Lærlinger skjønner ikke SD-anlegg

– Jeg savner at vi går inn og godkjenner læreplassene sånn som i gamle dager. Nå har jeg inntrykk av at det er så få læreplasser at fylket bare er glade for at noen melder seg, sier Madsen.

Han er med i prøvenemnda for byggdrifterfaget i Nordland. Til daglig er han teknisk sjef på Bodø lufthavn. Han er levende opptatt av hvor viktig SD-anlegget er for å kunne gjøre jobben godt.

– Viktigste verktøy

– Det er det viktigste verktøyet en byggdrifter har. Og så kan du ikke bruke det? De som får læreplasser, er ikke gode nok til å skjønne hva et SD-anlegg er. Det er vel og bra at de som tar inn lærlinger, gjør det, men de har ikke satt seg inn i hva de skal lære denne lærlingen, ifølge Øystein Madsen.

Han peker på at byggdrifterfaget er ganske nytt ennå.
– En byggdrifter og en vaktmester er ikke det samme. En byggdrifter skal kunne gå inn på SD-anlegget og konkludere med «hva er det jeg ser?», sier han.

Økonomi

Madsen bruker varmepumper som eksempel:

– Jeg snakker med mange byggdriftere som er veldig opptatt av varmepumper og temperatur. Det må de bruke SD-anlegget for å se! Veldig mange har varmepumpe som har fulgt med på elektroleveransen, mens varmesentralen er levert på rørleggerleveransen, oppsummerer han.

Når han ser mange lærlinger som ikke har fått opplæring i slikt, så mener han det skyldes at byggdrifterne ikke er nok med på økonomisiden:

– Når du begynner å regne på hva det koster, ser du at varmepumpen ikke leverer det den skulle. Hvis du lærer deg til å lage dette regnestykket og vise hva du dumper over tak, blir det lettere, sier han.

Trenger regning

Madsen har sitt eget budsjett og regnskap. Han kan gjøre valgene selv. Andre byggdriftere må gå og spørre. Uansett trenger de å kunne det samme regnestykket.

– Faget må pense mer inn på dette. Ikke at de skal bli økonomer, men de må lære seg å regne når strømmen begynner å koste fem kroner kilowattimen. Hva bruker vi? Så begynner noen å sutre fordi vi senker temperaturen – da kan vi vise dem: Her er regnestykket. Vi trenger tidsstyring som slår av ventilasjonen natt og helg – hva sparer vi på det? sier han.

– Jeg har vært på mange bygg der ventilasjonen går døgnet rundt, sommer som vinter. Det er altfor høy temperatur på kontorene, og det er ikke noen senkning jul eller påske. Dette er fordi byggdrifterne ikke har noe budsjett og ikke får være med på å regne på det, ifølge Øystein Madsen.

– Jeg får sikkert mange rørleggerbedrifter på nakken når jeg sier at jeg savner byggdriftere der. De kan ofte koble varme- og kjøleanlegget på ventilasjonsanlegget, men de kan ikke ventilasjonsanlegget. En god byggdrifter tar også litt fra elektro. Når du er byggdrifter, burde du også ha vært gjennom kurset for instruert personell, mener Madsen.

Byggdrifter er butikk

– En god byggdrifter tjener inn sin egen lønn flere ganger. Huseieren skal merke at han ikke har byggdrifter. Huseieren skal ikke ha råd til å kvitte seg med byggdrifteren på et større bygg. Så dyr som strømmen er nå, er det ganske lett å tjene inn sin egen stilling, konstaterer han.

Derfor understreker han også at byggdrifteren må være med helt fra planleggingen, sette i drift anlegget og følge opp i garantitiden.

– Det er ikke bestandig leverandørene kan det helhetlige bildet på kjøling, varme og prosesstyring, sier han.

Forskjellige fagfolk hos forskjellige leverandører gjør hver sin jobb. Da er det byggdrifteren som må vite hva han ser og hva han skal se etter.

– Problemet for byggdrifteren er at når alt går perfekt, så hører du ikke noe. Når du da kan legge frem at du har gjort de og de tiltakene for å spare strøm og hvor mye du har spart på det, så får du nok mer gehør, sier Øystein Madsen.