Fuktigere luft:
Ideelt mot korona – verre for allergi
Inneklimaekspertene fikk rett: Da vinteren kom, spredte koronaviruset seg mer enn noen gang. For å unngå virus skal luftfuktigheten helst være så høy at den gir allergiproblemer.
Det handler om slim, om flimmerhår og om hvor store de små vanndråpene blir.
– Tørr luft kombinert med lav temperatur er kjent for å gjøre virussmitte mulig, skriver professor Akiko Iwasaki og kollegene hennes. De forsker ved det anerkjente Yale-universitetet.
I 2019 beskrev de hvordan lav luftfuktighet er influensavirusenes beste venn. Da Covid-19 dukket opp, ble det raskt klart at det samme gjelder koronaviruset. 27 grader og 65 prosent relativ fuktighet er det beste inneklimaet for å ta knekken på viruset. Det har Dylan H. Morris og kolleger på UCLA i Los Angeles funnet ut, i forskning som er så fersk at den ikke er ferdig vurdert og klar til publisering ennå.
Tre tørre grunner
Avisen The Washington Post oppsummerer funn fra de siste årene og går gjennom tre grunner til at viruset vil ha det tørt:
For det første: Slim i luftrøret og flimmerhår i lungecellene er den første forsvarslinjen som beskytter lungene mot infeksjoner. Seigt slim fanger virus og andre partikler, før flimmerhårene dytter dem oppover igjen slik at de kan svelges i stedet for å ende i lungene. I svelget og videre gjennom fordøyelsessystemet er viruset ufarlig. Men når luften er tørr, blir det mindre slim, og flimmerhårene virker ikke like godt.
For det andre: Tørr luft gjør at de små dråpene som inneholder virus, holder seg lenger i luften. Viruset fester seg til vanndråper som sprer seg når noen puster, snakker eller synger. Jo tørrere luften er, jo fortere fordamper vannet. Og jo mindre partiklene er, jo lengre tid tar det før de faller til bakken, jo lenger svever de gjennom luften og jo dypere ned i lungene kommer de.
For det tredje: Dette er gamle nyheter i oppdatert versjon. Vi vet at koronaviruset svekkes raskest ved nærmere 60 prosent relativ fuktighet. Vi vet ikke hvorfor ennå, men den nye studien som viser dette, føyer seg inn i rekken av studier som viser at fuktig luft tar knekken på virus.
Økte dramatisk
Tyske, indiske, italienske og amerikanske forskere har arbeidet sammen med å se på smittefaren på sykehus og sykehjem. De beskriver hvordan det er kommet stadig nye rapporter om at smitten sprer seg gjennom partikler i luften. Ufiltrert luft som sirkulerer inne på avdelingene, har ført til mange smittede.
Slik spredning er en viktig grunn til at tallet på koronasmittede i Europa økte dramatisk i høst. Folk er innendørs i lengre perioder enn om sommeren, og etter hvert som temperaturene faller, er mange innendørsområder mye dårligere ventilert. Enkle munnbind kan redusere spredningen mye, men ikke hindre den helt, oppsummerer luftforskerne ved Leibniz-instituttet for troposfæreforskning (Tropos) i Leipzig.
40 til 60 prosent
– Som beskyttelse mot spredningen av SARS-CoV-2 i luften i lukkede rom, spesielt i kaldt og tørt vært, anbefaler vi fuktere som holder den relative luftfuktigheten mellom 40 og 60 prosent, sier Tropos-forsker Ajit Ahlawat.
Han råder til å bruke CO₂-målinger for å passe på at ventilasjonsanlegget sørger for nok frisk luft hele tiden. Hvis det ikke går an å ventilere godt nok, anbefaler han luftrensing med hepafilter.
– Tørr luft gir klar bane for luftbårne virus. I tillegg svekker den immunsystemets evne til å beskytte kroppen mot patogener. Verden ville være et sunnere sted hvis alle offentlige bygninger holdt 40 til 60 prosent relativ luftfuktighet innendørs, sier Akiko Iwasaki på Yale.
Advarer mot mugg
Da Norge stengte 12. mars, vakte lege og arkitekt Stephanie Taylor oppsikt med uttalelsene sine på nemitek.no. Hun snakket om hvordan tørr luft gjør flere syke.
Nå advarer hun likevel mot for fuktig luft uten å følge med på konsekvensene. Når varm og fuktig luft møter en kald overflate, blir det kondens, som i sin tur får mugg til å vokse lettere, peker hun på overfor magasinet Forbes. Taylor mener at det ideelle er å komme nærmest mulig 50 prosent relativ fuktighet.
Hun står også bak en kampanje for å få Verdens helseorganisasjon, WHO, til å lage globale retningslinjer for innendørs luftfuktighet.
– Dette er en av faktorene vi ser på, og vi kommer til å fortsette å se på det. Det sier Maria van Kerkhove, epidemiologen som leder koronaarbeidet i WHO, ifølge The Telegraph. Ifølge den britiske avisen har WHO gitt noen råd om idealtemperatur og relativ fuktighet på mellom 50 og 60 prosent.
For mye fukt
Og dermed kolliderer altså koronarådene med de generelle rådene om luftfuktighet. Akkurat som daværende overlege i Arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke svarte på Stephanie Taylors ønske:
– Luften bør leveres tørr og kjølig. Fuktighet i bygninger er koblet til dårlig helse.
«Det anbefales ikke å øke luftfuktigheten med luftfukter i rommet eller luftfukting i ventilasjonsanlegget. Publisert litteratur på området viser at bruk av luftfukter er assosiert med høyere kort- og langtidssykefravær. Det anbefales heller å senke lufttemperaturen for derved indirekte oppnå en høyere luftfuktighet», skriver Folkehelseinstituttet.
WHO ikke for Norge
FHI sier rett ut at anbefalingene fra WHO om ventilasjon ikke er praktisk anvendbare for nordiske forhold. I den anbefalte faglige normen for inneklima fastslår Folkehelseinstituttet at lavere fuktighet enn 40 prosent i oppvarmingssesongen er det viktigste forebyggende tiltaket mot husstøvmidd. Luftrensere har liten effekt for allergikere, ifølge FHI.
Også Astma- og Allergiforbundet sier klart at luftfuktighet på «koronaforebyggende» nivå er for mye av det gode.
– Hold relativ luftfuktighet mellom 20 og 40 prosent i varme oppholdsrom i fyringssesongen, ber forbundet.
Kilder: Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, Biorxiv, The Washington Post, Eurekalert, International Journal of Environmental Research and Public Health, Aerosol and Air Quality Research, 40to60RH, Forbes, The Telegraph, Folkehelseinstituttet, Astma- og Allergiforbundet