ARBEIDSLIV
Slik jobber lekkasjedetektivene
SANDEFJORD: De er detektiver på jakt etter vannlekkasjer. Børge Bjørndahl, Rune Trøen og Morten Juel sørger for at drikkevannet havner i springen, ikke i bakken.
Det er langt igjen. Men i Vestfold har de kommet lenger enn de fleste.
– Vi er ikke flinke nok i Norge til å håndtere lekkasjereduserende tiltak, sier Børge Bjørndahl.
Helsefarlig
Han er avdelingsleder for lekkasje i Vestfold Vann. Det interkommunale selskapet forsyner 170.000 innbyggere i Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder og Sandefjord med vann. I fjor ble det 21 millioner kubikkmeter.
Da det ble ny oppmerksomhet om lekkasjer etter at Riksrevisjonen kom med rapport om problemet i februar, var det slett ikke noen nyhet for Bjørndahl og kollegene hans.
– Helseaspektet med å ha utette ledninger og kunnskapen om at et utett nett kan være en potensiell fare for helsen til folk, var noe av det første jeg hørte, sier han.
Tidobling av soner
Vestfold Vann har arbeidet lenge med å bygge opp et system for å gjøre det lettere å finne vannlekkasjene. Målet nå er at vanntapet skal under 16 prosent i løpet av 2028.
– Da jeg begynte her i 1994, opererte vi med 15 vannsoner. Nå har vi 150. Det er det som er utgangspunktet for en god oversikt over hvor vannet forsvinner, sier han.
Vannselskapet bruker driftskontrollsystemet og vannmåleverdiene der for å se direkte hva som går inn av vann i alle vannsonene.
– Så er bruken knyttet til forbruk, men også til lekkasjer. Vår jobb er å skille på hva som er hva, slår Bjørndahl fast.
Et eget analyseprogram klarer å skille på det som er forbruk og det som er tap. Nattforbruket er en god indikator. Om nettene er det få private som er oppe og bruker vann, og næringslivet er til dels stengt.
Venner i bakken
I tillegg kommer lydloggerne. «Små venner i bakken», som Børge Bjørndahl omtaler dem som. De små mikrofonene som logger lyder på rørnettet, har vært i drift siden 2005.
– Så kommer det viktigste av alt: Å dra ut for å lete. Vi har klart å få ned de største lekkasjene ganske mye, men vi må bruke smarte metoder for å komme ned til de minste som det er mange av, sier han.
Tradisjonelt har lekkasjesøk vært mye lytting og kjøring fra kum til kum. Vestfold Vann arbeider heller med å følge vannstrømmen og måle hvor den går.
– Vi bruker veldig mange kilder for å komme frem til noe. Vi er litt detektiver, ifølge avdelingslederen.
Avdelingen har gjort det godt i internasjonale konkurranser, og selskapet har fått Norsk Vanns bærekraftpris sammen med Tønsberg kommune. Vestfoldingene er opptatt av å dele kunnskapen sin og ta imot kunnskap fra andre vannselskaper, Norsk Vann og Rørinspeksjon Norge.
– Vannledningene som blir lagt ned nå, blir lagt med en annen metode og en annen type rør. Det betyr at vi også må klare å lete på nye rør, sier Rune Trøen.
Private
En del av jobben er å finne frem til hvilke lekkasjer som er på det kommunale nettet og hvilke som er på huseiernes private stikkledninger. Da er det viktig å fortelle hvorfor de er der, hvorfor det er viktig å finne ting tidlig og hvorfor det er bedre å gi huseieren pålegg enn å vente til lekkasjene blir verre.
– Folk er takknemlige. Noen kverulerer litt, men de er takknemlige, sier Morten Juel. Trøen og Juel er to av de fire som reiser rundt fra sted til sted og gjør detektivarbeidet.
– Det blir jo dyrt, og kunnskap om eget eierskap er mangelfullt ennå hos mange. Jeg antar at noen blir overrasket over at de faktisk eier en vannledning og en avløpsledning, sier Børge Bjørndahl.
