SANITÆR
En rørgigant fyller 150 år: – Fortsatt vital
Dette var før Winston Churchill ble født, før telefonen kom, ja, før strømmen kom til Norge. Men i Trondheim hadde Knud Henrik Holtermann Lund en drøm. Den lever fortsatt i beste velgående.
Det er 1874. Det har gått et par år siden Preussen og det nord-tyske forbund vant krigen over Frankrike og samlingen av Tyskland var et faktum.
På Staten Island i New York slet en stadig mer utbrent Antonio Meucci med å få patent på sin «Telettrofono». Året etter kom Alexander Graham Bell med sin patent, og siden har forskere og historikere kranglet om hvem som oppfant telefonen. Det eneste vi vet, var at både telefon og elektrisk lys på dette tidspunktet var et tiår unna Trøndelag.
I Trondheim – en by som heller ikke hadde private bad på denne tiden – sto Knud Henrik Holtermann Lund foran et risikabelt valg.
38-åringen var utdannet rørlegger, hadde praktisk ingeniørutdannelse og hadde blant annet jobbet med stortingsbygningen på 1860-tallet.
De siste seks årene hadde han tilbrakt som stadsingeniør i Tromsø, og nå var han endelig klar: Det var på tide å starte rørleggervirksomhet i Trondheim.
– Liten avstand mellom høy og lav
K. Lund – for det ble navnet på Knuds bedrift – lever fortsatt i beste velgående. I disse dager feirer rørleggerbedriften med 137 ansatte og en omsetning på 241 millioner kroner 150-årsjubileet sitt med brask og bram.
Det inkluderer jubileumsbok, jubileumsmiddag for alle ansatte, kunder og leverandører på selve bursdagen i mai og tur til Barcelona på alle ansatte med ledsagere til høsten.
– Hvordan var den første Knud Lund som type?
Administrerende direktør i K. Lund i dag, Torkild Korsnes, ler av spørsmålet.
– Jeg kan i hvert fall avkrefte en ting med en eneste gang: Jeg kjente han ikke personlig, smiler han til slutt.
Likevel kommer det fram under samtalen at firmaets grunnlegger satte dype spor, spor som du fortsatt finner i K. Lund i dag.
– Det er jo bare å se for deg Trondheim i 1874! Det å satse på rørleggervirksomhet den gang var tøft gjort og krevde mot. Han hadde dessuten en «motor», noe som gjorde at han turte å satse tøft. Han bare spant av gårde, smiler Korsnes og fortsetter:
– Han hadde også et sitat som han brukte ofte, og som vi støtter oss til den dag i dag: «Heller gjøre godt arbeide enn billig». Han var ryddig og ville først og fremst gjørde en god og grundig jobb. Jeg liker å tro at vi har tatt med oss noe av det, sier han.
Slik så Trondheim Havn ut i 1873, et år før Lund startet bedriften. Foto: K. Lund
Han minner oss også på at Knuds etterfølger - som het Knut Lund - var en av de første i landet som startet organisert opplæring av lærlinger. Korsnes forteller at de sitter på det de tror er Norges første skriftlige lærlingkontrakt for rørleggere.
Knut Lund var også med på å starte det som i dag kalles RørNorge i 1913.
– De var ryddige, de var pionerer og de la vekt på liten avstand mellom høy og lav. Dette er gode verdier, sier Korsnes.
Om gründer Knud kan vi legge til at han startet bedriften i en tid og en by der vann fantes i vannposter og avløpet rant i rennesteinene. Knud og K. Lund fikk i 1899 æren av å installere Trondheims første vannklosett.
Bedriften i dag
K. Lund består i dag av et morselskap med 137 ansatte. I tillegg eier de fire andre selskap, tre som driver rørleggerivirksomhet og en VVS-butikk. Totalt omsetter de fem selskapene for 385 millioner kroner og har 230 ansatte.
– Jeg vil påstå at vi er en ganske vital 150-åring. Vi gjør store og små oppdrag, alt fra å skifte en pakning til å bygge store kontorbygg. Vi har et brukbart marked i vårt område, et område med bra befolkningsvekst og naturlig stor aktivitet. Her foregår det boligbygging, det skapes arbeidsplasser, handel og restauranter, sier han og fortsetter:
– Vi driver vi med det samme, heter det samme og planen fremover er å drive med det samme, sier Korsnes.
– Ikke fått krisen innover seg
K. Lund har selvfølgelig også merket seg duppen i igangsetting av nye boliger, i tillegg til et høyt rentenivå, og høyere matpriser og energipriser.
