LUFTIG: Dette kjøkkenet i Italia skal ha tilført mer enn fire ganger så mye luft som et tilsvarende norsk kjøkken.Georg Mathisen
VENTILASJON
Forlanger fire ganger mer luft enn Norge
MILANO: Det italienske kjøkkenet må ha fire ganger så mye luft som det norske. Ventilasjonskrav bygger slett ikke på forskning, konstaterer inneklimaekspertene.
Det er Wouter Borsboom i den nederlandske forskningsorganisasjonen TNO og Willem de Gids i Ventguide som har gått gjennom ventilasjonskravene i en bolig, rom for rom. Og her er forskjellene store, konstaterer de.
– For å kunne sammenligne, har vi regnet om alle kravene til kubikkdesimeter per sekund, skriver de to. Eller liter i sekundet, om du vil.
I oppholdsrommene opererer noen land med liter i sekundet eller kubikkmeter i timen, andre med antall luftvekslinger i timen. Andre igjen stiller krav per kvadratmeter gulvareal, og et par land setter tallene ut fra hvor mange personer som oppholder seg i rommet. Da blir det vanskelig å sammenligne.
På toalettet er Norge et av landene som krever mest luft, mens de norske luftkravene på badet er midt på treet sammenlignet med andre europeiske land.
Lukt og fukt
– Grunnene til ventilasjonskravene omfatter slikt som lukt fra mennesker, ofte målt som CO₂-konsentrasjon. Det kan dreie seg om fukt fra vasking og koking, om helseeffekter, om formaldehydutslipp, om avgasser fra matlaging, bakterier, virus, symptomer på syke bygg-syndrom eller om radon, ramser Borsboom og de Gids opp.
Og dermed er det ikke vanskelig for dem å slå fast:
– Mange ventilasjonsregler går helt tilbake til tidlig på 1990-tallet. De mangler bred forskning som forklarer grunnen til at det er blitt slik. I stedet er de ofte basert på meningene til eksperter eller på informasjon fra andre standarder, fastslår de to nederlandske ekspertene.
Kjøkkensprik
Aller størst sprik er det på kjøkkenet. I Norge er kravet 10 liter i sekundet – bare Hellas og Polen ligger litt lavere av de over 20 landene som er med i rapporten som Borsboom og de Gids står bak. I Portugal og Italia trengs det til sammenligning henholdsvis 40 og 42 liter i sekundet.
NYTTIG: I en artikkel for Rehva taler de to nederlandske ekspertene kjøkkenhettenes sak.Georg Mathisen
– Eksperter er generelt enige om at hovedgrunnen til kjøkkenkravene er å få ut biproduktene fra matlaging, skriver de to i Rehva European HVAC Journal.
– På toalettet er kravene satt for å forebygge spredning av smitte og lukt. Fuktkontroll driver kravene for baderommet.
Borsboom og de Gids tar til orde for å gå gjennom på nytt hvor mye ventilasjon som egentlig trengs. Da gjelder det å peke ut de forurensende stoffene som fører til helserisiko og så finne den mest effektive måten å kontrollere akkurat disse stoffene på.
– Høy konsentrasjon av et forurensende stoff trenger ikke å indikere noen helserisiko. Deter ikke nok å bare bygge på data om konsentrasjon. Farenivåene varierer mye mellom de forskjellige stoffene, peker de på.
Det beste er å bli kvitt kilden til forurensning. Når det ikke lar seg gjøre, hjelper det å stenge dem inne, for eksempel i en kjøkkenhette. Det er de stoffene som da er igjen, som må tynnes ut med frisk luft.
– Effektiv lokal ventilasjon, slik som en fangsteffektiv hette, er kritisk for å fjerne forurensning fra periodisk høye utslippskilder slik som matlaging, skriver Wouter Borsboom og Willem de Gids
