Ga bort lekkasjestoppere – unngikk to av tre vannskader

Før betalte de ut over fire millioner kroner i året til kunder som fikk vannskader. Nå ligger summen rett over én million.

5.000 brytere

Det er forsikringsselskapet Ömsen på Åland som har klart å redusere vannskadene og utbetalingene kraftig. Markedet er lite: Åland har færre innbyggere enn Gjøvik. Men Ömsen er størst. 

– Nå har vi installert vannfeilbrytere hos drøye 5.000 kunder, og det har ført til at vi har gått fra 60 skader i året til 20, forteller skadesjef Robert Knahpe.

Det er ti år siden Ömsen tok grep. Da var resultatene dårlige, og tappevannskadene ble flere og dyrere. Samtidig brant mange eneboliger ned på grunn av tørrkoking.

LES OGSÅ

Varsler lekkasje, også uten fuktsensor

– Vi tilbød de 7.000 kundene våre med egen enebolig å få installert en vannfeilbryter og en komfyrvakt helt gratis, sier Knahpe.

Trenger opplæring

Hele jobben koster forsikringsselskapet drøye 10.000 kroner per bolig. Det er et tilbud til kundene, ikke noe krav, men det store flertallet har tatt imot. I tillegg til å hindre de store skadene bidrar vannfeilbryterne med fuktsensor og trykksensor også til å spare penger til daglig, siden de kan si fra om dryppende kraner og toaletter som renner.

Skal en slik løsning fungere, er det viktig at kundene lærer de ulike funksjonene, understreker Knahpe. Det viser seg nemlig at kundene mange ganger ikke forstår hva som skjer. De setter lekkasjestopperne ut av funksjon, de stiller ikke om når de reiser bort og de tror egentlig ikke at de trenger noen sensor. Ömsen får klager, men klagene skyldes gjerne at kunden ikke forstår hva som skjer.

Likevel:

– Erfaringen er at antall skader synker med hjelp av sensorene. Kostnadene synker også, fordi det blir færre følgeskader. Og vannforbruket synker, forteller Robert Knahpe.

LES OGSÅ

Slik jobber lekkasjedetektivene

Mangler i nye hus

Karin Brogren angriper forsikringsskadene fra den andre enden. Hun er skadeforebyggingsekspert hos LF Östgöta. Det svenske forsikringsselskapet har vært på befaring i 200 nybygde eneboliger. I de 200 husene fant Brogren og kollegene 1.070 mangler – eller risker, som hun omtaler dem som.

14 prosent fulgte ikke reglene for vanntette sjikt og skjulte installasjoner på kjøkkenet. Ti prosent hadde feilmonteringer. Men verst var fordelerskapene: Der var det minst 55 prosent av installasjonene som ikke oppfylte bransjekravene og monteringsanvisningene.

Mye ulovlig

På tettesjiktene i våtrom fant LF Östgöta feil på 9 prosent. Ofte manglet det dokumentasjon, både på våtrom og andre områder. 14 prosent av rørgjennomføringene i våtromsgulvene er ulovlige, og 7 prosent har feil avstand mellom rørene i gulvet. 

– Slike feil går det som oftest ikke an å rette opp i ettertid, understreker Karin Brogren.

Hver tredje VVS-jobb var gjort av firmaer som ikke er sertifisert, og over halvparten av VVS-installasjonene manglet dokumentasjon, viser gjennomgangen fra forsikringsselskapet.

Norge blir verre

LES OGSÅ

Falske lekkasjealarmer: Nå kan Waterguard finne svaret

Mens Finland har færre og billigere vannskader enn for ti år siden, har Norge like mange – og de er dobbelt så dyre. Sverige og Danmark ligger også stabilt i antall, men regningen har økt med 50 prosent.

– Vi gjør mye som er ganske likt. Fellesnevneren er tidlig varsling, sier Lars Angell, som er ansvarlig for forebygging i Tryg Forsikring.

Han trekker parallellen mellom vann og brann. Når studentene flytter inn i hybler og leiligheter om høsten, øker tallet på nattlige pizzabranner kraftig. 

– Studentsamskipnaden i Bergen laget et nettkurs som alle studenter skal ta. Hvis de ikke tok kurset, hadde de ikke tilgang på bredbånd. Selvfølgelig tok 100 prosent kurset, og vi har sett en drastisk nedgang på antall pizzabranner om natten, forteller Angell.

Savner samarbeid

I Norge utfordrer han til bedre samarbeid i bransjen – for eksempel ble Vannskadekontoret lagt ned fordi bare Fremtind og Tryg sto igjen.

– Jeg sto på Nordisk Vannskadeseminar i København for sju år siden og snakket om hva vi forsikringsselskapene i Norge kunne gjøre med vannskader på kjøkkenet. Det har ikke skjedd mye på sju år, innrømmer Lars Angell.

I ettertid forteller han at det nå er etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe med vannskadeprolemene.