OMSTRIDT: Legionella-oppslaget på Nemitek.no møter sterke reaksjoner.
OMSTRIDT: Legionella-oppslaget på Nemitek.no møter sterke reaksjoner.

Flere forteller om legionella-juks

Flere leverandører forteller om juks med legionellaløsninger. Tor Line i Z Energi får både ros og ris for å gå hardt ut mot legionella-forvirringen, men konkurrentene vil gjerne være med og gjøre det lettere for kundene å sammenligne.

Published Last updated

Utspillet på Nemitek.no nylig har engasjert bransjen.

– Er Norge en søppelplass for legionellasystemer som ikke er lovlige i andre land? spurte Tor Line.

Han er daglig leder i Z Energi og mest opptatt av energisparing, men som del av den jobben tilbyr han legionellaforebygging som et nødvendig ekstraprodukt.

Line kritiserer både leverandører som ikke har alle tillatelsene de skal ha og myndighetene som gjør det håpløst for en anleggseier å vite hva han skal velge for å forebygge legionella. Ikke bare er det vanskelig å velge – det er til og med håpløst å skjønne hva man egentlig skal spørre om, mener han.

Bekrefter juks

Konkurrentene er helt enige i at det trengs en avklaring og håper bransjen kan gå sammen om å gjøre det enklere for kundene sine. Samtidig bekrefter de at det finnes leverandører som jukser, eller som i beste fall sliter med å dokumentere at de følger reglene.

– Jeg er begeistret for at dette tas opp. Legionella ser ut til å ha blitt et sted hvor vi ikke skal drive med vanlig forebyggende arbeid og hvor vi kan hoppe over reglene, sier Fredrik Jordhøy, mikrobiolog i Mitco.

Han forteller om en hverdag der noen opptrer som om det er viktigere å selge enn å levere noe som virker:

– Vi var med da Radiumhospitalet fikk påvist legionella. Konsulenten som arbeidet med saken, fikk vel sju telefoner på kort tid mens han prøvde å løse problemet. Alle løp rundt for å tjene penger, sier han.

Kan ikke dokumentere

Jordhøy forteller om en konkret sak der en leverandør sliter med å dokumentere godkjenningen sin. Siden saken pågår, vil han ikke gå i detalj, men forteller at det er spørsmål om sølv og kobber er kjøpt fra en godkjent leverandør. I et annet tilfelle forteller han om en konkurrent som markedsfører løsningen sin som svært vellykket, men som likevel har begynt å handle inn flere midler enn dem som egentlig skal inngå i løsningen.

– Leverandører går inn og sier at «vi har en super modell». Det er feil, og ofte selger de inn løsninger på steder som ikke har behov for en slik løsning. Husk at forskriften om forebyggende helsevern har én «skal-regel»: Alt skal basere seg på en risikovurdering, sier han.

Stoppet av kommunen

I tillegg til konkurrenter som selger mye mer enn kunden trenger, snakker han om et system som ble levert, men som miljørettet helsevern i den aktuelle kommunen ikke anså som godt nok. Dermed måtte leverandøren gjøre nye installasjoner.

– Når miljørettet helsevern setter seg på bakbeina, da er spørsmålet hvor vi skal se og hvem som skal ta ansvar. Den største svakheten er at de som dokumenterer effekten av et produkt, er et selskap som er betalt av leverandøren, sier Jordhøy.

Enige om samarbeid

Han synes det er kjempeviktig å få til en form for samarbeid mellom leverandørene i bransjen for å gjøre det enklere for kundene å velge løsning og leverandør. Det er legionella-avdelingsleder Kenneth Riisa i Kiwa Norkjemi helt enig i:

– Jeg er superpositiv til at bransjen lager noe sammen. Jeg håper Line følger opp og gjør mer enn bare å kaste ut en ball, sier han.

Samtidig mener han at det er liten vits for leverandørene i å tråkke hverandre på tærne og prøve å stjele kunder fra hverandre. Markedet er enormt, og bransjen har bare nådd en liten del av det, konstaterer Riisa.

