DØGNDRIFT: Rehabiliteringssenteret er en døgninstitusjon som trenger mye energi hele døgnet; det bidrar til at det ikke går an å få til nullutslipp.
Per Knudsen Arkitektkontor
ENERGI OG MILJØ
Nidarvoll lønner seg, men fikk ikke til nullutslipp
De to byggene på Nidarvoll i Trondheim klarte ikke å bli nullutslippsnabolag. Men prosjektet klarer seg med halve strømmen og ti prosent av fjernvarmen sammenlignet med tek17-bygg.
Det er god butikk, men ikke helt innenfor
nullutslippskravene. Til det brukes bygningene for mye, grunnen er ikke egnet
til bergvarmepumpe og det er ikke plass til nok solceller. Det viser en rapport
fra nullutslippssenteret FME Zen.
– Til tross for disse utfordringene har prosjektet oppnådd målet om 30 prosent reduksjon i totale
klimagassutslipp over levetiden, skriver seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien og
kollegene hennes i Sintef, Skanska og NTNU i rapporten.
Termisk batteri
I mars fortalte prosjektleder Morten Marøy i Trondheim
kommune hvordan et termisk batteri med 70.000 liter vann
sparer energi i de to store, nye byggene på Nidarvoll. Nå har forskerne satt
tall på innsparingene.
Levert elektrisitet er redusert med 50 prosent
sammenlignet med om byggene skulle vært satt opp etter kravene i tek17. Levert
fjernvarmebehov er redusert med 91 prosent.
De tallene går det ikke an å kopiere i andre prosjekter.
Vanligvis er det ikke lov å bruke fjernvarme som spisslast på denne måtn. Dette
prosjektet fikk unntak på grunn av forskningen.
Det termiske batteriet er en viktig del av innsparingen.
Batteriet dekker samlet varmebehov opp mot tolv timer uten at det trengs noen
ekstern forsyning. Det lades med varmepumpe når varmeuttaket på byggene er lavt
og utetemperaturen er høyere enn resten av døgnet. Dessuten kan det brukes til
å redusere belastningen på både varme og elektrisitet: Det kan spre strømbruken
til varmepumpen over flere timer.
Brukes for mye
De to byggene på Nidarvoll huser et rehabiliteringssenter
med 72 sengeplasser, i tillegg til skole og idrettshall. Når de ikke når målene
som nullutslippsnabolag, zen, er det blant annet fordi bygningene brukes mer
enn vanlig. Skolen brukes til andre ting etter skoletid, og idrettshallen
utnytter kapasiteten godt. Det er effektivt og bra for klimaregnskapet, men det
sparer ikke energi.
Rehabiliteringssenteret, på sin side, er en
døgninstitusjon som trenger relativt mye energi hele døgnet. Det har relative
store flater på ytterveggene – hadde det vært mer kubisk og kompakt, ville det
ikke tapt like mye varme gjennom veggene, taket og grunnen.
Bergvarme ville vært mye mer effektivt, men det er ikke
mulig med de grunnforholdene som er der byggene står. Derfor ble det valgt
luft-til-vann-varmepumpe i stedet.
Og: Solcellearealet er for lite til å dekke hele behovet
for elektrisitet.
– For bygninger med mer enn to–tre etasjer blir tilgjengelig
takflate for lite, konstaterer forskerne. Det er installert drøye 1.700
kvadratmeter solceller. Skulle sol ha dekket hele strømbehovet, så måtte det
vært installert uoppnåelige 11.000 kvadratmeter til – altså mer enn en
syvdobling.
5,6 prosent dyrere
Og hva kostet det å komme opp med de energisparende
løsningene?
53 millioner kroner. Det vil si 5,6 prosent mer enn om byggene
skulle ha vært satt opp etter tek17-standard. Totalt kostet prosjektet 996,8
millioner kroner, eller 42.100 kroner per kvadratmeter.
Det er ikke de tekniske løsningene som først og fremst
fører til at det blir litt dyrere. Nesten en tredjedel av merkostnadene er
isolasjon, materialer og andre byggtekniske utgifter. Legger du på utstyr,
prosjektering, prosjektoppfølging og byggeledelse, så er over halvparten av
merutgiften brukt før du begynner å se på varmepumper, automatisering og de
andre ekstrautgiftene til de tekniske løsningene.
Hvor mye det lønner seg å kutte energibruken, det avhenger
av hvor dyr strømmen blir. Men prosjektet lønner seg i alle scenariene som er
beskrevet.
Dette er løsningene:
For rehabiliteringssenteret var målet å oppnå Futurebuilt plusshusnivå for energibehov.
• Isolasjonsstandarden er hevet til passivhusnivå som minimum. Lekkasjetallet er skjerpet ekstra, til 0,20 oms/h.
• Ventilasjonssystemet har høy grad av varmegjenvinning og skal nesten ikke bruke energi med vifter. Det vil si mekanisk ventilasjon med høyeffektiv gjenvinning og ekstremt lave trykkfall i vinterhalvåret, og naturlig og hybrid ventilasjon i sommerhalvåret.
• Rommene varmes opp med en kombinasjon av ventilasjonsoppvarming og vannbåren gulvvarme, supplert med elektriske panelovner på pasientrommene. På badene er det elektriske varmekabler.
• Tappevannet er varmet opp av egen varmepumpe i varmesentralen.
• Belysningen er energieffektiv, og dagslyset utnyttes best mulig.
• Taket er vinklet litt for å få plass til mer solceller, men det er valgt en relativt tradisjonell løsning med 878 kvadratmeter solceller.
• Et termisk batteri kombineres med fjernvarme, luft-til-vann-varmepumpe og intern tappevannsvarmepumpe.
Målet for skole og idrettshall var passivhusnivå.
• Varmeanlegget er basert på lavtemperatur-nærvarme fra felles hovedsentral. Varmen kommer først og fremst i gulvene, komplettert med radiatorvarme.
• Ventilasjonen er stort sett basert på behovsstyring. Det er noe frikjøling via nattdrift, men ikke aktiv komfortkjøling ut over det.
• Forbruksvannet kommer fra fjernvarme.
• På det sørvendte taket er det installert 846 kvadratmeter solceller.