ENERGI OG MILJØ
Nidarvoll lønner seg, men fikk ikke til nullutslipp
De to byggene på Nidarvoll i Trondheim klarte ikke å bli nullutslippsnabolag. Men prosjektet klarer seg med halve strømmen og ti prosent av fjernvarmen sammenlignet med tek17-bygg.
Det er god butikk, men ikke helt innenfor nullutslippskravene. Til det brukes bygningene for mye, grunnen er ikke egnet til bergvarmepumpe og det er ikke plass til nok solceller. Det viser en rapport fra nullutslippssenteret FME Zen.
– Til tross for disse utfordringene har prosjektet oppnådd målet om 30 prosent reduksjon i totale klimagassutslipp over levetiden, skriver seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien og kollegene hennes i Sintef, Skanska og NTNU i rapporten.
Termisk batteri
I mars fortalte prosjektleder Morten Marøy i Trondheim kommune hvordan et termisk batteri med 70.000 liter vann sparer energi i de to store, nye byggene på Nidarvoll. Nå har forskerne satt tall på innsparingene.
Levert elektrisitet er redusert med 50 prosent sammenlignet med om byggene skulle vært satt opp etter kravene i tek17. Levert fjernvarmebehov er redusert med 91 prosent.
De tallene går det ikke an å kopiere i andre prosjekter. Vanligvis er det ikke lov å bruke fjernvarme som spisslast på denne måtn. Dette prosjektet fikk unntak på grunn av forskningen.
Det termiske batteriet er en viktig del av innsparingen. Batteriet dekker samlet varmebehov opp mot tolv timer uten at det trengs noen ekstern forsyning. Det lades med varmepumpe når varmeuttaket på byggene er lavt og utetemperaturen er høyere enn resten av døgnet. Dessuten kan det brukes til å redusere belastningen på både varme og elektrisitet: Det kan spre strømbruken til varmepumpen over flere timer.
Brukes for mye
De to byggene på Nidarvoll huser et rehabiliteringssenter med 72 sengeplasser, i tillegg til skole og idrettshall. Når de ikke når målene som nullutslippsnabolag, zen, er det blant annet fordi bygningene brukes mer enn vanlig. Skolen brukes til andre ting etter skoletid, og idrettshallen utnytter kapasiteten godt. Det er effektivt og bra for klimaregnskapet, men det sparer ikke energi.
Rehabiliteringssenteret, på sin side, er en døgninstitusjon som trenger relativt mye energi hele døgnet. Det har relative store flater på ytterveggene – hadde det vært mer kubisk og kompakt, ville det ikke tapt like mye varme gjennom veggene, taket og grunnen.
Bergvarme ville vært mye mer effektivt, men det er ikke mulig med de grunnforholdene som er der byggene står. Derfor ble det valgt luft-til-vann-varmepumpe i stedet.
Og: Solcellearealet er for lite til å dekke hele behovet for elektrisitet.
– For bygninger med mer enn to–tre etasjer blir tilgjengelig takflate for lite, konstaterer forskerne. Det er installert drøye 1.700 kvadratmeter solceller. Skulle sol ha dekket hele strømbehovet, så måtte det vært installert uoppnåelige 11.000 kvadratmeter til – altså mer enn en syvdobling.
5,6 prosent dyrere
Og hva kostet det å komme opp med de energisparende løsningene?
53 millioner kroner. Det vil si 5,6 prosent mer enn om byggene skulle ha vært satt opp etter tek17-standard. Totalt kostet prosjektet 996,8 millioner kroner, eller 42.100 kroner per kvadratmeter.
Det er ikke de tekniske løsningene som først og fremst fører til at det blir litt dyrere. Nesten en tredjedel av merkostnadene er isolasjon, materialer og andre byggtekniske utgifter. Legger du på utstyr, prosjektering, prosjektoppfølging og byggeledelse, så er over halvparten av merutgiften brukt før du begynner å se på varmepumper, automatisering og de andre ekstrautgiftene til de tekniske løsningene.
Hvor mye det lønner seg å kutte energibruken, det avhenger av hvor dyr strømmen blir. Men prosjektet lønner seg i alle scenariene som er beskrevet.
