Flere infeksjoner med tørr luft
Tørr luft gjør flere syke og får demente til å miste grepet fortere. På sykehus er det farlig å være, og jo tørrere luft, jo flere er det som får sykehusinfeksjoner.
Stephanie Taylor har kruttsterke meninger. Da hun kom til Oslo i 2018 for å snakke om tørr luft på seminar i regi av Norsk Innemiljøorganisajon og NemiTek, trakk hun og de andre innlederne smekkfullt hus.
Det begynte med kreftsyke barn, forteller hun.
Syke av bygningen
– Vi så at barn døde, men ikke på grunn av hverken kreften eller cellegiftbehandlingen. Det så ut til at de ble syke av selve bygningen.
Dermed gikk den Harvard-utdannede legen tilbake for å utdanne seg mer. Nå kan hun skilte med mastergrad i arkitektur, også.
– Helsetrendene er skremmende. Vi har fantastiske diagnosemetoder, alle slags behandlinger, og likevel er det noe som går galt. I USA er det å bli lagt inn på sykehus, den tredje største årsaken til død. Flere dør av sykehusinfeksjoner enn av hjerte- og karsykdommer, sier Taylor.
Fuktighet viktigst
Hun forteller om en sykehushverdag der den økonomiske tankegangen ikke er helt som i Norge, men der holdningene likevel er ganske like. Energibruken skal ned. Operasjonsstuene skal være kjølige og tørre for å gjøre det lettere å holde dem sterile.
Men hva med menneskene?
Taylor viser til forskning fra et sykehus i Chicago-området. Pasientrom og sykepleierstasjoner ble fulgt gjennom tolv måneder. Trafikk, lys, CO₂, temperatur, håndvask, luftskifte, relativ og absolutt luftfuktighet, lufttrykk og utendørsluft ble målt hele tiden.
– Til slutt hadde vi åtte millioner målinger som vi kunne sammenholde med utviklingen til 300 pasienter. Gjett hva som hang mest sammen med nye infeksjoner hos pasientene? spør hun.
– De fleste tror det er håndvask. Men lav relativ luftfuktighet var det viktigste. 15 prosent av pasientene fikk nye infeksjoner i løpet av sykehusoppholdet, forteller Stephanie Taylor.
Raskere nedover med demente
Hun peker på barn og eldre som de aller mest utsatte. Blant demente eldre går tørr luft direkte på de mentale evnene, viser et annet forskningsprosjekt. Den tørre luften fører til raskere kognitiv svekkelse, som det heter på legespråk. Den henger også sammen med generelt sykere pasienter.
Hva er viktigst – å beskytte bygningene eller å beskytte brukerne?
Stephanie Taylor
– Vi så på infeksjoner, vi så på hvor ofte de falt, vi så på medisinering for psykoser. Samtidig fulgte vi relativ og absolutt fuktighet og temperatur gjennom fire år. Det var spesielt infeksjoner i de øvre luftveiene og i mage- og tarmsystemet som hang sammen med tørr luft, sier Taylor.
Hun snakker om hjernehinnebetennelsesbeltet i Afrika, der utbruddene forsvinner når den tørre sesongen er over og luftfuktigheten passerer 40 prosent. Om hvordan tørr luft stjeler fuktighet der den kan. Om hvordan tørr luft tørker ut hjernen, skader huden og svekker synet. Om hvordan influensavirus svekkes så sant luftfuktigheten ligger mellom 40 og 60 prosent.
Jo tørrere, jo bedre?
– Men for dere som arbeider med bygninger, er det «jo tørrere, jo bedre». Hva er viktigst – å beskytte bygningene eller å beskytte brukerne? utfordrer Stephanie Taylor.
Hun mener også at konsulentene og drifterne har en tendens til å tro at bygningene påvirkes mye mer av fuktighet enn de faktisk gjør.
Dessuten er det penger å spare på fuktigere luft: Da kan temperaturen reduseres fordi det ikke fordamper like mye vann fra huden til dem som er i huset. Taylor presenterer utregninger som viser hvordan et 250-sengers sykehus kan spare flere titalls millioner kroner allerede det første året på å investere i befuktning.
Hun oppfordrer norske bransjefolk til å kartlegge helse og produktivitet i bygningene og se på sammenhengen med luftfuktighet.
– Menneskelivet er en kamp mot tyngdekraft og mot dehydrering, sier hun.
