– Nå kan du kaste SD-anlegget

Det forteller Tommy Hagenes i selskapet Energy Control.

Sammen med teknologiselskapet Airthings og eier av bygget, Angarde, har de utrustet et 10.000 kvadratmeter stort kontorbygg på Spelhaugen i Bergen, Krokatjønnveien 11C, med 500 sensorer.

– Dette er blant de byggene i verden hvor vi har installert flest Airthings-sensorer, sier Øyvind Birkenes, CEO i Airthings.

En betydelig mengde IoT-sensorer har over lengre til monitorert og samlet data om bygget, disse har nå fått selskap av flere, og sammen har sensorene nå tatt kontroll over styringen av bygget.

– Bygget styres nå helt uten bruk av det eksisterende SD-anlegget. Dette har med andre ord blitt disruptet og parkert, sier Hagenes.

En viktig milepæl

Det hele er mulig takket være en ny styringsmodul Energy Control har utviklet i samarbeid med Airthings, samt en svært teknologiinteressert huseier.

– I styringsmodulen samles alle data fra sensorene. Her defineres blant annet grenseverdier for luftkvalitet, temperatur og tilstedeværelse. Når disse verdiene passeres justerer sensorene seg automatisk, slik at energibruk og inneklima til enhver tid optimaliseres i henhold til det aktuelle behovet, sier Hagenes.

Dette betyr ifølge Hagenes at de endelig har kommet dit de hele tiden har hatt som mål å komme, nemlig at sensorene skal gå fra å være passive datasamlere, til å være aktive styringsenheter.

– Dette har vært viktig for oss fordi det betyr at eksisterende bygg kan ta steget inn i både nåtid og fremtid uten at det koster gårdeierne skjorten. Kostnadene ved å optimalisere og gjøre bygget selvstyrt på denne måten, er nemlig bare på rundt 20 prosent av hva det normalt ville kostet å oppgradere det samme bygget.

– Bygget på Spelhaugen har nemlig blitt selvstyrt for under én million kroner. Skulle gårdeier gjort det samme på tradisjonelt vis snakker vi kostnader på over fire millioner kroner, sier Hagenes.

Den store disrupsjonen har startet

Grepene de har tatt i Krokatjønnveien 11C bidrar til en bedre og mer aktiv styring av bygget. Dette igjen skal bidra til å få ned energibruken og målet er å redusere energikostnadene med cirka 400.000 kroner per år.

– Dersom vi klarer det betyr det at investeringen er nedbetalt på bare vel to år. I tillegg er det gjort på brøkdelen av tiden. En jobb som før tok månedsvis er nå unnagjort på bare noen få uker. Alle som er i næringslivet vet at tid er penger, så her ligger det også betydelige besparelser, sier Hagenes, som mener at svært mange bygg i dag driftes i blinde.

– Sensorene gir gårdeierne innsikt om egne bygg. Denne innsikten kan nå brukes til å styre byggene og slik både bidra til å ta vare på eldre bygg som ellers ville blitt revet. Samtidig bidrar det til at de får et godt inneklima og reduserer energibruken. Tiden er med andre ord moden for at Proptech faktisk styrer byggene og at den store disrupsjonen innenfor næringseiendom har startet, sier Hagenes.

Til en brøkdel av prisen

For gårdeier, Angarde, er prosjektet et resultat av et langsiktig samarbeid med Energy Control. For cirka tre år siden flyttet daværende leietaker ut av bygget. Rådet fra ingeniørene var en rehabilitering til 220 millioner kroner.

– Bygget var bare 20 år gammelt, men i god stand. Vi syntes en så omfattende rehabilitering var et i overkant tungt løft, og tok derfor kontakt med Energy Control for å se om det var noen alternativer. Første steg på reisen ble å sette ut en del sensorer for å sjekke hvordan det faktisk stod til, sier daglig leder i Angarde, Bente Haugsdal.

Resultatet var overraskende. Inneklimaet var egentlig ikke så ille, og med enkle justeringer til et par millioner kroner var det meste på stell. Kontrasten til de 220 forespeilede millionene var stor. Det er de samme sensorene som tre år senere styrer bygget som i dag er helt og holdent sensorstyrt.

– Det har vært en veldig spennende reise. Vi har fått et moderne, sensorstyrt bygg, med godt inneklima og betydelig redusert energibruk. Alt til en brøkdel av prisen av hva det normalt ville kostet oss, sier Haugsdal.