NORGE LEKKER
Falske lekkasjealarmer: Nå kan Waterguard finne svaret
En ny Waterguard skal finne svar på hvor mange av lekkasjealarmene som er falske. Fell Tech-direktør Cato Sandstrand vil gjerne arbeide sammen med bransjen for å finne bedre løsninger.
Vannskadetallene øker, og rørleggerne drukner i reklamasjoner på lekkasjesikring. Bransjen vil ha klarere regler. Den diskusjonen vil leverandørene gjerne være med på, sier Cato Sandstrand. Han er kommersiell direktør i Fell Tech, som står bak Waterguard.
Skiller mellom ekte og falsk
– Vi vil få veldig gode tall fremover. Vi har utviklet en ny Waterguard som skal svare opp akkurat dette. Da har du muligheten til å si at «dette var en falsk alarm» og «dette var en ekte alarm» og registrere det i databasen vår, forteller Sandstrand.
Den løsningen ble lansert i oktober. Dermed kommer det til å finnes gode tall fremover, men ikke riktig ennå.
– Akkurat nå er det vi har av tall, basert på kundedialog og erfaring. Det er vel ikke til å stikke under stol at vi antar at en veldig stor andel av lekkasjene ikke er alvorlige lekkasjer, sier han.
– Løser vi feil problem
Cato Sandstrand har merket seg «Norge lekker»-serien på nemitek.no.
– Flere og flere i bransjen begynner å bli kritiske: Løser vi feil problem? Jeg har veldig lyst til å være en del av den diskusjonen, sier han.
– Som bransjemedlem, og du kan kalle det eiere av kategorien lekkasjesikring, har vi veldig lyst til å se på om de tiltakene vi gjør nå, er et skritt i riktig retning, sier Sandstrand.
For mange fungerer ikke
Han kan gjerne være med og drøfte hvor stor del av alarmene som er reelle.
– Men det er ikke bare andelen falske alarmer som er problemet. Vi har solgt mange hundre tusen lekkasjesikringer gjennom de siste 20 årene. Min enkle oppfatning er at altfor mange av disse ikke fungerer i dag, sier han.
Da trekker han for eksempel frem kravet om mosjonering av ventilen, som ikke kom før for noen år siden. Før det var det ikke selvmosjonerende ventiler. Det er jo en kjent sak at en magnetventil kan sette seg med årene når den ikke er i bruk.
– Et annet problem er at vi ikke vet om folk har dratt ut støpselet på lekkasjesikringen. Da funker ingenting. De to problemene er like relevante å diskutere som det å kunne stole på lekkasjesikring som produkt, understreker Sandstrand.
Få folk til å reagere
Neste spørsmål er hvordan feil skal varsles på en sikker og trygg måte som gjør at folk får det med seg og er interesserte i å gjøre noe:
– Når vi varsler folk om at «du har en potensiell feil på lekkasjesikringssystemet ditt», er de ikke spesielt interesserte i å gjøre noe med det. De har jo vann. Hvis vi hadde sagt for eksempel at «du mister vannet om to dager hvis du ikke utbedrer feilen», hadde de gjort noe med det. Det er en terskel for at folk skal gidde å gjøre noe med ting som ellers fungerer i hverdagen, konstaterer han.
Sandstrand sammenligner det med røykvarslere. Brannvesenet mener at det står en million røykvarslere rundt i Norge som ikke fungerer. Det er ikke byttet batteri i dem, eller de har gått ut på dato. De har tross alt bare ti års levetid.
– Det er mange sånne problemer som jeg tror det er interessant å diskutere. Jeg har også vært med i mange diskusjoner med svenskene om tilnærmingen deres er bedre, med trykkmåling og flow. Den største bøygen der er kostnaden med installasjon. Det er så kostnadsdrivende at det møter motstand hos kunden, peker han på.
Kritiserer forsikringsselskapene
Han mener også at forsikringsselskapene belønner feil ting. I dag er det ikke forsikringsrabatt på lekkasjesikring for bygg som er satt opp etter 2010. Men bygg fra etter 2010 har også lekkasjer som koster like mye penger som eldre bygg, peker han på.
Fell Tech-direktøren vil gjerne sette seg ned med både forskere, forsikringsselskaper og rørleggere for snakke om hva som bør gjøres.
– De fleste vil nok intuitivt anta at vi som leverandør ikke er interesserte i en utvikling som gjør at produktene våre blir mindre relevante. Men vi er faktisk for en endring i regelverket. Det som ikke gagner kunden, gagner egentlig ingen. Klarer vi ikke å konkurrere på kundeverdi, har vi til slutt ikke noe konkurransegrunnlag. Derfor må vi som bransje gå sammen om en lekkasjesikring som skaper kundeverdi, sier han.
Skal det skje, må både forsikringsbransjen, installasjonsbransjen, lovgiverne og organisasjonene være med, slår Cato Sandstrand fast.
NORGE LEKKER
-
Varsler vannlekkasjer i 5.000 leiligheter
LILLESTRØM: De måtte tilby lekkasjestoppere for å gi kundene billigere forsikring. Sfty har tatt skrittet ut i verden med lekkasjevarslingen sin.
-
Ga bort lekkasjestoppere – unngikk to av tre vannskader
BÅLSTA: De gikk fra 60 tappevannskader i året til 20. Grunnen? Forsikringsselskapet ga alle kundene sine en vannfeilbryter, helt gratis.
-
Nordisk kamp mot vannskadene
Vannfeilbrytere, inspeksjoner og trykkprøving. Er det løsningen for å få bort noen av alle vannskadene? Vannskadeekspertene samler seg i august for å finne mulige svar.
-
Vannskaderekord, men færre skyldes håndverkerfeil
Forsikringsselskapene fikk inn 110.000 meldinger om vannskader i fjor. Det er flere enn noen gang, men tallet på håndverkerfeil og produktfeil går ned.
-
DiBK: Endrer ikke anbefalingene om lekkasjestoppere – innrømmer at reglene er kompliserte
Det er ingen planer om å endre bestemmelsene eller veiledningen om vannstoppventiler eller andre vanninstallasjoner. Det forteller Caroline Kongerud i DiBK, som også innrømmer at reglene er kompliserte.
-
Samlet bransje krever vannskadeendringer
Enhver vannskade kan bety at du har brutt teknisk forskrift. Nå har bransjen samlet seg om å forlange endringer i en veiledning som skaper problemer.
-
Oppfordrer til å snakke sammen om vannstoppventiler
Flere vannstoppventiler har ikke ført til færre vannskader. Thorn Fredrik Hemsen oppfordrer bransjen til å snakke sammen, se på tallene og finne ut hva som faktisk virker mot alle vannskadene.
-
Måtte bytte 200 vannstoppventiler
ST. HANSHAUGEN: Rørleggerne drukner i reklamasjoner på vannstoppventiler. Tek-en skaper mer problemer enn den løser, mener Kenneth Skogsrud, som måtte bytte 200 ventiler på det siste storprosjektet.