kan tenke seg å være med på OD-dagen i år, sier han.
Batterier og varmekniv
Remi André Wågan tar utfordringen på strak arm. Wågan leder Haaland VVS. Begge de to var invitert til Rørnorges generalforsamling for å fortelle om suksesshistoriene sine.
For Haaland er det snakk om å bygge den 145.000 kvadratmeter store batterifabrikken til Freyr på Mo i Rana. Det endte med at de slo seg sammen med tre andre bedrifter – Aritech, Hareid Elektriske og Momek Services – og startet BTF, Building the Future.
Nå står byggingen litt rolig etter at USA har gått inn med milliardsubsidier til grønn industri. Dermed har Freyr satt den første norske fabrikken på vent og bygger i USA først.
Også varmekniv-oppfinner Asbjørn Rugnes fra Vegårshei fortalte historien sin på generalforsamlingen.
– Da jeg fikk oppdraget på huset til onkelen min og kalte inn pressen, ble det en skikkelig folkefest, sier Rugnes. Senere har han fått pris som månedens bedrift i NHO Agder og slisset til 140 kvadratmeter gulvvarme på et leirsted med 5.000 besøkende i året.
