Dommer spriker i alle retninger

– Dommene er ganske ulike i synet sitt på konsekvensen av en god rapport. Derfor må vi egentlig vente og se litt om det kommer noe i høyere domstoler, sier Sverre B. Holøs.

LES OGSÅ

Får varsler om takstmenn: Gjør som forsikringsselskapet vil

Sintef-seniorforskeren har gått gjennom dommene fra det siste året om tilstandsgrader, ansvar og tilstandsrapporter som har mangler. I de tre dommene som han trekker frem, kommer dommerne med helt forskjellige konklusjoner.

To rettssaker sier, litt forenklet forklart, at kjøperen ikke har fått vite om de problemene som finnes når takstmannen ikke har gjort jobben riktig etter standarden og skrevet rapporten som han burde. I den tredje saken, derimot, er konklusjonen at det blir for drøyt å fastslå at du skal se bort fra noe som du har fått vite, bare fordi du ikke har fått vite det på den godkjente måten.

Aktsomt uvitende

– Den første av sakene har skapt overskrifter, forteller Holøs. Det handler om en bolig i Oslo som ble solgt for 13,25 millioner kroner. Der måtte selgeren ut med 5,2 millioner for mangler, tap og advokathonorarer. Takstfirmaet må dekke halvannen million av den summen.

– Dommen betyr at hvis det er mangler i en tilstandsrapport, så kan du se bort fra det som står der. Du er såkalt «aktsomt uvitende». Du har fått vite om at du kan ha et problem, men du har ikke fått vite det likevel, fordi du ikke har fått vite det på riktig måte, sier Holøs.

LES OGSÅ

Samlet bransje krever vannskadeendringer

Utydelig rapport

I samme retning peker en dom om et småbruk i Indre Østfold. 

– Kjøperene kunne ikke regne med at det var omfattende råteskader i en bolig fra 1830. Fordi det ikke ble undersøkt om det var lufting bak ytterkledningen eller boret i kjellerveggen, så måtte de ikke regne med at det var noe der, oppsummerer han.

Det førte til at kjøperne får tilbake en tredjedel av kjøpesummen – 1,4 millioner kroner – i prisavslag, pluss 360.000 i sakskostnader.

– Det ble en ganske stor utbetaling for råteskader, som jo er noe vi kan finne i en laftet vegg fra 1830 som senere er gjemt bort og bygd inn. Men den peker også på at hvis den bygningssakkyndige bare har stått og kikket ned i kjellerlemmen og sett at «her ser det fuktig ut» og skrevet det, så har han ikke gjort det riktig etter standarden. Da er på en måte tilstandsrapporten ikke helt gyldig, sier Sverre B. Holøs.

Vesentlig avvik

LES OGSÅ

Strømningsvakt fremfor fuktføler

Mens de to dommene fra tingrettene i henholdsvis Oslo og Follo og Nordre Østfold peker i én retning, så sier en tredje dom det helt motsatte. Også den kommer fra Oslo.

– Den sier at det faktisk ikke er en mangel at det er vått i badeveggen når badet har fått tilstandsgrad 2 etter alder og du har fått en del andre opplysninger, selv om det kanskje ikke er opplyst på helt riktig måte, oppsummerer Holøs.

– Angivelsen «vesentlig avvik» sammen med eksempler på hva det kan være er en tydelig nok tilbakemelding til kjøperen om bygningsdelens tilstand og funksjon, skriver Oslo tingrett i denne dommen.