VENTILASJON
Finnes det én riktig luftmengde for alt?
ULLEVÅL: Hvor mye luft må til for å sikre gode nivåer på både temperatur, fukt, CO₂ og energiregningen? Det finnes ikke noe svar, viser ny forskning.
– Du vil aldri finne én perfekt luftmengde. Den vil trenge regulering, sier Andreas Aamodt. Han er sivilingeniør hos Sintef Community. Aamodt kommer med helt nye tall for luftmengde i flere forskjellige typer leiligheter og situasjoner.
Foreløpig er det snakk om tettbygde strøk:
– Vi ser på nye leiligheter i urban bebyggelse, forteller han.
Ofte blir diskusjoner om nye løsninger helt spesifikke for hvert enkelt rom eller for én enkelt faktor i inneklimaet. Men Aamodt og kollegene hans ser på helheten – både fukt, temperatur, CO₂ og energibruk.
Tek17 tar det meste
Konklusjonen er altså at én luftmengde ikke vil passe alle typer bruk og alle behov. Samtidig håndterer tek17-kravene det aller meste – også det som forskerne kaller tung, eller ekstrem, bruk.
Da er det snakk om at leiligheten er i bruk hele dagen. Seks dusjer i løpet av en dag, klestørk i stuen og matlaging. I tillegg er det fuktgjenvinning ved kondensering i en roterende gjenvinner. Med så mye bruk er det risiko for fuktige forhold i leiligheten.
– Tek17 sikrer mot gjentagende tung og ekstrem belastning, konstaterer Aamodt.
Lukt foran fukt
På et bad kan fast ventilasjon på 72 kubikkmeter i timen ha en tilsvarende effekt mot fukt som tek17 på 54 kubikk med forsering. Effekten av forsering er forholdsvis liten, sier han.
I en stue er risikoen for fukt liten så lenge grunnavtrekket er minst 26 kubikkmeter i timen. Der gjør høye luftmengder at det blir tørt.
– Vi trenger helt klart ventilasjon for å håndtere fukt, men luftmengdene er lave, sier Aamodt. Forurensning, lukt, CO₂ og temperatur er viktigere å tenke på enn fukt.
Tørt med lite bruk
Når en leilighet brukes ekstremt lite i stedet for ekstremt mye, så er det nesten umulig å unngå at det blir for tørt. I forskningen som Sintef gjør, er det snakk om at leiligheten står tom det meste av dagen. Én person sover der uten å gjøre stort annet, og det er ingen fuktgjenvinning i gjenvinneren.
Aamodt understreker at prosjekteringen må ta hensyn til mye mer enn fukt.
– Tørre forhold, støy og energi er uønskede effekter når luftmengdene blir for høye, sier han.
I en liten toromsleilighet på 30 kvadratmeter med normal bruk kan luftmengdene i tek17 passe bra for å hindre høy fukt, for å holde CO₂-mengden nede og for å holde riktig temperatur.
– Men da er løpet kjørt for tørre forhold, sier han.
– Vi har perioder hvor det er under 20 prosent relativ fuktighet. Det kan gi risiko for luftveisirritasjoner, og det kan også gi problemer med parkett som sprekker hvis det varer lenge.
Nødt til å lufte
I den 50 kvadratmeter store leiligheten som forskerne har arbeidet med, er det temperaturproblemene som melder seg først. Da er det bare snakk om internlaster: Her er det brukt mye utvendig solskjerming. Så kommer CO₂, mens fukt er det siste problemet som kommer.
Når belastningen er tung, det vil si fire personer i stua, gir tek17 et vedvarende luftebehov. Tek-kravene klarer heller ikke å holde CO₂-andelen under 1.000 ppm. Her trengs det 150 til 200 kubikkmeter luft i timen for å håndtere CO₂ og temperatur.
– Det er viktig å ha reguleringsmuligheter for å håndtere behovene når det trengs, ifølge Anders Aamodt.
Forskjell på utbyggere
I en leilighet på 70 kvadratmeter viser både simuleringene til forskerne og de praktiske erfaringene fra folk som er intervjuet, at forskriftene ikke holder:
– Inneklimaet i en stue kan være avhengig av hvilken utbygger som har drevet prosjektet. Det er konsekvensen når forskriftene ikke sikrer noe som fører til brukerklager, sier han.
Aamodt viser frem en leilighet der luftskiftet og effektiviteten fra ventilasjonen er mye lavere i stuen enn i resten av leiligheten. Det betyr mye lufting, til og med i februar–mars, som eksempelet er hentet fra.
Ikke fuktproblemer
Konklusjonene så langt i prosjektet er klare: Det er liten fare for fuktproblemer på grunn av ventilasjonen. Du skal ned i veldig lave luftmengder før det er noen risiko. CO₂ og temperatur blir et problem lenge før fuktproblemene kommer.
– Kravet til tilluft i stue bør gjøres tydeligere. Og det største poenget er altså at det er ulike behov som vi må ventilere for, og det finnes ikke én perfekt luftmengde som vil dekke alt. Vi trenger regulering. Luftmengdene til tek er at grunnevntilasjonen er høy, og så forserer vi enda høyere. Men det vi egentlig trenger, er å øke reguleringsrommet, sier Aamodt.
Behovsstyring?
– Spørsmålet er om det snart er på tide å innføre behovsstyring i boliger. Det er mange harde argumenter mot det, men vi må passe på at det ikke bare blir et kostnadsspørsmål. Dette er en diskusjon som det er viktig å ta, og vi er kommet ganske langt på teknologi- og automasjonssiden, sier Andreas Aamodt.
