STENGT: Tastahallen i Stavanger har vært stengt i flere perioder, også på grunn av legionella. Tor Line (til venstre) og Espen Larsen har gode erfaringer med dagens løsning.
STENGT: Tastahallen i Stavanger har vært stengt i flere perioder, også på grunn av legionella. Tor Line (til venstre) og Espen Larsen har gode erfaringer med dagens løsning.

Full forvirring om legionella

Kundene er fortvilet fordi de får høre at alle mulige slags løsninger «fungerer», og markedet drukner i tips. – Er Norge en søppelplass for legionellasystemer som ikke er lovlige i andre land? spør Tor Line.

Published Last updated

Han hopper i stolen hver gang han leser om legionella på nemitek.no eller i Norsk VVS eller Byggdrifteren. Tor Line omtaler seg selv som «energieffektiviseringsmann, igrunnen». Som daglig leder i Z Energi leverer han effektive varmeløsninger.

Men det gjør at han også kommer borti spørsmålet om legionella.
– Legionella er et nødvendig onde for å spare energi. Vi ser hvor dyrt og komplekst og forvirrende det er, sier han.

Han trekker frem store regneark der han prøver å sette opp egenskaper og virkninger ved en rekke forskjellige metoder.
– Det er like mange meninger og løsninger som det er leverandører av legionellasystemer, konstaterer Line.

«Hva skal vi spørre etter?»

Han forteller hvordan mange store kommuner som han snakker med, rett og slett vil vite «hva skal vi spørre etter?».

– De har lest Folkehelseinstituttets legionellaveileder, som jeg har begynt å kalle for «Folkehelseinstituttets legionellavilleder». De har lest litt dansk, litt informasjon fra Statkraft, så snakker de med ti leverandører av forskjellige systemer, og så ender det opp med alt mulig rart, sier han.

– Nesten alt er lov

Dessuten:

– Rapportene som sammenligner forskjellige systemer, sier ikke noe om hva som er lovlig eller ulovlig. I Norge er det lov å gjøre nærmest alt. I utlandet er det få ting som er lovlig.

– Kommunene vet ikke hva de skal kjøpe, og de vet ikke hvordan de skal verifisere det, sier han og forteller om en kommune som ba om anbud på Doffin, men som skrinla hele anbudet.

– Er det legionella i varmt eller kaldt vann? Er oksygen miljøvennlig og godkjent? Hva er biocidforskriften? Hva er artikkel 95 og hvilke produsenter leverer i dag etter den? Er Norge en søppelplass for legionellasystemer som ikke er lovlige i andre land? Er Norge et land der det er så dårlig vann at vi må ha andre regler for temperaturer mot legionella? Er legionella annerledes i Norge enn i Danmark?

Artikkel 95

Line ramser opp spørsmålene, og han skulle gjerne fått med seg hele bransjen på en felles veileder som gir svarene. I mellomtiden anbefaler han alle å kjøpe utstyr som er godkjent etter artikkel 95 i EUs forordning om biocider. Artikkelen har ført til en liste som ramser opp de stoffene som det er tillatt å bruke.

Godkjennelse er dyrt. Line snakker om fem millioner kroner for ti år.

– Men artikkel 95 er spesielt designet for at de som drikker dette vannet, ikke skal bli syke og for at naturen ikke skal bli ødelagt av det som slippes ut, sier han.

Prosjekt i Stavanger

Z Energi selv holder på med et legionellaprosjekt sammen med Innovasjon Norge i Tastahallen i Stavanger. Der er det konstant legionella, og hallen har måttet stenge på grunn av bakteriene.

– Og Stavanger kommune har gått ut og sagt at vi ikke skal bruke sølv, forklarer Erik Larsen, som er daglig leder i hallen.

– Før du monterer noe anlegg, bør du ta en teknisk sjekk, for eksempel med IoT-sensorer. Da måler du temperaturer på varmt vann, kaldt vann, sirkulasjonspumper, varmepumper, elkjele og effektforbruk, råder Tor Line.

3,2 TWh å spare

– Energiforbruket til å holde legionella unna i Norge er cirka 3,2 TWh. I tillegg kommer enorme samfunnskostnader til rapporter, kjemikalier og oppfølging.

I tillegg til Tastahallen, tar prosjektet hans for seg en boligblokk og skoleskipet Gann. Han mener at resultatene har vært gode de to årene anlegget i hallen er overvåket, men han vil ikke være så offensiv med markedsføringen ennå.