– Vi er helt enige når Line vil gå til angrep på dem som selger masse udokumenterte produkter. Den kan tyde på at noe av det som leveres, ikke er så veldokumentert som det bør være. Kritikken hans av Folkehelsa, derimot, får stå for hans egen regning – vi er ikke enige i den, og vi følger FHIs legionellaveileder, sier han.

Advarer mot vidundermidler

Også Kenneth Riisa advarer mot å tro at det finnes vidundermidler mot legionella:

– Per i dag har jeg aldri sett en boks som du kan sette på en vannledning og som kan drepe legionella av seg selv uten at du må ta en jobb med det. Du kan ikke skru av og på legionella som du vil. Det er en kontinuerlig jobb med å hindre begroing og lage vekstforholdene dårligst mulig, sier han.

Selv understreker han at Norkjemis produkter er godkjent etter artikkel 95 i EUs biocidforordning.
– Men det er jo noen små tilbydere rundt omkring – og sikkert noen som jeg ikke har hørt om, også – som leverer «mirakelbokser». Det er mulig at mye av det fungerer bra, men det er viktig at det er dokumentert i henhold til lover og regler som vi har i Norge. Det er dem vi leverandørene må forholde oss til. Vi kan ikke tilsette noe i vannet som vi risikerer at går ut over folkehelsa.

Riisa er ikke enig med Line i at Norge er en søppelplass for systemer som ikke er godkjente i andre land. Behandlingsmetodene i Norge er gode og effektiv, mener han.

– Mange veier til Rom

Stian Holmskog i Pentex oppsummerer situasjonen slik:
– Mange kritiserer alle andre og mener selv at de har den eneste løsningen. Ofte finnes det flere veier til Rom. Så lenge det blir dokumentert at det ikke er helseskadelig, at det hindrer uønsket oppblomstring og/eller at det fjerner legionellabakterien, finnes det flere produkter, sier han.

Selv bekymrer han seg for kjemikalier som doseres inn og har uheldige bivirkninger på kroppen.

– Så er jeg enig med det Line sier om at det er vanskelig å sammenligne. Det finnes ikke noe klart regelverk, sier han og trekker frem at Pentex’ egen løsning er kjemikaliefri og at Eurofins har dokumentert virkningen.
– Det er ikke bra å låse seg til visse løsninger bare på grunn av hva som er godkjent i andre land, mener han.

– Det er bra at han setter dette på agendaen. Dette er det for lite informasjon om.

Reagerer på regel-påstander

– Det vi reagerer sterkt på i det Line sier, er påstandene om regelverket, sier fagansvarlig Hanne Therese Skiri i Apurgo.

– Det er ingen som har lov å operere med biocid av noe slag i Norge uten at det hentes fra noen av de leverandørene som står på biocid-listen. Står det ikke der, er det forbudt, og det regelverket er tydelig.

Så konstaterer hun at det er vanskelig for nye, gode produkter å komme inn på markedet fordi det er veldig kostbart å skaffe den dokumentasjonen som trengs for å bli godkjent.

I dag tror hun ikke at noen av konkurrentene jukser.
– I starten var det kanskje noen som manglet godkjennelse, fordi det tok litt tid å sette seg inn i nye regler, men jeg tror de fleste gjør så godt de kan, sier hun.

Kjøpers plikt

– Jeg oppfordrer kundene våre til å være bevisste. Det er kjøpers plikt å sjekke at det de tar inn i bygget sitt, er lovlig, påpeker hun og understreker at Apurgo har alle de nødvendige godkjennelsene på produktene sine.

Også Skiri ønsker seg en enklere veileder fra Folkehelseinstituttet.
– Den burde vært litt mer slik at den kategoriserte ulike vannbehandlingstyper og anbefalte et minimum av hvilke rutiner som kreves, sier hun.

Tor Line er slett ikke lei seg for å møte litt motbør. Han er glad det blir diskusjon.
– Vi må bare snakke med Mattilsynet og Miljødirektoratet og finne enigheten. Det er jo så komplekst, sier han.