7 gode råd (og noen fallgruver) til byggherren

Hvordan burde en byggherre forholde seg til energieffektiviserende tiltak? Alle er enige om at det er bra for både økonomien (i hvert fall på litt sikt) og miljøet, men hvordan skal man starte prosessen i forhold til et eksisterende næringsbygg? Hvilke tiltak er viktigst? Hva gir best utbytte? 

Vi har spurt folk fra bransjen og eksperter om hva de mener er det viktigste en byggherre må tenke på. 

LES OGSÅ

GK setter tall på energisløsingen – da våkner kundene

De vi har pratet med er blant andre forskningsleder Lars Gullbrekken hos SINTEF og Morten Høigaard. Høigaard er gruppeleder for Energi og infrastruktur i Avdeling Energi og Smartteknologi hos Norconsult. 

I tillegg har vi møtt Bjørn-Tore Seljord Bergestig og Frode Larsen fra strømselskapet Enfy.

Enfy både prosjekterer, leverer og installerer energisystemer for næringslivet og private, blant annet legger de til rette for strømdeling for næringsbygg og borettslag. 

Ved hjelp av disse ekspertene har vi satt opp en uprioritert liste over ting som byggerren kanskje burde tenke på når de skal i gang med energieffektiviseringstiltak.

1. Tenk over hva du egentlig er ute etter 

Høigaard hos Norconsult mener at den viktigste faktoren er at man setter seg tydelige mål for hva man ønsker å oppnå, hvilke rammer som er tilgjengelig og at man bruker livsløpskostnader for investeringsbeslutning.

– Ta gjerne kontakt med en rådgiver eller Enova for bistand, sier Høigaard. 

2. Gjør en grundig faglig kartlegging 

Så hvordan skal en byggherre få gode og uavhengige råd før vedkommende starter med sin energieffektivisering? 

LES OGSÅ

Så mye sparte entreprenøren på digital tvilling og KI

Gullbrekken hos SINTEF sier at det kan være både vanskelig og uoversiktlig. Men at første steg er å få tak i en fagperson som går gjennom bygget for deg. 

– Bruk en energirådgiver fra et selskap som ikke har spesialisert seg på kun ett område for energieffektivisering. Få forslag til gode oppgraderingstiltak på bordet og gjerne en prioriteringsliste over tiltak, sier Gullbrekken. 

Høigaard hos Norconsult sier på sin side at det burde gjennomføres en faglig grundig kartlegging og vurdering av alternative tiltak, både tekniske og bygningsmessige. 

– Vurder disse opp mot dine ambisjoner, legger han til.

3. Hvor lenge skal dette vare? 

I likhet med Høigaard og Gullbrekken, peker også Enfy på hva som er målet og at det gjøres en grundig kartlegging.

Selv har selskapet gått inn som rådgivere på prosjekter før de faktisk har fått tildelt jobben. Men de tar i tillegg også opp selve tidsaspektet. 

– Alderen på næringsbygget er selvfølgelig viktig. Man kan jo alltid investere i for eksempel solceller, men da må man også ha i bakhodet at det skal ligge der i noen år. Du kan jo ta ting bort hvis taket skal repareres, men det har en kostnad, sier Bergestig. 

Larsen sier det på denne måten: 

– Skal man investere 2-10 millioner kroner på et energisystem, så bør det jo være et bygg som kan stå der og huse det utstyret i noen år. 

4. Unngå «meningsløst mersalg» 

Bergestig og Larsen hos Enfy sier at de helt bevisst prøver å unngå å gi kunden, altså byggherren, mer enn det de faktisk har behov for. Noe som dobler som et direkte råd til byggherren selv: Ikke invester mer enn det du trenger. 

– Det har vært viktig for oss helt fra starten at størrelsen er riktig, etter det kunden har behov for. Dette er for å sikre seg at lønnsomheten for investeringen blir best mulig for byggherren, sier Bergestig. 

Larsen legger til at det gjelder å finne akkurat å finne ut hvor stor investering kunden må gjøre, kontra hva de har behov for på akkurat det tidspunktet. 

LES OGSÅ

Hit gikk flere hundre Enova-millioner

 – For oss er det for eksempel å finne ut hvor mange solcellepaneler kunden trenger, satt opp mot det energibehovet kunden har i sitt næringsbygg, sier Larsen. 

 5. Det finnes støtteordninger nå – men hvor lenge varer dem? 

Det er det evige spørsmålet: Burde jeg investere nå, eller burde jeg vente et par år, til teknologien er enda bedre og mer effektiv? 

– Det kan du si, men sånn er det alltid med slike beslutninger, sier Bergestig hos Enfy. 

Men han peker også på at det akkurat nå finnes støtteordninger for energieffektiviseringstiltak, for eksempel fra Enova. Og at det er vanskelig å si hvor lenge de varer. 

– Det er bare å se på elbilen. Der ble det brukt incentiver for å lage et marked, og det ble en suksess. Så nå begynner det å forsvinne støtteordninger for elbiler. Det samme kan det bli for energitiltak i bygg. For hvorfor skal Enova fortsette å gi støtte, hvis det blir påbudt fra EU? Da er muligheten borte, sier Bergestig. 

 6. Å effektivisere er en markedsmessig fordel 

Gullbrekken i SINTEF sier at byggherrer som skal oppgradere sine næringsbygg, kan gjøre lurt i å se på prosessen som en markedsmessig fordel. 

– Alle ting som handler om sirkularitet og bærekraft vil bli viktigere fremover og dette må også byggherrer ta innover seg. I etterspørselen etter forretningslokaler, vil det være gunstig å ha for eksempel den riktige BREEAM-klassifiseringen og at byggene tilfredsstiller kravene i forhold til den nye EU-taksonomien. Det samme gjelder inneklima, sier Gullbrekken. 

7. Vær fleksibel 

LES OGSÅ

Slik tjener den lille kommunen stort på energeffektivisering

Gullbrekken hos SINTEF har også et annet godt råd til byggherrer: Vær fleksible. Det kan spare miljøet. Forskningslederen har nemlig sett en lei tendens i forbindelse med næringsbygg der det ikke har vært langvarige kontrakter med leietakerne. 

– Ved bytte av leietaker skjer det ofte store utskiftinger i lokalene, noe som fører til at flotte og brukbare komponenter blir skiftet ut og kastet. Dette er noe de bare må slutte med. Løsningen kan være å lage mer fleksible bygg med for eksempel mulighet for å flytte innervegger, sier forskningslederen. 

Mulige fallgruver 

Til slutt: Vi ba også Morten Høigaard hos Norconsult liste opp de største fallgruvene for en byggherre i en prosess med energieffektiviserende tiltak. 

Han svarte på denne måten: 

• Igangsette tiltak på et for tynt grunnlag, uten at behov og tiltak er tilstrekkelig utredet. Dette kan for eksempel medføre at man gjennomfører tiltak som ikke er tilpasset sitt bygg eller tekniske anlegg og ikke fungerer etter hensikt. 
• Det settes ikke konkrete krav til entreprenør og følges ikke opp under bygging slik at ansvaret pulveriseres. 
• Tiltak følges ikke opp etter gjennomføring. Det er viktig at tekniske installasjoner trimmes inn til å passe systemet og bygget de skal forsyne og har en helhetlig styring. Drift må involveres og man har tilstrekkelig antall målere til å vurdere tiltakets effekt. 
• Man lar være å gjøre noe.