VENTILASJON
Omluft: «Er nærmest blitt et skjellsord»
Omluft er helt ufarlig, men det er nærmest blitt et skjellsord. – Vi ender opp med høyere luftmengder enn de fleste andre fordi vi er så rike, sier Jon-Viking Thunes.
Trenger vi fire ganger mer luft enn danskene? Faglig leder Thunes i Multiconsult fikk spørsmålet da han var på besøk i podkasten «Praktisk Proptech». Forrige gang den nå nylig avgåtte Nemitek-styrelederen var med, ble resultatet podkastens mest hørte episode noen gang.
– Befuktning er galskap når verden mangler energi, sa han den gangen.
Råd til luft
Og svaret på luftspørsmålet, det er nei.
– Grunnen til at vi ender opp med høyere luftmengder enn de fleste andre, er at vi er så rike. Vi har hatt råd til å bevilge oss den kvaliteten som veldig mange land ikke har, sier han.
– Omluft er nærmest blitt et skjellsord. Men det er ikke farlig, erklærer Jon-Viking Thunes.
Han beskriver hvordan det var veldig fokus på inneklima og innemiljø i 1990-tallet, blant annet på flyktige organiske forbindelser.
Formaldehyd
– Det var da det virkelig ble satt fart på dette med å få vekk en del bygningsmaterialer og en del uheldige komponenter som forurenset innemiljøet vårt. Da ble omluft mer eller mindre bannlyst. I flere år turde vi ikke å bruke roterende gjenvinner, på grunn av den lille lekkasjeluftmengden på to til tre prosent, sier Thunes og forklarer hvordan det ikke går an å få en roterende gjenvinner med 80–90 prosent virkningsgrad uten at du får en bitte liten lekkasje.
– I dag har vi fått vekk alle de materialene som ga fra seg for eksempel formaldehyd. Vi har helt andre krav til maling, overflatebehandling, fugemasser, limmasser og isolasjon, peker han på.
Svømmer i omluft
Jon-Viking Thunes bruker en svømmehall som illustrasjon på at omluft er trygt og bra:
– Der er det to ting du skal ventilere for: De menneskene som er i hallen til enhver tid, og så skal du ventilere bort fuktighet for å beskytte bygningen og skape et levelig miljø med en relativ fuktighet som du kan puste i. Derfor må du tilføre fem–seks ganger så mye luft som det du trenger av friskluft, sier han.
– Normalt i en svømmehall er cirka 20 prosent friskluft og resten omluft. Hvis det hadde vært livsfarlig, ville jeg ikke gått i en svømmehall!
– Omluft er definitivt mulig. Noen behandler det som om vi får kreft av det. Men det er den samme luften som du allerede puster i, sier han.
Hvordan bruke luft?
I neste omgang vil Thunes gjerne ha mer fokus på hvordan luften brukes:
– Én ting er hvor mye luft vi putter inn i rommet. Men hvordan gjør vi det? Vi må sørge for at den luften som vi faktisk tilfører i rommene, blir brukt til å skape et godt innemiljø, sier han.
Et av eksemplene han bruker, er en stor lagerhall med få mennesker og høyt under taket. Da trekker han frem hvordan friskluften bør tilføres nede ved gulvet og at det er umulig å ventilere uten å bruke omluft. Hvis det trengs ventilasjon i det hele tatt.
Andre eksempler: Et rom det det håndteres stoffer som det er greit å slippe å puste inn, eller en industrihall der varme gasser stiger opp. Da tilfører du luften slik at de som står der, står i en friskluftstrøm.
– Ofte ser du plassering av tilluftventiler og avtrekksventiler som gjør at mye av friskluften går rett i avtrekket uten at den har gjort noen jobb i rommet. Hvis 2–3.000 kubikkmeter luft fra et anlegg på 10.000 kubikkmeter i timen går direkte i avtrekket uten å ha vært innom oppholdssonen i rommet, da har du i utgangspunktet 30–40 prosent for høyt energiforbruk, sier Jon-Viking Thunes.
