MØTTE BRANSJEN: De møtte bransjen og fortalte om støttetiltakene sine – fra venstre Monica Berner, Fredrik Bengtsen, Anna Bramwell og Tor Brekke i Enova.
Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Hit gikk flere hundre Enova-millioner
VIKA I OSLO: Enova har gitt 167 millioner kroner til energikartlegging. Det viser seg at investeringene er så lønnsomme at mange ikke bryr seg om å søke støtte til dem.
– Det er overraskende mange tiltak som er veldig billige og som sparer veldig mye energi, sier Enova-rådgiver Fredrik Bengtsen.
– Vi ser at det er mange som ikke går videre med å søke om investeringsstøtte. De ser at det er lønnsomt uansett.
Mye uten støtte
Bengtsen og kollegene fra Enova stilte mannsterkt da Norsk Varmepumpeforening (Novap) inviterte til møte for å høre mer om nye støtteprogrammer.
– Det skjer mye energieffektivisering uten Enova-støtte, understreker seniorrådgiver Tor Brekke.
– Det svarer seg for folk å gjøre dette. Hvis bankene kan være med og gi bedre rente, vil det bli enda mer lønnsomt. Men det står igjen litt arbeid. For eksempel kan du ikke energimerke en boligblokk, sier Brekke.
Mange hundre kartla
Fredrik Bengtsen forteller om kartleggingsstøtte til både borettslag, sameier og yrkesbygg. I 2022, 2023 og hittil i 2024 har Enova støttet 433 prosjekter for kartlegging av energireduksjon, effektreduksjon og lokal energiproduksjon. Alt i alt har statsforetaket betalt ut 125,9 millioner kroner.
For yrkesbygg var ikke den siste runden helt i mål ennå da Bengtsen gikk gjennom tallene. Dermed hadde han 41,1 millioner kroner i støtte til 422 energikartlegginger å fortelle om så langt.
Og det er altså støtte til kartlegging. Til selve forbedringen har Enova bevilget 153,6 millioner til 35 boligprosjekter og 165 millioner kroner til 78 prosjekter i yrkesbygg. Til sammen har prosjektene redusert energibehovet med 54,3 millioner kilowattimer.
– Mange av dem som søker kartleggingsstøtte, har en klar plan om å søke støtte til investering senere, forteller Fredrik Bengtsen. Men de dropper det altså mange ganger fordi det er så god butikk at de ikke trenger støtten.
Klimaskall og sol
Tiltakene som får støtte, varierer.
– Men på borettslag og sameier er det klimaskall som gjelder. Isolering av vinduer og dører og sånne ting, gjerne i kombinasjon med solceller. Varmepumper kan det også være i enkelte prosjekt, sier Bengtsen.
– På yrkesbygg er det litt av det samme, men også mer på tekniske installasjon. Fra ventilasjonsanlegg til porter. Men også der er det en del sol. Vi har eksempler på prosjekter som bare er installasjon av solceller, men det er veldig mange som gjør ulike grep i tillegg.
Mest til bergvarme
Seniorrådgiver Monica Berner forteller om millionstøtte til å investere i varmesentraler. Støtten går til å bruke fornybare energikilder til oppvarming eller kjøling – biokjeler, luft-til-vann-varmepumper, væske-til-vann-varmepumper og solfangere.
Halvparten av de 78 tiltakene som fikk støtte i fjor, investerte i bergvarme, og 27 satset på bioenergi. Totalt fikk prosjektene 43,3 millioner kroner, og de bidrar med 56 megawatt effektavlastning.
Ekstra for akkumulator
– Vi ønsker å belønne de prosjektene som er litt smartere enn de andre. Det er de som installerer akkumulator. Nå har vi nettopp satt inn krav om at de må ha akkumulatorer av en viss størrelse for å få økt støtte, sier hun.
Enova vil også støtte nærvarmeløsninger mellom flere bygg, og gjennomføringstiden er forlenget fordi mange har søkt for tidlig og så blitt forsinket.
– Vi skal ha en gjennomgang i september, og da setter vi sannsynligvis ned støtteandelen på en del teknologier. Cirka hvert halvår vil vi gjøre en vurdering av støttenivået. Derfor lønner det seg å søke når prosjektet er regnet ut, sier Monica Berner.
