Thunes: Befuktning er galskap når verden mangler energi

Befuktning har dukket opp for fullt i den norske debatten det siste halvannet året. Da det viste seg at fuktig luft bremser Covid-19, fikk kampanjen til Stephanie Taylor mange nye støttespillere. Taylor er kjent for sterke påstander om hvordan tørr luft gjør flere syke.

Uenige om befuktning

I vår minnet FHI-direktør Johan Øvrevik om hvordan fukt, muggsopp og luftveisplager er viktige problemer. Øvrevik stilte opp på podkasten Praktisk Proptech og fastslo at det ikke er aktuelt å anbefale befuktning. Og Apurgo-fagansvarlig Irene B. Ytterdal-Larsen advarte mot at fuktig luft for å bremse korona kan føre til legionella i stedet.

Nå har Praktisk Proptech-podkastvertene Martin McGloin og Tommy Hagenes hatt besøk av Jon-Viking Thunes i studio. Bransjeveteran Thunes er seniorrådgiver i Multiconsult og styreleder i Nemitek. Han har en helt annen begrunnelse for hvorfor inneluft ikke bør befuktes:

Energi, ikke bakterier

– Befuktningen tok slutt etter oljekrisen da energi ble dyrere. Det er enormt energikrevende å befukte. Det å bruke enorme mengder energi i den situasjonen som verden er i dag, for å holde 40–50 prosent relativ luftfuktighet gjennom året, det er ikke noe annet enn galskap. Det har ingenting med bærekraft å gjøre, ifølge Thunes.

Han mener at den mikroskopiske helsemessige forbedringen som det ville ført til, overhodet ikke står i stil med energibruken. Thunes viser også til at Norge ikke hadde noen influensabølge i fjor. – Normalt tar influensa livet av i størrelsesorden 1000 mennesker i Norge. Vi har ikke gjort noe med ventilasjonen, men vi har vasket oss på hendene, holdt litt mer avstand og gått med munnbind, peker han på.

Fnøs av proptech

Rundt mikrofonen sammen med proptech-aktivistene McGloin og Hagenes ble Thunes konfrontert med sin egen skepsis til eiendomsteknologien:

– I begynnelsen så fnøs jeg litt. Det hørtes så fancy ut. Selvfølgelig er det en viktig del av fremtiden, men det jeg hadde sleivspark på i starten, er at det nytter ikke å fylle inn med sensorer hvis det ikke finnes en eneste ventil som kan reguleres, sier han.

I dag fnyser han ikke lenger:
– Det er fantastiske muligheter når sensorene blir så billige at du kan plassere dem ut overalt, sier han.

Samtidig er han opptatt av at sensorene må sitte på riktig sted og måle det som du vil måle. Det hjelper ikke å ha en sensor i en avtrekkskanal som viser fantastisk luftkvalitet hvis det sitter ti mennesker i rommet og hoster og harker fordi frisk luft forsvinner ut i kanalen i stedet for å komme ned i rommet.

Høy norsk standard

Som Nemitek-styreleder har Jon-Viking Thunes fulgt med på arbeidet til korona-ekspertgruppen i den europeiske bransjeorganisasjonen Rehva. Der har han lært hvor høy standarden på tekniske installasjoner faktisk er i Norge.

– Det er stor forskjell på Norge og andre land. Når de foreslår noe, så tenker jeg: «Er dette noe nytt?». Vi har mye høyere kvalitet i Norge enn vi er klar over. Da sammenligner jeg med Tyskland, Nederland, Frankrike og Belgia – de store, europeiske landene som er ledende på installasjoner, sier han.