– Det har gått bra så langt for oss, men vi er spente, vi også. På mange måter tror jeg byggebransjen og andre bransjer ikke helt har fått krisen innover seg. Det som bygges i dag er ordrer som ble signert for flere år siden, da markedet var helt annerledes. Problemet for mange er at de lever på gammel ordrereserve, samtidig som de ikke får påfyll, sier Korsnes.
– Hvilke grep kan dere i K. Lund gjøre for å forberede dere for en eventuell nedtur?
– Vår jobb er blant annet å skaffe det arbeidet som er i markedet og i Trøndelag er det ikke så verst. Vi er heldigvis ikke så eksponerte på boligsiden. Samtidig er vi en elastisk type virksomhet, der vi kan justere opp og ned etter forholdene. I første halvår i fjor hadde vi mange innleide fra konkurrenter med ledig kapasitet, sier Korsnes.
Han legger til at K. Lund har en god ordrereserve i år og det samme gjelder for neste år.
– Det hjelper oss godt på veien, sier han.
– Bryr oss «nada» om vekst
Korsnes forteller at K. Lund historisk sett har har hatt oppdrag over hele landet, både på fastlandet og Svalbard. Det har endret seg med årene.
– Vi var i perioder store på industri og det førte til mange reiseoppdrag. Nå er det mindre industri generelt og flere oppdrag i nærområdet vårt, sier han.
Han sier at de heller ikke har noen planer om å nødvendigvis øke virksomheten sin utenfor Trøndelag.
– Vi bryr oss «nada» om vekst. Vi har ingen ambisjoner om vekst, kun om utvikling. Vi ønsker å bli flinkere i alt vi gjør.
Korsnes understreker at hvis det de gjør på utvikling medfører at de vokser, er det en akseptabel følge av det de gjør.
– For å si det på en annen måte: Hvis markedet går opp med seks prosent, og vi ikke vokser, så betyr det at vi er blitt en mindre aktør i markedet. Men slike ting er ikke vi så opptatt av. Det er utvikling som styrer oss. Det å bli flinkere på det vi gjør, sier han.
Han trekker blant annet frem deres arbeid med lærlinger. I 2019 bestemte K. Lund seg for å doble antallet lærlinger de tar inn hvert år.
– Det sies at vi kommer til å mangle håndverkere i fremtiden og egentlig mangler vi folk allerede. Heldigvis er det gode søkertall på byggfag og rørfag, så det er en positiv utvikling. Uansett mener vi at vårt inntak av lærlinger er en måte å bidra på, sier han.
Etter siste inntak har for øvrig selskapet 25 lærlinger, av totalt 102 håndverkere. En av fire er altså lærlinger i dag.
Å bygge samhold
I løpet av 150 år har K. Lund AS hatt få eiere. Lund-familien styrte skuta fra 1874 til 2004. I dag er familien Korsnes majoritetseiere med 59,4 prosent av aksjene.
Og ifølge Korsnes selv er ordet «familiebedrift» viktig for dem.
– Hva er årsaken til at K. Lund har overlevd?
– Det finnes det ikke noen rent objektive svar på, men jeg vil prøve å svare med noe som ligger mellom gjetting og ønsketenkning. Dette er og har alltid vært en familiebedrift, i flere betydninger av ordet. Vi har tre rørleggere som er fjerde generasjon og her jobber både søskenbarn og tremenninger. Vi har to ansatte som har jobbet i K. Lund i over 50 år, 6-7 stykker over 40 år og 10 over 25 år, sier han og fortsetter:
– Det er veldig mange som blir her veldig lenge og for meg virker det som vi har bygget like mye samhold, som vi har bygget en arbeidsplass. Dette skaper stabilitet og kontinuitet, sier Korsnes.
Han legger til at de i over 30 år også har hatt gode tall på bunnlinja, noe som hjelper på stabiliteten.
Står på skuldrene
Når det gjelder fremtiden for K. Lund, sier Korsnes at det ligger et slags evighetsperspektiv til grunn.
– Det kan minne litt om gårdbrukeren, du tenker både på de som drev før deg og planlegger for de som skal drive etter deg. Vi driver dette som om det skal vare evig, sier han.
– Er det et tyngende ansvar?
– Nei, det er ikke tyngende, men det er et stort ansvar og det er vi veldig bevisste på. Det var noen en gang som ble spurt hvordan det var å eie en bedrift. Svaret var at «det er ikke jeg som eier firmaet, firmaet eier meg». Det er noe rett i det utsagnet, sier Korsnes, før han avslutter på denne måten:
– Når vi nå skal feire, står vi på skuldrene til dem som jobbet i bedriften gjennom de første tiårene og egentlig alle etter det. Vi nyter fruktene av deres arbeid og det gjør oss både takknemlige og ydmyke, avslutter Torkild Korsnes.
