I en artikkel på NemiTek.no fra juni i fjor sier Tommy Hagenes i Energy Control at; – nå kan du kaste SD-anlegget. I augustutgaven av bladet Norsk VVS kommenterer Petter Bråthen, teknisk prosjektrådgiver ved OSLOBYGG KF artikkelen, og stiller i tillegg en del gode og viktige spørsmål til utsagn i saken.
Dette er ikke en ny diskusjon i bransjen, men jeg tror det er viktig å først klargjøre hva man skifter ut.
Trond Bersvendsen
SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) er opprinnelig betegnelsen på det administrative og øvre sjiktet i et komplett automasjonsanlegg. I artikkelen fremgår det at hele automatiseringsanlegget er skiftet ut.
Begrep og uttrykk
I NS 3420-YB brukes BAS (Bygningsautomatiseringssystem) om det totale bygningsautomasjonsanlegget. Det internasjonale begrepet BACS (Building Automation Control System) brukes også nå en del i Norge. Se SN/TR 6451 2022 (Terminologi for tekn. bygn.inst.) for begrepsoversikt.
Begrepet SD-anlegg kom sammen med de første MS-DOS-baserte systemene på slutten av 1980-tallet, og er en fellesbetegnelse for sentral visning og styring av automatiseringsanlegget. SD ble ofte tilbudt som et tillegg/opsjon.
Begrepet SD-anlegg vokste i markedet da de første nettverksbaserte anleggene ble introdusert på starten av 1990-tallet. Dagens 3-lagsstruktur (se figur i NS3420-YB) tok også form i denne perioden og vi skilte for første gang mellom; adm.-/server-, automasjon- og felt-nivå. Lagring av data fra sensorer og aktuatorer ble muliggjort i større grad, tyngre trendstudier kunne genereres og brukere kunne lage sine egendefinerte oversikter og avviksrapporter basert på historiske data.
«Internet of Things»
Vi er i 2022 inne i en svært bratt kurve innenfor utvikling og utbredelse av IoT (Internet of Things) i verden. Dette gir store muligheter for å tilføre nye løsninger for sensorteknologi og applikasjoner spesialtilpasset byggets- og brukernes behov.
Slike tilknytninger og datainnsamlinger må ikke forveksles med den lokale prosessdatahåndtering lokalt i bygget, slik som styring av ventilasjonsanlegg, energisentral eller et større areal med romkontroll. Her er vi fortsatt avhengige av frittstående og autonome løsninger. Dette for å sikre rask respons, kontinuerlig drift i (driftskritiske) reguleringssløyfer og prosesser.
Det er ingen grense for hvor mange sensorer (og aktuatorer) man kan installere i et bygg, og vi ser i dag mange bygg med høy tetthet. Kombinasjonen av trådbundne, tråløse og skybaserte sensorer er ikke uvanlig. Vi ser også nå at PoE (Power over Ethernet) via lysleverandører bringer inn nye former for kombisensorer som kan integreres på egne og nye protokoller.
Kan vi kaste ut SD-anlegget?
Før en endelig vurdering bør følgende sentrale spørsmål besvares:
- Er dagens løsning oppgraderbar på programvaresiden (SD-nivå)?
- Er produktene og løsningene støttet lokalt i Norge, slik at support og produktstøtte kan påregnes?
- Ligger det en BACnet sertifisert løsning installert på automatiseringsnivå?
- Støtter løsningen oppdaterte krav til datasikkerhet?
- Er lokale lagrede data tilgjengelig via standard strukturert dataformat (SD-/servernivå?
- Er det muligheter for åpen API (REST) integrasjon på servernivå?
Sett fra et kost- og bærekraftsynspunkt så skal det tunge argumenter til for å skifte ut et system totalt sett. Bygningsautomasjon er en kombinasjon av instrumentering, reguleringsteknikk og datateknologi.
Å «kaste» ut et helt «SD-anlegg» inkludert underliggende system, er i bærekrafts-øyemed ikke særlig forsvarlig.
Trond Bersvendsen
Ombruk og gjenbruk er sentrale begrep i veien mot en mer bærekraftig byggenæring. Instrumenteringen ala sensorer, aktuatorer og kontrollere/undersentraler i forskjellige størrelser kan videreføres.
Data- og programvare (SW)-delen er den enkleste å oppgradere eller skifte ut, uten at dette normalt sett resulterer i en større avfallsdiskusjon. Ser vi på sensoroppgradering isolert sett, så kan eksisterende sensorer for eksempel få ny «innmat», det vil si sensorelement, slik at kabling og kapsling på vegg kan beholdes. Slik kan man foreta en trinnvis oppgradering på en kosteffektiv og bærekraftig måte.
