KOMMENTAR

Lei unødvendige klimagassutslipp og installasjonskostnader?

Entreprenører og VVS-rådgivere tar feil valg hver dag. Dette skyldes mangel på informasjon og kunnskap om hva som er klimavennlige løsninger. Hvordan bli best på å bygge klimavennlige VVS-anlegg?

Publisert

Klimagassutslipp fra VVS-installasjoner utgjør så mye som cirka 20 prosent i et nybygg, og ofte 40 prosent eller mer i et rehabiliteringsprosjekt. Derfor er det essensielt at vi i VVS-bransjen tar de riktige valgene hver dag.

Begrep og budskap når ikke frem i bransjen

Budskap om klimagassutslipp presenteres komplisert og teoretisk. Mye av informasjonen og dialogen omhandler EPDer og klimagassregnskap. Dette er begreper som ikke har nådd ut til tyngden av VVS-bransjen.

EPD står for Environmental Product Declaration. Dette er en deklarasjon som forteller hvor mye klimagassutslipp som er forbundet med et produkt, gjennom hele livssyklusen til produktet fra produksjon til gjenvinning. Kort fortalt gir EPD et tall for CO2-utslipp forbundet med et produkt. Lavest mulig utslipp er best for miljøet.

Dersom du summerer alle CO2-utslippene, for alle produktene du har brukt i et prosjekt, har du et klimagassregnskap. Klimagassregnskapet brukes til å sammenligne bygg mot hverandre, eller mot krav til klimagassutslipp eksempelvis i en kontrakt.

Hva må vi gjøre for å bygge klimavennlige VVS-anlegg?

Å bygge mest mulig klimavennlige VVS-anlegg handler ikke om å sette opp komplette klimagassregnskap, eller å skaffe EPD-er for alle produkter. Det tvert imot ganske enkelt.

Det handler om at vi må bruke den kunnskapen som nå er tilgjengelig, når vi velger løsninger og produkter til prosjektene våre.

Kunnskapen kan vi oppsummere i tre enkle regler:

  1. Bruk så få og små nye installasjoner som mulig
  2. Bruk så lette materialer som mulig
  3. Bruk installasjoner som gir så lang levetid som mulig

Dette er regler som i de aller fleste tilfeller også vil gi reduserte installasjonskostnader.

Vi gir noen eksempler.

1. Bruk så få og små nye installasjoner som mulig

Det mest effektive tiltaket man kan gjøre er å redusere omfanget av nye installasjoner så mye som mulig.

Et ventilasjonsanlegg kan bygges med tilluft og avtrekk frem til hvert rom, og det kan installeres VAV-spjeld på både tilluft og avtrekk til alle rom.

Ventilasjonsanlegget kan også bygges med kun tilluft frem til alle rom, overstrømning til sentrale avtrekk, og med VAV-spjeld kun på tilluft til hvert rom.

Disse anleggene vil kunne ha samme funksjonalitet, men det siste anlegget vil ha vesentlig færre løpemeter kanal og vesentlig færre VAV-spjeld. Det siste anlegget vil da ha vesentlig lavere klimagassutslipp.

I bygg legges det ofte opp til fordelingsnett for varme i hver etasje. Dersom fordelingsnettet legges i annenhver etasje, vil antall løpemeter rør nesten halveres. Dette gir vesentlig lavere klimagassutslipp.

Det er dessverre slik at mange entreprenører og VVS-rådgivere overdimensjonerer ventilasjons- og kjøleanlegg. Det er ikke uvanlig at kjølemaskiner ender opp med dobbel effekt av det som er nødvendig. Dette påvirker rør og pumpedimensjoner, i tillegg til størrelsen av ventilasjonsaggregater og kjølemaskiner. Riktig dimensjonerte ventilasjons- og kjøleanlegg vil ha vesentlig lavere klimagassutslipp.

Ombruk har stor betydning for klimagassutslippene. Klimagassutslippene fra demontering, rengjøring og transport brukte ventilasjonskanaler er 96 prosent lavere enn ved bruk av nye ventilasjonskanaler. Det samme gjelder for annet VVS-utstyr, som for eksempel porselen og radiatorer. Dersom dette kan brukes om igjen ved en rehabilitering vil det gi vesentlig lavere klimagassutslipp enn ved innkjøp av nytt utstyr.

Det blir også stadig lettere å få tak i ombrukte byggevarer dersom man skal oppføre et nybygg eller man ikke kan ombruke lokalt på et rehab-prosjekt. I Oslo har man startet ombrukssentralen på Økern, og i Bergen åpnes det en ombrukssentral i Fana. I tillegg har Proptech Innovation i Bergen gående et prosjekt for sirkulære verdikjeder for ventilasjonskanaler, hvor målet er at man skal kunne bestille brukte kanaler direkte fra de vanlige leverandørene.

2. Bruk så lette materialer som mulig

EPD-ene tilgjengelige i dag er entydige på at lette materialer kommer bedre ut enn tunge materialer. Plast er bedre enn aluminium som igjen er bedre enn de tyngre materialene som stål og kobber.

