VÅTROM
Slett ikke tett med fliser
ULLEVÅL: Det ble vått! Det er konklusjonen etter flisforsøkene til Morten Brodahl. En flisvegg er ikke tett, fastslår han.
Veggen må alltid antas å være søkkvåt. I hvert fall når dusjen brukes normalt. Det slår Morten Brodahl fast.
Han forsker på fukt, fliser og lim i samarbeid med Oslomet og Sintef. På nasjonalt fuktseminar la han frem de første resultatene av forsøkene sine.
Åtte minutter om dagen
– Konklusjonen er at det ble vått, sier Brodahl. Han spylte flisveggen slik at det tilsvarte åtte minutters dusjing hver dag i et år. Da hadde veggen hans tatt opp halvannen kilo vann.
Der blir vannet lenge.
– Uttørkingen skjer sakte. Ved normal bruk vil jeg anta at veggen alltid er søkkvåt, forklarer han.
Brodahl har brukt helt vanlig lim og helt vanlig fugemasse; produkter som selges og brukes mye: Ultralite S1 og Megafug G. Fugene har vært hele og tette, uten noe riss.
Det som har noe å si for hvordan vannet beveger seg, er hvordan limet legges – om sporene i limet er vannrette, loddrette eller buede.
– Tanningsmønsteret har noe å si, forteller han.
Keramikk suger vann
Derimot spiller det ikke noen rolle for bevegelsen om veggen er fuktig eller tørr, og heller ikke om det er såpe i vannet.
Brodahl har først og fremst brukt gjennomsiktige glassfliser i forsøkene, fordi de gjør det enklere å se fukt på baksiden. Men innimellom har han hatt vanlige keramikkfliser. De oppfører seg litt annerledes enn de glatte glassflisene:
– Keramikkfliser har et vannopptak. En tradisjonell vegg med keramikkfliser og flislim vil bruke mye lengre tid på å tørke ut og ha mye mer trykk av vann i veggen, ifølge Brodahl.
Fiffig blir fuktig
Rundt omkring på norske bad finnes det mange «fiffige» løsninger. Et vindu med trekarmer godt innenfor våtsonen, for eksempel.
– Da blir det fort til at det som ser ut på overflaten som en tett og fin løsning med fliser og en nisje, trekker vann forbi og kan skade materialer som ikke er så glade i fukt, sier Brodahl.
– Jeg håper at de som trodde at en flisvegg var tett, har fått litt å tenke på. En flisvegg er ikke tett, mener Morten Brodahl.
Avtrekk tar dampen
Også Jonas Johnstad har skrevet masteroppgave om dusjing. På NMBU, i samarbeid med Sintef. Det tørker raskere når avtrekksmengden er høyere, konkluderer han. Men da er det vanndampen i avtrekket han har sett på.
– Varmekabler virker å ha lavere effekt for uttørking av vanndamping. Det har ikke så mye å si hvilken temperatur vi har på gulvet når vi måler i avtrekket, forteller Johnstad.
Når han ser på vannet som ligger på gulvet i dusjsonen, derimot, er resultatet et annet.
– I den dusjen som har høy varme, synker det mye raskere enn i den som har lav varme. Det frie vannet fjernes mye raskere når vi har godt varmepådrag, sier han.
Johnstad har testet både i tomme leiligheter hos Obos og i bebodde studentboliger på Ås. Når luftmengden er lav, er det mye kondens på speil og dørblader, forteller han.