«Bærekraftsbriller»
Å «kaste» ut et helt «SD-anlegg» inkludert underliggende system, er i bærekrafts-øyemed ikke særlig forsvarlig. Da må dette komme som en direkte følge av en tyngre analyse av hva som er installert, og hvilke muligheter dette anlegget har for videreføring.
For å kvalitetssikre kostestimat vedrørende rehab./utskifting, må en leveransebeskrivelse lages, og sendes ut på tilbudskonkurranse.
En styrt utskifting på administrativt BAS-nivå, det vil si server- og adm. nivå er ikke uvanlig, og er en mulighet byggherre ønsker å legge opp til for å sikre konkurranse i markedet og for å kunne ta installerte løsninger videre, uavhengig av førstegangs installasjon.
Ved et eventuelt skifte må det sikres at samme funksjonalitet og datatilgang mellom automasjon- og adm. nivå videreføres. Lisensstruktur og trygghet vedrørende fremtidig oppgraderinger er viktige evalueringspunkt vedrørende valgt SW.
Tilknytter du sensoren via en skybasert løsning så skal man tenke seg godt om før man lar denne inngå i en reguleringssløyfe eller lokal prosess.
Trond Bersvendsen
Nivå på datasikkerhet blir mer og mer viktig jo mer IoT vi knytter til, og krav til jevnlig oppdatering er generelt sett kritisk viktig for å lukke mulige sikkerhetshull. Leverandørens løsning på dette området er også et viktig evalueringspunkt ved ny-innkjøp og oppgraderinger av BAS i dag.
Tekniske krav til instrumentering
Samling av bygningsdata har vært vanlig i BAS siden tidlig 90-tall – i 30 år(!), men omfanget har vokst og bruken av disse dataene er i dag viktigere enn noen gang.
Kvalitet på måler- og sensordata er kritisk viktig og et område som må få et spesielt fokus i tider vi er inne i med høye strømpriser, og behov for å spisse bruken av BAS enda mer mot energieffektiviseringsformål.
Det er fortsatt slik at en kablet sensor er mer stabil og pålitelig enn en trådløs sensor i en prosess. Tilknytter du sensoren via en skybasert løsning så skal man tenke seg godt om før man lar denne inngå i en reguleringssløyfe eller lokal prosess.
Uavhengig av kommunikasjonsform så må sensorer underlegges krav til målenøyaktighet og avvik i enhver leveransebeskrivelse. (ref. NS3420-YB) Her må det også settes krav til kalibreringsmulighet i driftstiden, og produktet må også kunne vise til kalibrering fra fabrikk.
Vi kjenner alle til tommelfinger-regelen; +1 gr. C = 5 prosent forhøyet energiforbruk. Det samme forholdet får vi om vi eksempelvis trinner ned VAV for sent grunnet en CO2 sensor som viser feil verdi. Er sensoren batteridrevet må det også vises til eventuelt avvik i målernøyaktighet ved reduksjon av batterikapasitet.
Riktig kravsetting basert på omfang og kompleksitet løses best via gode og detaljerte krav- og leveransebeskrivelser, også ved behov for oppgradering og utvidelse av anlegg. Vi opplever høye ambisjoner vedrørende implementering av innovative løsninger i nesten alle nye og rehabiliterte bygg, og da må detaljene i konkurransegrunnlaget også leve opp til dette ambisjonsnivået.
Norge er ikke best i klassen vedrørende energieffektivisering, og her må en samlet BAS/Proptech-bransje ta utfordringen, stå sammen og ta (nye) markedsgrep.
Trond Bersvendsen
Proptech og BAS samme sak?
Bygningsteknologi/BAS/SD og Property Technology (Proptech) er i bunn og grunn samme sak, men vi ser en differensiering i markedet hvordan deler eller hele teknologien selges inn og presenteres.
For å sikre gode og fremtidsriktige løsninger, må alle aktører sammenligne «epler mot epler» og konkurrere på likt grunnlag. BAS og Proptech er en del av løsningen for å nå blant annet målsettingen om 13 TWh i ren energieffektivisering. Næringsbygg står for ni av disse.
Bedre utnyttelse og oppgradering av BAS i dagens bygningsmasse har fortsatt et uforløst potensial. BAS installert i løpet av de siste 15-20 år skal i prinsippet blant annet også inneha gode løsninger og moduler for direkte effektstyring og -balansering, som kan løfte effektiviseringen ytterligere.
Byggherrer bør i mye større grad fremover etterspørre slike løsninger hos sin BAS/Proptech leverandør/-partner.
Norge er ikke best i klassen vedrørende energieffektivisering, og her må en samlet BAS/Proptech-bransje ta utfordringen, stå sammen og ta (nye) markedsgrep.