Grafen vist under sammenligner klimagassutslippene fra produksjon av ulike rørmaterialer pr løpemeter rør og ved ulike dimensjoner. Vi ser at for store dimensjoner så er klimgassutslippene fra produksjon av rustfrie rør og støpejernsrør opp mot 5 ganger så høye som utslippene fra plastrør. I henhold til EN 15459-1:2017 så har plastrør 50 år levetid mot 30 år levetid for stålrør. Lenger levetid for plastrør vil øke fordelene ytterligere ved å velge plast.

Det finnes i dag plastrør som kan benyttes for de aller fleste applikasjoner, også for spillvann. Plast må derfor bli førstevalget for alle som vil bygge klimavennlige VVS-installasjoner.

Elektrobransjen sin bruk av tradisjonelle kabelstiger bør også nevnes. Disse kan erstattes av gitterbaner. Slike gitterbaner veier vesentlig mindre og har et klimaavtrykk som er cirka 1/5 sammenlignet med kabelstiger. De har lavere bæreevne, men kan fint benyttes i de fleste applikasjoner. Lavere vekt betyr som regel også enklere montasje på byggeplass.

3. Bruk installasjoner som gir så lang levetid som mulig

Levetid er av vesentlig betydning for klimagassutslippene.

Dersom levetiden til et produkt kan økes fra 20 til 40 år betyr det i praksis en halvering av klimaavtrykket til komponenten gjennom byggets levetid.

Ved å prosjektere anlegg som tilrettelegger for enkel ombygging kan levetiden til installasjonene økes vesentlig. Dette handler ofte om å velge produkter og sammenføyninger som er demonterbare, og produkter som ikke blir raskt utdatert med tanke på kompabilitet med framtidige produkter. Man bør også tilstrebe å prosjektere anlegg som har minimalt behov for ombygging ved endring av planløsning, typisk ved å legge ringledninger i etasjer der det er mulig.

For eksempel sammenføyes Sanipex MT rør ved å utkrage rørenden, så plasseres rørfitting inni røret, og rørfitting festes ved hjelp av en skrumutter. Denne sammenføyningen er reversibel, og rørene er demonterbare og gjenbrukbare. Man kan også bøye rørene i stedet for å bruke egne rørdeler for bend.

Rene plastrør sammenføyes oftest ved å sveise rør og rørdeler sammen. Disse sammenføyningene er ikke reversible, så om rør skal ombrukes må de kappes. Rørdeler er i dette tilfelle ikke ombrukbare. Noen plastrør kan bøyes, andre ikke, så bruk av rørdeler avhenger av produktvalg.

Andre opplagte eksempler er kjølemaskiner og varmepumper med syntetiske kuldemedier. Vi ser at det fremdeles bygges slike anlegg til tross for at denne teknologien er på vei til å bli faset ut. Ved å velge naturlige kuldemedier sikrer man at løsningene kan benyttes også om 20 år.

Vannbehandling i varme- og kjøleanlegg er også viktig for å øke levetiden til radiatorer, ventiler, pumper og andre komponenter. Sedimentering, biofilm og korrosjon ved dårlig eller ikke-eksisterende vannbehandling får store konsekvenser for anleggets levetid og effektivitet. Røranlegg utført i plast har i tillegg til lavere klimagassavtrykk også lengre levetid enn alternativer i stål, rett og slett fordi plast ikke korroderer.

Hva skal byggherren gjøre?

Den første byggherre må gjøre er å fjerne alle utdaterte krav til materialvalg fra beskrivelsestekster. Eksempel på slike tekster er; «Det skal benyttes rør av type støpejern/kobber/stål». Fremover må vi benytte plast i størst mulig grad.

Videre er det viktig at byggherren tar en grundig gjennomgang med tanke på sløsing. Still spørsmålet; Trenger vi virkelig dette?

Dette kan være krav av type; «Det skal leveres ett varmelegeme under hvert vindu». Før var dette gjerne nødvendig for å motvirke kaldras, men med moderne 3-lags vinduer er ikke dette et problem lenger. Slike løsninger er ikke smarte om man vil bygge klimavennlig og kan løse bygget med radiatorer under hvert tredje vindu.

BREEAM er et bra rammeverk for miljøsertifisering av bygg, dersom det blir brukt riktig. Her er god bestiller-kompetanse viktig. Man må unngå bruk av ressurser på tiltak som medfører økt materialbruk og klimaavtrykk, uten å gi byggeier reell merverdi når bygget er overlevert. For eksempel legger emnet «Ene 02 Energimåling» opp til detaljert delmåling av mange flere energiposter enn vanlig, som igjen krever at man installerer veldig mange energimålere rundt i bygget. Dersom byggeier ikke har en plan for hvordan energimåling skal følges opp i driften av bygget vil disse ende opp med å stå ubrukt.

Vi ser også at noen byggherrer legger seg på unødvendig høye inneklima-kvaliteter. Man vil i de fleste tilfeller klare seg helt fint med arbeidstilsynets krav til maksimalt 26 °C innetemperatur. Byggherrer som stiller krav om maksimalt 24 °C i sine lokaler øker både energiforbruket til bygget og dimensjonen på klimainstallasjonene i vesentlig grad. De bør kjenne på klimaskam.

I større konkurranser må det stilles krav til klimagassregnskap, også for de tekniske installasjonene. Vi har kompetansen tilgjengelig både for å stille kravene og for å løse konkurransene, slik at VVS-anleggene blir mest mulig klimavennlige.

Powered by Labrador CMS