Lever av lokal utbedring

– Det er kjernevirksomheten vår. Vi går ikke rørleggeren i næringen, sier daglig leder Thomas Torp Høisæter i M-Tett. 

Midt i den opphetede diskusjon om lokal utbedring på badet leder han et av de få firmaene som skeptikerne trekker frem som seriøse, som et av de få som klarer å gjøre en lokal utbedring.

Spesialister

LES OGSÅ

Nordisk kamp mot vannskadene

– Vi rendyrker spesialistposisjonen. Du må fokusere på det du er god på og bli best på det, sier markedssjef Pål Standal.

Han arbeider i et firma som vokser fort nok til å bli gasellebedrift i fjor. Omsetningen nærmer seg firedobling på tre år, og 17 prosent blir igjen som overskudd før skatt. Det har M-Tett fått til uten selgere: Ifølge sjefen skyldes veksten god kvalitet og gode kundeopplevelser.

– Forsikringsselskapene er den største kundegruppen vår. Det er masse å spare på punktreparasjon i forhold til å rive et helt bad, sier Thomas Torp Høisæter.

Bedre for miljøet

Pål Standal trekker frem klimautslippene: De er langt mindre når det repareres lokalt enn når det rives og bygges opp på nytt. 

– Det er jo forsikringsselskapene opptatt av. Det gir dem en dimensjon til, sier han.

– Bærekraften er helt åpenbar. Tenk på å punktreparere et sluk kontra å rive et helt bad. Også tidsaspektet gjør en stor forskjell. En småbarnsfamilie som har et bad som ikke er i stand – for dem betyr nedetiden mye. Og forsikringsselskapet reduserer kosten med å sende dem på et hotell, sier Høisæter.

To års ekstra opplæring

De 21 ansatte i M-Tett har bakgrunn som rørleggere, tømrere eller murere, men de får også inntil to års intern opplæring. 

– Det er først etter dette at de slippes løs som selvstendige våtromsteknikere, forteller han.

Faglig leder Ove Bernhardsen har arbeidet med lokale utbedringer i 20 år. 

– Vi ser på bilder og informasjon som vi får tilsendt i forkant før vi i det hele tatt oppretter en sak. Hvis det er aktuelt med befaring, sende vi ut en tekniker som lager et utbedringsforslag. Så er en tekniker ute og utbedrer. Gjerne under veiledning av kolleger hvis det trengs. I etterkant har vi en vurdering på dokumentasjonen, beskriver han.

Ser på symptomene

LES OGSÅ

Samlet bransje krever vannskadeendringer

– Vi har i alle år hatt en seriøs vurdering av våtrommet før vi tilbyr et forslag til løsning, sier Bernhardsen. 

Han forteller hvordan M-Tetts folk vurderer alderen, typen membran og om arbeidet er gjort av fagfolk.

– Vi ser på symptomer som kan si oss noe om omfanget av en eventuell skade. Det kan hende at en lekkasje har pågått for lenge og at omfanget er blitt for stort til at det er noe poeng å gjøre en lokal utbedring, sier han. Symptomene er viktige – utslag kan gi tegn på hva som har skjedd i konstruksjonene som ligger bak.

Noen ganger sier M-Tett nei til å utbedre. Hvis badet er gammelt og kostnadene uansett nærmer seg en totalrehabilitering, da er det ikke noe å hente.

– Tar en sjanse

Det er ikke alle som skal drive med lokal reparasjon av membran, mener Bernhardsen. 

Du bør ha teft, være tålmodig og ha sans for detaljer. 

– De fleste baderomsentreprenørene vil helst bygge bad fra bunnen av. Det er forståelig. Det kan de, og det er de trygge på.

– Skal du drive med dette, kan du ikke bare slenge innom av og til. Du må være dedikert til det. Vi har gjort 10–15.000 oppdrag siden starten, sier Thomas Torp Høisæter.

Ove Bernhardsen møter fra tid til annen noen som er skeptiske. 

– Sveisemembranen skjøter du når du legger den, så der blir det gjort punktreparasjoner hele tiden. Konflikten dreier seg eventuelt om smøremembraner. Kunnskapen om membran er blitt mye bedre de senere årene etter at vi i Norge begynte å legge smøremembran, sier han.

LES OGSÅ

Slett ikke tett med fliser

– Hvis vi setter det i perspektiv: Vi kan bytte ut en nyre, en lever eller et hjerte, og vi kan spleise en blodåre. Du hiver jo ikke bilen hvis den får en bulk. Vi kan nevne mange eksempler hvor vi går inn og gjør reparasjoner. Men så er det noen som har fått det får seg at når det gjelder bad, så er det umulig! erklærer Bernhardsen.

Ønsker nytt bad

I fjor hevdet Ola Fæhn i firmaet Forbrukeradvokaten at seriøse håndverkere ikke gjør delutbedringer. Senere har Faizan Mahmud i Dalan advokatfirma gått hardt ut mot takstmenn som foreslår lokal utbedring.

– Det mangler ikke på saker der de sier at det ikke er reparerbart fordi de ønsker nytt bad. En av de største innsigelsene som vi og forsikringsselskapene møter, er fordi folk vil ha nytt bad, sier Thomas Torp Høisæter.

Tror på flere punktreparasjoner

Pål Standal mener at oppmerksomheten rundt lokale utbedringer skyter i været nå. Økonomien er presset, og politikerne ønsker mer gjenbruk. 

– Vi ser et skifte nå, sier han.

– Her hos oss ser vi hvordan godt verktøy er halve jobben. Hvermannsen har ikke de verktøyene som vi bruker. Vi har fått et spekter med verktøy som funker til de forskjellige småreparasjonene, vi har folk som kommer på allmøtene våre og sender verktøy rundt bordet, og vi gir også innspill til dem som utvikler verktøy, forteller Pål Standal.

Punktreparasjon ga en femtidel av utslippene.
En brøkdel av utslippene.
1/50 av utslippene

42 kilo mot 2,2 tonn. Det er tallene for klimagassutslippene for en lokal utbedring sammenlignet med å rive badet og bygge det opp på nytt.

M-Tett har fått bærekraftsrådgiverne i Cemasys til å regne på klimagassutslipp for et bad der sluket må repareres. Tallenes tale er klar:

Et bad som rives og bygges på nytt fører til at det slippes ut klimagasser tilsvarende 2.213 kilo CO₂ per fem kvadratmeter bad. Når toalett, dusjvegger og baderomsinnredning gjenbrukes i det nye badet, er utslippet 1.754 kilo CO₂-ekvivalenter per fem kvadratmeter.

En lokal slukreparasjon fører til at det slippes ut klimagasser tilsvarende 42 kilo CO₂.