Energieffektivisering – ikke i rute

Energikrisen i landet har satt opp temperaturen hva energieffektivisering angår. Likevel, med dagens kurs vil vi ikke nå målet om å redusere energibruken i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030, fastslår en fersk SINTEF-rapport.

Faktisk vil energibruken i bygningsmassen med dagens trender øke med 1,5 TWh - dels grunnet uutnyttet bruk av løsninger for energisparing, framgår det av rapporten.

– Smarte tekniske løsninger finnes, men brukes i alt for liten grad. EU satser stort, mens Norge henger etter, konkluderer Nina Holck Sandberg, seniorforsker i SINTEF under sitt innlegg om bord M/S Sandnes under Arendalsuka.

Uforløst potensial

Eksisterende bygg bruker i dag mer enn halvparten av elektrisiteten i Norge. Attpåtil er om lag 90 prosent av byggene som vil påvirke energibruken i årene framover allerede bygd.

– Fordi bygninger har lang levetid, vil dagens bygninger dominere samlet energibruk i bygningsmassen i 2050, og tiltak som gjøres, eller ikke gjøres, påvirker energibruken i lang tid, sier Holck Sandberg.

Energieffektive bygninger bør derfor være en forutsetning. Likevel utløses potensialet i liten grad. Hele 4 av 5 velger bort energieffektiviseringstiltak når de rehabiliterer, Ifølge SINTEF.

– Skal vi få folk til å velge å gjøre de riktige tingene må de økonomiske virkemidlene på plass nå, men dette er ingen liten investering, det er en milliardinvestering. Skal vi gjøre dette løftet trenger vi også flere kvalifiserte hender i Norge, sier OBOS–sjef Daniel Kjørberg Siraj under sitt innlegg.

Gulrot og pisk

I sin rapport fastslår forskerne i SINTEF at det kan frigjøres hele 23 TWh ved innføring av lønnsomme tiltak som etterisolering, solceller og optimal bruk av varmepumpe.

Økningen i interessen for særlig solceller er markant.

Tall fra Enova viser at så langt i år har de delt ut støtte til 2.121 privatpersoner, sameier og borettslag som har søkt støtte for installasjon av solceller. Langt flere enn i hele 2021.

Sammenlagt vil tiltakene som foreslås utgjøre en betydelig andel av landets samlede strømproduksjon.

Hva må til for å nå målet?

– Vi trenger både gulrot og pisk. For nybygg trenger vi strengere krav og oppdatering av eksisterende forskrift. For eksisterende bygg en kombinasjon av veiledning, attraktive støtteordninger og finansieringsløsninger, sier Holck Sandberg.

Kjetil Lund er vassdrags- og energidirektør NVE. Han mener dette ikke skjer raskt nok av seg selv, ei heller kan det framskyndes uten bivirkninger:

– Hadde det eksistert en vei fram uten fare for en bieffekt, hadde vi funnet den allerede, sier han.