VARMEPUMPE: Her er den ene varemepumpa på vei inn i den nye energisentralen til UiS. På bildet ser vi Lars Oftedal som er prosjektleder rør i Teqva.Privat
ENERGI OG MILJØ
Slik skal de redusere energiforbruket med 70 prosent
Statsbygg bygger ny energisentral med brønnpark og varmepumper for Universitetet i Stavanger. Den nye energisentralen skal forsyne alle de gamle byggene som til sammen utgjør 137.000 kvadratmeter.
Energisentralen får to nye væske til vann varmepumper med ammoniakk som kuldemedium. Kapasiteten blir om lag 3.000 kW i kjøling og opp til om lag 2.500 kW i oppvarming. Som spisslast skal de ha tre kondenserende gasskjeler med til sammen 3.300 kilowatt effekt. De skal bruke biogass.
– Vi faser ut gamle elkjeler, gamle gasskjeler og dårlig fungerende varmepumper, sier prosjektleder Andres Klovholt i Statsbygg.
– Vi skal redusere energiforbruket med 70 prosent.
På området hvor energisentralen ligger, bores det til sammen 119 brønner. Hver enkelt brønn blir 300 meter dyp.
Brønnparken vil fungere som et energibatteri. De henter opp energi i vinterhalvåret for oppvarming. Samtidig lagrer de et kjølereservoar, som benyttes til kjøling av byggene i sommerhalvåret.
Når de bruker varmepumpene til kjøling, gir det varme som føres tilbake til brønnene. Denne energien henter de opp igjen påfølgende høst og vinter.
– Energisentralen er beregnet å koste om lag 300 millioner kroner. Vi begynte å bore brønner mai 2023. Anlegget skal levere energi tredje kvartal i år.
ENERGISENTRALEN: Dette er en illustrasjon for hvordan energisentralen blir. Selve energisentralen blir i to etasjer, tredje etasje rommer kontorer og i fjerde etasje blir det undervisning.LINK arkitekter
– Hvordan skal dere greie å spare 70 prosent energi?
– I den nye energisentralen får vi en samlet årsvarmefaktor på 3,4. For hver kilowatt-time vi bruker, får vi 3,4 kilowatt-timer tilbake ved hjelp av brønnparken og varmepumpene, forklarer han.
Alle de gamle byggene på campus er knyttet sammen med vannbåren varme- og kjøledistribusjonssystemer. Byggene varmes stort sett opp med radiatorer.
Nå er det årlige varme- og kjølebehovet beregnet til om lag åtte millioner kilowatt timer. Med det nye anlegget, skal de reduseres ned til 2,5 millioner kilowatt årlig, noe som tilsvarer om lag 70 prosent.
Forskning
Den nye energisentralen skal brukes til forskning og undervisning på Universitetet i Stavanger.
– Vi skal bygge oss opp kunnskap om energiboring og borehullsvarmevekslere, sier Fredrik Skaug Fadnes som er næringsstipendiat ved UiS, Institutt for Energi- og Petroleumsteknologi.
Datainnsamling og databehandling for oppfølging av energisentraler er essensielt for ham, inkludert en del kunstig intelligens. Fadnes er ansatt i Norconsult, og er for tiden næringsstipendiat på universitetet.
For forskning blir det boret semidype brønner ned til 650 meter. Det er for eksempel lagt ned fiberkabler som kan måle temperaturen hele veien ned til bunnen av brønnene.
– Dette er et lærerikt prosjekt for oss. Det sier prosjektsjef Tor Egil Sjursen i Teqva som utfører alt det tekniske arbeidet på bygget.
– Institutt for Energi og Petroleumsteknologi vil spille en viktig rolle i prosjektet, både som brukere av energisentralen for forskning og som samarbeidspartnere i installasjonen av tilleggsutstyr for dette formålet. Dette åpner døren for ny innsikt i hvordan vi kan utnytte geoenergi fra slike brønnparker på en best mulig måte. Vi ser frem til å samarbeid med IEP for å utvide våre kunnskaper på området, avslutter Sjursen.
