FEILPLASSERT: Er kaldtvannet lagt sammen med eller for tett ved gulvvarmen? En av flere typiske feil som kan føre til legionella, melder Folkehelseinstituttet
FEILPLASSERT: Er kaldtvannet lagt sammen med eller for tett ved gulvvarmen? En av flere typiske feil som kan føre til legionella, melder Folkehelseinstituttet

Ikke alt virker mot legionella

Ikke alle produktene mot legionella er like veldokumenterte eller utprøvd, konstaterer Folkehelseinstituttet. FHI mener at kjemikaliebehandling bare er løsningen i noen tilfeller.

Published   Last updated

Energieffektivisering i byggene kan gi mer legionella, konstaterer seniorrådgiver Line Ø. Angeloff ved Folkehelseinstituttet.
– Energieffektivisering kan resultere i lavere temperaturer på varmtvannet, som igjen fremmer legionellavekst, sier hun.

70 syke hvert år

Det er ingen spøk. Hvert år dør noen som følge av legionellabakteriene.
– Legionærsykdom, som er den alvorligste sykdommen man kan få av legionellabakterier, rammer rundt 70 personer årlig. Det forekommer også noen dødsfall hvert år som følge av denne lungesykdommen i Norge. Det kan også forekomme store utbrudd, oppsummerer Angeloff.

Derfor er det viktig å finne løsninger som hindrer legionellavekst og spredning til omgivelsene, konstaterer hun.

Rør legges feil

– Det vi ofte ser, er at varmt- og kaldtvannsrør legges for tett og er uisolerte, eller at kaldtvannsrør legges i oppvarmede gulvsystemer og dermed fører til gunstige temperaturer for legionella, påpeker hun.

– Varmtvannstanker kan være utformet slik at de er vanskelige å rengjøre. Blindsoner med stillestående vann er også et problem i mange bygg, spesielt der man har rehabilitert og rørstumper blir stående igjen, nærmest som bakteriebomber. Slike ting er vel så viktig som å opprettholde temperaturene.

Lav risiko i kontorbygg

FHI anbefaler å holde kaldtvannet kaldt og varmtvannet varmt, og å holde vannet i sirkulasjon. Det er når temperaturen er mellom 20 og 55 grader at legionella trives. Kjemikaliebehandling benyttes i enkelte bygg, men anbefales ikke der risikoen er liten, ifølge instituttet. Kommuner får tilbud om legionellabekjempelse i kontorbygg og barnehager, for eksempel. Der er risikoen for å bli syk, liten. Verre er det med eldre og syke:

– I enkelte bygg hvor legionella har etablert seg, og de som oppholder seg i bygget har lavt immunforsvar, kan det forsvares å benytte kjemikalier for å forebygge eller bekjempe legionella, sier Line Ø. Angeloff.

Kobber og sølv i vannet, for eksempel, anbefaler FHI bare der risikoen for å bli smittet med legionærsykdom, er stor. Kobber- og sølvionisering er godt dokumentert og ikke helseskadelig, men utslipp til avløpet kan forurense miljøet.
– Det er riktig at det er mange produkter på markedet, og ikke alt er like veldokumentert eller utprøvd, understreker hun.

– Be om dokumentasjon!

Angeloff viser til legionellaveilederen «Vannrapport 123». Hun anbefaler kommuner og andre anleggseiere å sjekke på Mattilsynets nettsider om produktene er godkjent til bruk i drikkevann og be leverandøren om uavhengig dokumentasjon på at produktet faktisk har effekt.
– Spør gjerne etter referanser og forskningsartikler, råder hun.

– Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å skille på hva som er god og ikke god dokumentasjon. Etter hvert som vi får mer dokumentasjon på de ulike behandlingsmetodene, så vil Folkehelseinstituttet omtale dem i veilederen. Den oppdateres når vi får ny kunnskap.

Kartlegger helseinstitusjoner

FHI-seniorrådgiveren er helt uenig med Tor Line i Z Energy, som har stilt spørsmålet på Nemitek.no om Norge er en «søppelplass for legionellasystemer som ikke er lovlige i andre land».
– Det er svært strenge regler for hva som godkjennes i drikkevannet, sier hun og peker på drikkevannsforskriften. At Danmark har andre temperaturkrav enn Norge, forklarer hun med kalkmengden i drikkevannet: For høye temperaturer gjør vannet hardere og gir kalkproblemer.

– Vi vurderer fortløpende de innspillene vi får fra bransjen og anleggseierne og jobber for å fremskaffe mer kunnskap om gode behandlingsmetoder for å forebygge legionella, sier Line Ø. Angeloff.

Hun forteller at FHI skal kartlegge hva som gjøres av legionellaforebygging i helseinstitusjoner, for blant annet å lage en mer tilpasset veiledning for sykehus og sykehjem.

Godkjent i hvert enkelt land

I Mattilsynet vil ikke seniorrådgiver Anders Bekkelund kommentere påstandene om at de norske legionella-reglene tillater mye som er ulovlig i andre land.

– Mattilsynet kan ikke ta stilling til legionellakontroll generelt. Vi kan derfor heller ikke kommentere alle påstandene. Vi behandler søknader om godkjenning av vannbehandlingskjemikalier. Godkjenningen sikrer at kjemikaliene er helsemessig forsvarlige å benytte. Den sier ingenting om effekt mot legionella, sier Bekkelund.

Det er Miljødirektoratet som følger opp EUs biocidforordning i Norge. Sjefingeniør Erlend Spikkerud forklarer at både de aktive stoffene og hvert enkelt produkt må godkjennes.

– Produktene må vanligvis søkes godkjent i hvert enkelt land. Det er derfor ikke gitt at et biocidprodukt som er godkjent i et EU-land, også er godkjent i Norge, sier han.