– Rådgivere lar seg kjøpe

Det er for lettvint for en rådgiver å sette sammen en rapport slik som oppdragsgiveren ønsker. Du baserer deg på ønsket fra oppdragsgiveren, og så velger du noen bestanddeler som passer sammen.

Slik beskriver Mads Mysen problemet med enkelte rådgivere som ikke tar ansvaret sitt på alvor. Han er fagdirektør i GK, som var en av partene i saken om dokkhallen til Moen Verft. Men nå snakker han generelt om rådgivernes rolle.

Ønsket utfall

LES OGSÅ

Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning

– Vi har en annen sak – det vil alltid være ulik oppfatning av ting, men der har rådgiverne konkludert i en rapport med at vi er ansvarlige, basert på en detalj som ikke finnes. Det ser ut som rådgivere produserer rapporter etter ønske fra oppdragsgiver uten å sette seg inn i de faktiske forholdene, sier Mysen.

– Det er ikke sikkert de påstår at de er nøytrale. Men du må likevel vite hva du gjør når du fordeler skyld og vet at dette skal brukes til å plassere et erstatningsansvar, sier han.

Mads Mysen snakker om rapporter som er tendensiøst sammensatt. 

– Du jobber på oppdrag for å oppnå et ønsket utfall for oppdragsgiver. Når det ønskede utfallet ikke er et rettferdig utfall, synes jeg det er galt, sier han.

Advokatmat

– Hva er minimumsforventning til kvalitet når du lager et sakkyndig dokument som skal brukes i en rettstvist? Går det an å vinkle det helt fritt og tendensiøst for å underbygge en ønsket konklusjon, som et bestillingsverk, eller burde det være et minimumskrav? spør Mysen.

– Hva er rådgivers ansvar?

– Her er det enkelte rådgivere eller konsulenter som lar seg kjøpe, med gode kommersielle inntektsmuligheter. Det som jeg synes er problematisk, er at det fort kan bli mange slike saker hvor vi produserer mat til advokater fra hver vår kant. Det blir ikke samfunnsnyttig verdiskapning av slikt, sier Mads Mysen.

LES OGSÅ

Hva er suksesskriteriene for et vellykket prosjekt? Dette svarer rådgiveren

– Slipper for billig

Han mener at rådgiverne slipper for billig unna. For eksempel i en tvistesak der rådgiveren ganske enkelt har laget en rapport som forteller at ting ikke virker. Så har ikke rådgiveren testet anlegget eller befart detaljene som de påstår at har mangler – bare laget en rapport på bestilling fra et forsikringsselskap eller en byggherre for å plassere et ansvar.

– Det er ikke bra nok. Når du går inn og gjør en vurdering, skal du ha vært på stedet, befart kritiske detaljer, og, om mulig, testet funksjoner. Hvis du blir tatt for å skrive noe som ikke er riktig fordi du ikke har undersøkt saken, synes jeg du og firmaet ditt skal få en ripe i lakken. Hvis ikke, så fortsetter dette i samme spor som vi er inne i nå, sier han.

– Navngi!

– «Name and shame.» Det tror jeg dessverre må til, mener Mysen.

Det gjelder ikke bare når det er snakk om en rapport til en rettssak:

– Hvis du blir kontaktet av et forsikringsselskap for å lage en rapport som kan brukes til å plassere et erstatningsansvar, må du faktisk ut og sette deg inn i de faktiske forholdene og vite at det du skriver, er riktig. Det burde vært en selvfølge, men det blir ikke gjort, sier Mads Mysen.