Sintef kan ikke si at det er OK å reparere membran

LES OGSÅ

Samlet bransje kritiserer feil i rapport

Mange er interesserte, mange har testet, og noen har fått det til. 

– Det er flere som har gjort ulike tester hos oss. Noen har lykkes med å reparere fabrikkerte skader i tettesjiktet. Andre har mislykkes med det samme, forteller forskingsleder Pål Harstad i Sintef Community.

Ingen generell attest

Han konstaterer at påstrykningsmembraner og reparasjon er et tema som engasjerer mange. 

– Vi kan ikke gi en generell attestasjon på at reparasjoner av påstrykningsmembraner er OK. Det kan vi ikke si, for det er så mange faktorer som spiller inn på om det lykkes, sier han.

Det er spørsmål om hva slags skade det er, hvor omfattende den er og hvilken type materialer som er brukt. Påstrykningsmembraner er vanskeligst. Foliemembraner er tydeligere.

– Én påstrykningsmembran kan være påført tykt. Der har du litt å gå på med overlapp på reparasjonsflekken. En annen kan være påført tynt eller ha blitt sprø. Da er det vanskelig å se den. Det er så mye som avgjør om det er mulig å få til på bra vis, og vi har sett bevis på begge deler, slår Harstad fast.

Kompetanse viktigst

LES OGSÅ

Derfor vil ikke Sintef godkjenne kombiskap

Noen lykkes. Noen gjør det ikke. 

– Det viktigste er kompetansen til den som skal utføre det. Hvis du har lang erfaring og kunnskap om de ulike materialene og fabrikatene, har du større mulighet til å gjøre en grundig vurdering. Kanskje du ser at det ikke er håp når du får blottlagt det stykket der du hadde forventet at feilen ligger. Mens en annen tror han ser noe av membranen og setter i gang, sier han.

– I neste omgang kan det være at den erfarne reparatøren sier at her er det friskt og godt materiale; dette klarer jeg å lage en god overlapp mot, sier han.

Passer de sammen?

Pål Harstad og kollegene i Sintef har sett mange ganger i labben at det er store forskjeller på hvor godt produkter passer sammen. 

– Et fabrikat kan være veldig bra i seg selv, men vanskelig å lappe sammen med et annet, peker han på.

Det er ikke våtromssertifikatet som avgjør om du klarer å få til lokal utbedring på et baderom. 

– Det har rett og slett med erfaring og praktisk forståelse av både tettesjikt, materialegenskaper, elde og ikke minst hvor i badet det er behov for reparasjon. Er det inne i dusjsonen, blir konsekvensene mye større enn om det er borte ved døren, sier Harstad.

LES OGSÅ

Nordisk kamp mot vannskadene

Egen membranutdannelse?

Tidligere har Sintef diskutert om det burde være en egen utdannelse i det å reparere membraner. En bokstav i våtromssertifikatet, for eksempel, som viser at du har gjennomført spesialutdannelsen.

Å si at løsningen er Sintef-godkjent, derimot, det går ikke.

– Når et firma sier at dette er testet hos Sintef, er ikke det uriktig. Men det å ha gjort en test her er ikke det samme som at metoden har teknisk godkjenning, ifølge Pål Harstad.

Byggkeramikkforeningen har publisert to fagartikler om å reparere membraner. 

– Vi synes det er fint, men det er ikke en standardisert metode som Sintef stiller seg bak. Det er likevel viktig å presisere at vi ikke er kategoriske motstandere av lokale reparasjoner. Tvert imot: Med tanke på bærekraft ser vi absolutt at det taler for reparasjon i stedet for omfattende riving, sier Harstad.