REPARERER: Pål Standal (fra venstre), Ove Bernhardsen og Thomas Torp Høisæter spesialiserer seg på lokale utbedringer og trekker frem at det gir stor miljøgevinst.Georg Mathisen
NORGE LEKKER: TAKST OG TVIL
Lever av lokal utbedring
DRAMMEN: De rendyrker lokal utbedring. Det sparer kundene for store summer og miljøet for store belastninger, ifølge M-Tett.
– Det er kjernevirksomheten vår. Vi går ikke rørleggeren i
næringen, sier daglig leder Thomas Torp Høisæter i M-Tett.
Midt i den opphetede
diskusjon om lokal utbedring på badet leder han et av de få firmaene som
skeptikerne trekker frem som seriøse, som et av de få som klarer å gjøre en
lokal utbedring.
– Vi rendyrker spesialistposisjonen. Du må fokusere på det
du er god på og bli best på det, sier markedssjef Pål Standal.
Han arbeider i et firma som vokser fort nok til å bli
gasellebedrift i fjor. Omsetningen nærmer seg firedobling på tre år, og 17
prosent blir igjen som overskudd før skatt. Det har M-Tett fått til uten
selgere: Ifølge sjefen skyldes veksten god kvalitet og gode kundeopplevelser.
– Forsikringsselskapene er den største kundegruppen vår.
Det er masse å spare på punktreparasjon i forhold til å rive et helt bad, sier
Thomas Torp Høisæter.
Bedre for miljøet
Pål Standal trekker frem klimautslippene: De er langt
mindre når det repareres lokalt enn når det rives og bygges opp på nytt.
– Det
er jo forsikringsselskapene opptatt av. Det gir dem en dimensjon til, sier han.
– Bærekraften er helt åpenbar. Tenk på å punktreparere et
sluk kontra å rive et helt bad. Også tidsaspektet gjør en stor forskjell. En
småbarnsfamilie som har et bad som ikke er i stand – for dem betyr
nedetiden mye. Og forsikringsselskapet reduserer kosten med å sende dem på et
hotell, sier Høisæter.
To års ekstra opplæring
De 21 ansatte i M-Tett har bakgrunn som rørleggere,
tømrere eller murere, men de får også inntil to års intern opplæring.
– Det er
først etter dette at de slippes løs som selvstendige våtromsteknikere,
forteller han.
Faglig leder Ove Bernhardsen har arbeidet med lokale
utbedringer i 20 år.
– Vi ser på bilder og informasjon som vi får tilsendt i
forkant før vi i det hele tatt oppretter en sak. Hvis det er aktuelt med
befaring, sende vi ut en tekniker som lager et utbedringsforslag. Så er en
tekniker ute og utbedrer. Gjerne under veiledning av kolleger hvis det trengs.
I etterkant har vi en vurdering på dokumentasjonen, beskriver han.
– Vi har i alle år hatt en seriøs vurdering av våtrommet
før vi tilbyr et forslag til løsning, sier Bernhardsen.
Han forteller hvordan
M-Tetts folk vurderer alderen, typen membran og om arbeidet er gjort av
fagfolk.
– Vi ser på symptomer som kan si oss noe om omfanget av en
eventuell skade. Det kan hende at en lekkasje har pågått for lenge og at
omfanget er blitt for stort til at det er noe poeng å gjøre en lokal utbedring,
sier han. Symptomene er viktige – utslag kan gi tegn på hva som har skjedd i
konstruksjonene som ligger bak.
Noen ganger sier M-Tett nei til å utbedre. Hvis badet er
gammelt og kostnadene uansett nærmer seg en totalrehabilitering, da er det ikke
noe å hente.
– Tar en sjanse
Det er ikke alle som skal drive med lokal reparasjon av
membran, mener Bernhardsen.
Du bør ha teft, være tålmodig og ha sans for
detaljer.
– De fleste baderomsentreprenørene vil helst bygge bad fra
bunnen av. Det er forståelig.
Det kan de, og det er de
trygge på.
– Skal du drive med dette, kan du ikke bare slenge innom
av og til. Du må være dedikert til det. Vi har gjort 10–15.000 oppdrag siden
starten, sier Thomas Torp Høisæter.
Ove Bernhardsen møter fra tid til annen noen som er
skeptiske.
– Sveisemembranen skjøter du når du legger den, så der blir det
gjort punktreparasjoner hele tiden. Konflikten dreier seg eventuelt om
smøremembraner. Kunnskapen om membran er blitt mye bedre de senere årene etter
at vi i Norge begynte å legge smøremembran, sier han.
– Hvis vi setter det i perspektiv: Vi kan bytte ut en
nyre, en lever eller et hjerte, og vi kan spleise en blodåre. Du hiver jo ikke
bilen hvis den får en bulk. Vi kan nevne mange eksempler hvor vi går inn og
gjør reparasjoner. Men så er det noen som har fått det får seg at når det
gjelder bad, så er det umulig! erklærer Bernhardsen.
Ønsker nytt bad
I fjor hevdet Ola Fæhn i firmaet Forbrukeradvokaten at seriøse håndverkere ikke gjør delutbedringer.
Senere har Faizan Mahmud i Dalan advokatfirma gått hardt ut mot takstmenn som
foreslår lokal utbedring.
– Det mangler ikke på saker der de sier at det ikke er
reparerbart fordi de ønsker nytt bad. En av de største innsigelsene som vi og
forsikringsselskapene møter, er fordi folk vil ha nytt bad, sier Thomas Torp
Høisæter.
Tror på flere punktreparasjoner
Pål Standal mener at oppmerksomheten rundt lokale
utbedringer skyter i været nå. Økonomien er presset, og politikerne ønsker mer
gjenbruk.
– Vi ser et skifte nå, sier han.
– Her hos oss ser vi hvordan godt verktøy er halve jobben.
Hvermannsen har ikke de verktøyene som vi bruker. Vi har fått et spekter med
verktøy som funker til de forskjellige småreparasjonene, vi har folk som kommer
på allmøtene våre og sender verktøy rundt bordet, og vi gir også innspill til
dem som utvikler verktøy, forteller Pål Standal.
Punktreparasjon ga en femtidel av utslippene. En brøkdel av utslippene. 1/50 av utslippene
42 kilo mot 2,2 tonn. Det er tallene for
klimagassutslippene for en lokal utbedring sammenlignet med å rive badet og
bygge det opp på nytt.
M-Tett har fått bærekraftsrådgiverne i Cemasys til å regne
på klimagassutslipp for et bad der sluket må repareres. Tallenes tale er klar:
Et bad som rives og bygges på nytt fører til at det
slippes ut klimagasser tilsvarende 2.213 kilo CO₂
per fem kvadratmeter bad. Når toalett, dusjvegger og baderomsinnredning
gjenbrukes i det nye badet, er utslippet 1.754 kilo CO₂-ekvivalenter per fem kvadratmeter.
En lokal slukreparasjon fører til at det slippes ut klimagasser tilsvarende 42 kilo CO₂.