UFARLIG: Omluft er ikke farlig, konstaterer Jon-Viking Thunes.Øivind Haug / Shutterstock
VENTILASJON
Omluft: «Er nærmest blitt et skjellsord»
Omluft er helt ufarlig, men det er nærmest blitt et skjellsord. – Vi ender opp med høyere luftmengder enn de fleste andre fordi vi er så rike, sier Jon-Viking Thunes.
Trenger vi fire ganger mer luft enn danskene? Faglig leder
Thunes i Multiconsult fikk spørsmålet da han var på besøk i podkasten «Praktisk Proptech». Forrige
gang den nå nylig avgåtte Nemitek-styrelederen var med, ble resultatet podkastens mest hørte episode
noen gang.
– Grunnen til at
vi ender opp med høyere luftmengder enn de fleste andre, er at vi er så rike.
Vi har hatt råd til å bevilge oss den kvaliteten som veldig mange land ikke
har, sier han.
– Omluft er nærmest blitt et skjellsord. Men det er ikke
farlig, erklærer Jon-Viking Thunes.
Han beskriver hvordan det var veldig fokus på inneklima og
innemiljø i 1990-tallet, blant annet på flyktige organiske forbindelser.
– Det var da det virkelig ble satt fart på dette med å få
vekk en del bygningsmaterialer og en del uheldige komponenter som forurenset
innemiljøet vårt. Da ble omluft mer eller mindre bannlyst. I flere år turde vi
ikke å bruke roterende gjenvinner, på grunn av den lille lekkasjeluftmengden på
to til tre prosent, sier Thunes og forklarer hvordan det ikke går an å få en
roterende gjenvinner med 80–90 prosent virkningsgrad uten at du får en bitte
liten lekkasje.
– I dag har vi fått vekk alle de materialene som ga fra
seg for eksempel formaldehyd. Vi har helt andre krav til maling,
overflatebehandling, fugemasser, limmasser og isolasjon, peker han på.
Svømmer i omluft
Jon-Viking Thunes bruker en svømmehall som illustrasjon på
at omluft er trygt og bra:
– Der er det to ting du skal ventilere for: De menneskene
som er i hallen til enhver tid, og så skal du ventilere bort fuktighet for å
beskytte bygningen og skape et levelig miljø med en relativ fuktighet som du
kan puste i. Derfor må du tilføre fem–seks ganger så mye luft som det du
trenger av friskluft, sier han.
– Normalt i en svømmehall er cirka 20 prosent friskluft og
resten omluft. Hvis det hadde vært livsfarlig, ville jeg ikke gått i en
svømmehall!
– Omluft er definitivt mulig. Noen behandler det som om vi
får kreft av det. Men det er den samme luften som du allerede puster i, sier
han.
Hvordan bruke luft?
I neste omgang vil Thunes gjerne ha mer fokus på hvordan
luften brukes:
– Én ting er hvor mye luft vi putter inn i rommet. Men
hvordan gjør vi det? Vi må sørge for at den luften som vi faktisk tilfører i
rommene, blir brukt til å skape et godt innemiljø, sier han.
Et av eksemplene han bruker, er en stor lagerhall med få
mennesker og høyt under taket. Da trekker han frem hvordan friskluften bør
tilføres nede ved gulvet og at det er umulig å ventilere uten å bruke omluft.
Hvis det trengs ventilasjon i det hele tatt.
Andre eksempler: Et rom det det håndteres stoffer som det
er greit å slippe å puste inn, eller en industrihall der varme gasser stiger
opp. Da tilfører du luften slik at de som står der, står i en friskluftstrøm.
– Ofte ser du plassering av tilluftventiler og
avtrekksventiler som gjør at mye av friskluften går rett i avtrekket uten at
den har gjort noen jobb i rommet. Hvis 2–3.000 kubikkmeter luft fra et anlegg på
10.000 kubikkmeter i timen går direkte i avtrekket uten å ha vært innom
oppholdssonen i rommet, da har du i utgangspunktet 30–40 prosent for høyt
energiforbruk, sier Jon-Viking Thunes.