BYGGDRIFT
Sensortall blir bedre når byggdrifteren hjelper til
Du kan ikke stole rått på data, slår ny forskning fast. Sintef-forsker Tor Sporsem trekker frem norske byggdriftere og CO₂ som eksempel på hvordan sensorene ikke er gode nok alene.
– Data er partiske! erklærer Matthew Jones. Han er professor ved universitetet i Cambridge. Nå har han publisert ny forskning om hvordan alle data har sine begrensninger.
Databegrensninger
Ingen kan måle og samle inn alt. Økonomi og andre hensyn gjør at det ikke går an å velge den ideelle løsningen hele tiden. Og det er vanskelig å vite om dataene faktisk ble samlet inn som ønsket og forventet.
Det er de tre begrensningene som alle datasett har, ifølge den britiske professoren. Men Tor Sporsem vet delvis råd:
– Ifølge ferske funn vi i Sintef har gjort, er det mulig å redusere den tredje av disse feilkildene vesentlig, skriver han i en kronikk på Sintefs og NTNUs egen nettavis Gemini.
Tror på CO₂-tall
Han bruker inneklimasensorer som eksempel. Nærmere bestemt sensorer som måler CO₂-nivået i møterom.
– Mange bedrifter treffer viktige beslutninger basert på slike data, ut fra en antagelse om at opplysningene er en nøyaktig gjenspeiling av virkeligheten. På din arbeidsplass har kanskje en diskusjon om oppgradering av ventilasjonsanlegget blitt avgjort ut fra hva sensormålinger viser, ifølge Sporsem.
Matthew Jones går gjennom flere grunner til at du ikke uten videre kan stole på at de dataene som samles inn, er de samme som du bestilte:
De som lager en spørreundersøkelse, vet ofte ikke hva dataene skal brukes til, og derfor stiller de feil eller upresise spørsmål. Så kan det hende at det dukker opp tekniske feil slik at en sensor ikke måler nøyaktig. Dessuten skjer det kombinasjoner av menneskelige og tekniske feil – for eksempel at den som installerer sensoren, ikke vet hvordan det bør gjøres for at målingene skal bli nøyaktige nok.
Får ikke informasjon
– Men nettopp slike misforståelser lar seg forebygge. En fersk studie vi har gjort av hverdagen til byggdriftere i tre norske eiendomsselskap viser oss hvordan, skriver Tor Sporsem.
Når vaktmesterne fikk vite hvem som skulle ha resultatene, og hva avlesningene skulle brukes til, steg kvaliteten på dataene.
Tor Sporsem
For et år siden fortalte han til nemitek.no hvordan vaktmesteren fortsetter å bruke ringpermen sin selv om bygget er spekket med ny teknologi. En av grunnene er at ingen forklarer dem hva dataene skal brukes til.
Dessuten får de ikke opplæring, og de blir ikke anerkjent som «brukere» av systemene.
Studien som han trekker frem nå, handler om det samme temaet. Den er hentet fra hverdagen til byggdriftere i tre norske eiendomsselskap. Der så forskerne hvor viktig kommunikasjonen er mellom dem som skal bruke måleresultatene og dem som samler inn disse resultatene.
Magefølelsen
– Når vaktmesterne fikk vite hvem som skulle ha resultatene, og hva avlesningene skulle brukes til, steg kvaliteten på dataene.
Årsaken er trolig enkel: Om du kjenner de som skal bruke opplysningene du samler inn, kan du også spørre dem hvorfor innsamlingen gjøres, skriver Sporsem i kronikken.
– Forståelsen dette ga vaktmesterne, gjorde dem i stand til å påse at sensorer i ventilasjonssystemer sto riktig plassert. Samtidig fikk de kunnskap nok til å luke ut mulige feilkilder ved målingene. Problemet er at vaktmesteren er «usynlig» for VVS-ingeniøren som har vært ansvarlig og for salgssjefen som planlegger en ny kampanje.
– Glem ikke at magefølelsen din utgjør en ekspertvurdering bygget på mange års erfaring, oppfordrer Tor Sporsem.
