Derfor sprekker de store prosjektene

Risiko, «krig» og energisløsing. De henger sammen. 

– Vår erfaring er at samspill og målpris er konfliktdempende, sier Undrum. Hun er direktør for store prosjekter og infrastruktur i Oneco.

Det største nå er Livsvitenskapsbygget. Der leverer Oneco flere tekniske løsninger – fra belysning til solcelleanlegg og automasjon. 

LES OGSÅ

Hva er suksesskriteriene for et vellykket prosjekt? Dette svarer rådgiveren

– Det er en gigantisk kontrakt. For oss er det halvannen milliard kroner. Hele bygget er 100.000 kvadratmeter og 13 milliarder. Vi har jobbet med dette som et reelt samspill siden 2018, sier Stine Undrum.

På samme side

Hun mener at med samspill og målpris får alle til en felles målsetting. 

– Det handler om at vi er på samme side som byggherren og rådgiverne. Vi unngår masse krig og unødvendig bruk av energi på å bli kjent med prosjektet, mener hun.

Målpriskontrakter kutter ikke bare konfliktnivået, men også risikoen. 

– I tradisjonelle kontrakter ser vi at risiko ofte ender i konflikt, sier hun.

Forutsigbart

Ifølge Undrum gjør samspillet at alle blir mer kostnadsbevisste. Det blir lettere å drive forbedring, og samarbeidet blir bedre både med byggherren og konsulentene. 

LES OGSÅ

– Når man spør en rådgiver et spørsmål, sitter man gjerne igjen med flere spørsmål enn svar

– Vi bruker energien til å planlegge, ikke til å krangle som man vanligvis gjør, sier hun.

Resultatet er økt forutsigbarhet. Ingen har lyst til å krangle når de går på jobb, og dermed blir det også færre konflikter. Og summen av alt dette er bedre prosjekter, ifølge Oneco-direktøren.

– Prosjektmarkedet er veldig spennende og veldig utfordrende, men det er avhengig av at vi tjener penger. Aktørene må tjene penger, ellers blir det bråk, sier Stine Undrum.

Vanskelige storprosjekter

Statsbygg forsøker å være et forbilde i et marked som er preget av mye konflikt, ifølge byggherredirektør Marius Tunstad.

– Der vi virkelig får brynt oss, er i de store prosjektene. McKinsey gjorde en undersøkelse av disse megaprosjektene, de som er over en milliard dollar i størrelse. I snitt skled de 60 prosent over i kostnader, og sluttdatoen skled i snitt over to år. Hadde vi vært tre–fire prosent bedre på megaprosjekter, hadde det blitt veldig mye penger å bruke på gode formål i staten. Statsbygg er ikke filla bedre enn de vi har med oss, ifølge Tunstad.

LES OGSÅ

Rådløs etter rådgiverhjelp

– Gammeldags

Nasjonalmuseet var det siste store prosjektet Statsbygg leverte uten en form for samspill.

– Det er ikke noe som krever mindre ledelse fordi vi er gode venner. På mange måter krever det mer ledelse. Det krever mye hvis vi skal opprettholde åpen økonomi i praksis, sier byggherredirektøren.

Han mener at det skjer masse på produktsiden i byggenæringen. Men ikke på organiseringen. 

– Vi står i en veldig gammeldags forretningsmodell som hindrer oss i å innovere på tvers av verdikjeden, sier Marius Tunstad.