Ikke alt virker mot legionella
Ikke alle produktene mot legionella er like veldokumenterte eller utprøvd, konstaterer Folkehelseinstituttet. FHI mener at kjemikaliebehandling bare er løsningen i noen tilfeller.
Energieffektivisering i byggene kan gi mer legionella, konstaterer seniorrådgiver Line Ø. Angeloff ved Folkehelseinstituttet.
– Energieffektivisering kan resultere i lavere temperaturer på varmtvannet, som igjen fremmer legionellavekst, sier hun.
70 syke hvert år
Det er ingen spøk. Hvert år dør noen som følge av legionellabakteriene.
– Legionærsykdom, som er den alvorligste sykdommen man kan få av legionellabakterier, rammer rundt 70 personer årlig. Det forekommer også noen dødsfall hvert år som følge av denne lungesykdommen i Norge. Det kan også forekomme store utbrudd, oppsummerer Angeloff.
Derfor er det viktig å finne løsninger som hindrer legionellavekst og spredning til omgivelsene, konstaterer hun.
Rør legges feil
– Det vi ofte ser, er at varmt- og kaldtvannsrør legges for tett og er uisolerte, eller at kaldtvannsrør legges i oppvarmede gulvsystemer og dermed fører til gunstige temperaturer for legionella, påpeker hun.
– Varmtvannstanker kan være utformet slik at de er vanskelige å rengjøre. Blindsoner med stillestående vann er også et problem i mange bygg, spesielt der man har rehabilitert og rørstumper blir stående igjen, nærmest som bakteriebomber. Slike ting er vel så viktig som å opprettholde temperaturene.
Lav risiko i kontorbygg
FHI anbefaler å holde kaldtvannet kaldt og varmtvannet varmt, og å holde vannet i sirkulasjon. Det er når temperaturen er mellom 20 og 55 grader at legionella trives. Kjemikaliebehandling benyttes i enkelte bygg, men anbefales ikke der risikoen er liten, ifølge instituttet. Kommuner får tilbud om legionellabekjempelse i kontorbygg og barnehager, for eksempel. Der er risikoen for å bli syk, liten. Verre er det med eldre og syke:
– I enkelte bygg hvor legionella har etablert seg, og de som oppholder seg i bygget har lavt immunforsvar, kan det forsvares å benytte kjemikalier for å forebygge eller bekjempe legionella, sier Line Ø. Angeloff.
Kobber og sølv i vannet, for eksempel, anbefaler FHI bare der risikoen for å bli smittet med legionærsykdom, er stor. Kobber- og sølvionisering er godt dokumentert og ikke helseskadelig, men utslipp til avløpet kan forurense miljøet.
– Det er riktig at det er mange produkter på markedet, og ikke alt er like veldokumentert eller utprøvd, understreker hun.
– Be om dokumentasjon!
Angeloff viser til legionellaveilederen «Vannrapport 123». Hun anbefaler kommuner og andre anleggseiere å sjekke på Mattilsynets nettsider om produktene er godkjent til bruk i drikkevann og be leverandøren om uavhengig dokumentasjon på at produktet faktisk har effekt.
– Spør gjerne etter referanser og forskningsartikler, råder hun.
– Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å skille på hva som er god og ikke god dokumentasjon. Etter hvert som vi får mer dokumentasjon på de ulike behandlingsmetodene, så vil Folkehelseinstituttet omtale dem i veilederen. Den oppdateres når vi får ny kunnskap.
Kartlegger helseinstitusjoner
FHI-seniorrådgiveren er helt uenig med Tor Line i Z Energy, som har stilt spørsmålet på Nemitek.no om Norge er en «søppelplass for legionellasystemer som ikke er lovlige i andre land».
– Det er svært strenge regler for hva som godkjennes i drikkevannet, sier hun og peker på drikkevannsforskriften. At Danmark har andre temperaturkrav enn Norge, forklarer hun med kalkmengden i drikkevannet: For høye temperaturer gjør vannet hardere og gir kalkproblemer.
– Vi vurderer fortløpende de innspillene vi får fra bransjen og anleggseierne og jobber for å fremskaffe mer kunnskap om gode behandlingsmetoder for å forebygge legionella, sier Line Ø. Angeloff.
Hun forteller at FHI skal kartlegge hva som gjøres av legionellaforebygging i helseinstitusjoner, for blant annet å lage en mer tilpasset veiledning for sykehus og sykehjem.
Godkjent i hvert enkelt land
I Mattilsynet vil ikke seniorrådgiver Anders Bekkelund kommentere påstandene om at de norske legionella-reglene tillater mye som er ulovlig i andre land.
– Mattilsynet kan ikke ta stilling til legionellakontroll generelt. Vi kan derfor heller ikke kommentere alle påstandene. Vi behandler søknader om godkjenning av vannbehandlingskjemikalier. Godkjenningen sikrer at kjemikaliene er helsemessig forsvarlige å benytte. Den sier ingenting om effekt mot legionella, sier Bekkelund.
Det er Miljødirektoratet som følger opp EUs biocidforordning i Norge. Sjefingeniør Erlend Spikkerud forklarer at både de aktive stoffene og hvert enkelt produkt må godkjennes.
– Produktene må vanligvis søkes godkjent i hvert enkelt land. Det er derfor ikke gitt at et biocidprodukt som er godkjent i et EU-land, også er godkjent i Norge, sier han.